Karin Andersen (SV): Jeg vil få stille følgende spørsmål til helseministeren:

I Stortingets spørretime 28. januar 1998 sa helseministeren at det kan bli nødvendig å ta opp igjen helseplanarbeidet i helseregion 1 når Stortingets vedtak om at Akershus og Oslo skal tilhøre samme helseregion, gjennomføres. Et helt annet plangrunnlag kan bety helt andre løsninger enn de en nå jobber med. Det kan bety mye bortkastet arbeid i en sak som er vanskelig nok i seg selv.

Ville det ikke være riktig å stille planarbeidet i bero til saken er avklart og en vet hva en skal planlegge for og med?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Regional helseplanlegging ble startet i alle landets helseregioner på midten av 1990-tallet. I alle regioner er det gjennom den regionale helseplanleggingen nedlagt en betydelig innsats i arbeidet med å utvikle strategier og tiltak for å gi befolkningen i regionen et kvalitativt bedre helse- og sykehustilbud. Resultater fra denne planleggingen var også en viktig premiss for St.meld.nr.24 (1996-1997) , Tilgjengelighet og faglighet, og for Stortingets behandling av denne meldingen. Alle helseregionene har nå utarbeidet forslag til regionale helseplaner for sin region. Den politiske behandlingen av planforslagene er imidlertid ikke sluttført i alle regioner.

Det regionale planarbeidet, særlig på Sørøstlandet, står overfor spesielle utfordringer på grunn av den kommende endringen i regioninndelingen. Det er likevel svært viktig at de regionale prosessene ikke stopper opp nå, men at man bygger videre på det gode grunnlaget som er lagt gjennom faggruppenes og helseutvalgenes arbeid hittil. Det samme vil gjelde for hele landet, selv om lovgrunnlaget for et sterkere formalisert regionalt samarbeid ennå ikke er på plass, og utredningen om akutt-tjenestene ved Haga-utvalget ikke er ferdigstilt. Slik sett er det også for de andre regionene en del premisser som vil bli lagt etter hvert.

På Sørøstlandet vil det neppe være alle regionale tiltak som berøres direkte av en endret regioninndeling. I begge de nåværende helseregionene 1 og 2 er det lagt planer for det regionale samarbeidet framover. Jeg er viss på at de regionale helseutvalgene i disse regionene kan velge ut arbeidsoppgaver som det er viktig å løse, og som ikke i sterk grad vil bli påvirket av en endret regioninndeling. Et positivt konkret eksempel er det nylig fattede vedtaket i helseregion 2 om å utrede mulighetene for å opprette et elektivt sykehustilbud innen ortopedi.

Vi arbeider med sikte på en fremleggelse av ny regioninndeling på Sørøstlandet for Stortinget i vårsesjonen for å bidra til en rask avklaring, slik Stortinget har bedt om. Selv om det vil være behov for justeringer i planene etter denne avklaringen, ser jeg det ikke som hensiktsmessig at man legger hele planarbeidet til side.

Karin Andersen (SV): Jeg takker statsråden for svaret. Det var nødvendig å få denne avklaringen, fordi helseministerens svar den 28. januar kunne tyde på at store forandringer kunne komme, og at mye av planarbeidet kunne være bortkastet. Jeg er glad det ikke er slik. Men jeg føler meg fremdeles litt urolig, fordi planarbeidet som nå utføres, heter « Tre fylker - en helsetjeneste », og ikke fem fylker.

Statsråden sier også i sitt svar at det neppe vil være alle tiltak som berøres, og at han er viss på at de regionale helseutvalgene vil velge ut arbeidsoppgaver. Betyr det at departementet ikke har vurdert hvilke oppgaver som kan utredes innenfor det plangrunnlaget man nå har, og hvilke oppgaver som bør stilles i bero?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er fylkeskommunene og de regionale helseutvalgene som nå har ballen når det gjelder planlegging. Den ballen departementet sitter med i øyeblikket, er Stortingets oppdrag om å sørge for at Oslo og Akershus kommer i samme helseregion. Vi har ikke trukket noen endelige konklusjoner om hvordan den nye helseregioninndelingen på Sørøstlandet skal se ut, og dermed er det heller ikke mulig å si helt eksplisitt og konkret hvordan en slik ny regioninndeling vil berøre f.eks funksjonsfordelingen mellom ulike fylkers sykehus og institusjoner. Men det vi vil sørge for, er at denne avklaringen kommer raskt, og at man får belyst de konsekvenser en ny regioninndeling har. De regionale helseutvalg og tilhørende fylkeskommuner må arbeide videre som best de kan, ut fra de premisser som nå foreligger.