Carl I Hagen (Frp): Jeg beklager at det er blitt nødvendig å stille dette spørsmålet til utenriksministeren:

USA er Norges viktigste alliansepartner og garantist for støtte hvis vi trenger det. USA ber nå om vår støtte til å sørge for at Irak følger alle FN-pålegg.

Vil Regjeringen i denne konflikt gi USA full diplomatisk og annen støtte som vi blir anmodet om?

Utenriksminister Knut Vollebæk: Det må være et ufravikelig krav at bindende vedtak i FNs sikkerhetsråd skal etterleves. På norsk side har vi ved en rekke anledninger tatt sterk avstand fra Iraks manglende vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor og samarbeide med FNs spesialkommisjon for Irak, UNSCOM. Etter Regjeringens syn er det viktig at respekten for FNs sikkerhetsråd som garantist for internasjonal fred og sikkerhet, opprettholdes.

Fra norsk side følger vi den aktuelle utviklingen nøye og holder nær kontakt med USA og andre allierte. Alle medlemmene av FNs sikkerhetsråd har tatt til orde for at konflikten skal søkes løst gjennom dialog og med fredelige midler. Det er i alles interesse at alle mulige veier til en diplomatisk løsning på konflikten prøves. Dette støtter vi fullt ut fra norsk side.

De kjemiske, biologiske og andre masseødeleggelsesvåpen som Irak har, er en meget alvorlig trussel både mot landene i regionen og mot verdenssamfunnet for øvrig. Dette kan vi ikke stille oss likegyldig til. Dersom det viser seg at forsøkene på en fredelig løsning ikke fører frem og det skulle komme til en militær aksjon mot Irak, finner Regjeringen ut fra en helhetsvurdering at en slik aksjon kan forsvares innen rammen av Sikkerhetsrådets resolusjoner. Verdenssamfunnet har krav på at irakisk etterlevelse av FNs vedtak sikres.

Spesialkommisjonens arbeid i Irak er et viktig bidrag til å minske faren for ytterligere destabilisering i hele regionen. Den har utført et meget verdifullt arbeid på tross av at Irak gjennom flere år har motarbeidet kommisjonen på alle mulige måter. På bakgrunn av at vi vet at den irakiske ledelse også har brukt kjemiske våpen mot sin egen befolkning, vil Spesialkommisjonens arbeid også kunne ha en positiv virkning for landets egne innbyggere.

Ansvaret for den situasjonen vi nå har, ligger helt og fullt på Irak. Vi håper og tror at landets ledelse vil rette seg etter FNs og verdenssamfunnets krav og gi UNSCOM fullstendig uhindret og betingelsesløs adgang, slik at konflikten kan få en fredelig løsning.

Norge har sammen med en rekke andre land mottatt henvendelse fra USA om støtte til en eventuell felles militær aksjon. Denne henvendelsen er nå til vurdering i Regjeringen. Spørsmålet om et mulig norsk bidrag til en slik operasjon vil bli drøftet med Stortingets organer.

Carl I Hagen (Frp): Jeg takker for et meget tynt, tilbakeholdent, forsiktig og uakseptabelt svar.

Det står i dagens VG på side 22:

Storbritannia har hele tiden stått last og brast med USA, og i de siste dagene er det kommet sterke støtteerklæringer fra andre NATO-land som Tyskland, Canada og Nederland. Nederlenderne har tilbudt USA å stille en fregatt til rådighet.

Det var ikke mulig å høre av utenriksministerens svar at Norge vil støtte USAs bestrebelser. Den eneste gangen utenriksministeren nevnte ordet støtte, var da han sa at man støttet og at det ville være fint og flott hvis det ble en diplomatisk løsning på konflikten. Og han sa « skulle det komme til » en krigssituasjon - som om den kom av seg selv. Der var ikke ett ord om støtte til USA i en situasjon hvor USA fortjener norsk støtte, og hvor det er i norsk langsiktig sikkerhetspolitisk interesse at USA ser på Norge som en god og lojal alliert. Jeg gjentar spørsmålet: Hvorfor kan ikke utenriksministeren si: Norge gir USA full støtte i bestrebelsene på å få Irak til å følge FN-vedtektene?

Utenriksminister Knut Vollebæk: Det norske utenriksdepartement mottok først i går morges henvendelsen fra State Department om støtte til USA. Jeg synes ikke det er veldig sent når vi dagen etter gir et positivt svar tilbake om at vi støtter USAs bestrebelser.

Når det gjelder å finne frem til en diplomatisk løsning, har både president Clinton, forsvarsminister Cohen og utenriksminister Albright understreket det amerikanske ønsket om å finne frem til en diplomatisk løsning. Vi er derfor helt i tråd med amerikansk syn når vi understreker det samme. I tillegg til den politiske støtten som vi har gitt her og nå, har vi også sagt at vi skal vurdere en materiell støtte. Det vil vi gjøre i Regjeringen og i samråd med Stortingets organer. Det trodde jeg var vanlig praksis og noe som representanten satte pris på.