Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til sosialministeren:

I 1997 ble det solgt over 2 millioner flasker rusbrus fra Vinmonopolets ulike utsalg. Til bladet Folket 30. januar 1998 uttaler markedssjef Trond Hellemansen i Vinmonopolet at « det er vår rolle å etterkomme etterspørselen. Vi tar inn det som rører seg i markedet ».

Deler sosialministeren markedssjefens betraktning her, og hvordan lar synet seg eventuelt forene med Vinmonopolets rolle i det edruskapsforebyggende arbeidet?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg forstår fråsegna frå marknadssjefen slik at Vinmonopolet fylgjer dei forskriftene om Vinmonopolets innkjøpsverksemd som er gitt med heimel i alkohollova. Der er det sagt at salet av produkta skal gå føre seg på vanlege forretningsvilkår. Det skal tilpassast etterspurnaden, og det skal sikra likebehandling innanfor alkoholpolitiske rammevilkår. Mi erfaring så langt er at bedrifta kjenner dei alkoholpolitiske rammevilkåra og det alkoholpolitiske ansvaret vi har. Eg vil gjerne streka under at Vinmonopolet har ein viktig funksjon - ikkje berre som alkoholdistributør, men som ein aktør som fungerer avgrensande for det totale alkoholkonsumet, som stimulerer til mindre uheldig alkoholbruk, og som tilbyr alkoholfrie alternativ.

I høve til rusbrus er det etter mi meining naudsynt å freista å finna tiltak som får innverknad både på sal frå Vinmonopolet til forbrukar og skjenking av rusbrus som ein skjenkestad har kjøpt frå ein grossist.

Eg vil særleg peika på at undersøkingar om bruken av rusbrus som er utført m.a. av Statens institutt for alkohol- og narkotikaforsking, viser at rusbrus fyrst og fremst vert drukke på skjenkestader. Dei tala som ligg føre, fortel med andre ord at rusbrus ser ut til å vera ein « utedrikk ».

Det er elles med glede eg konstaterer at salet av rusbrus som kan seljast i daglegvarehandelen, altså ølbasert rusbrus, er kraftig redusert. Det skjer m.a. som resultat av eit friviljug samarbeid med daglegvarebransjen. Og det skjer gjennom at fleire produsentar får stansa produksjonen av alkoholpolitiske grunnar. Hardanger Bryggeri, deleigd av staten gjennom Arcus AS, stansa produksjonen kort tid før jul.

Som eg alt har mint om her i dag, tek Regjeringa sikte på å leggja fram ein handlingsplan for redusert rusmiddelbruk i løpet av våren 1998. I arbeidet med denne planen har eg til vurdering ulike tiltak for å avgrensa sal og skjenking av rusbrus.

Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg er langt mer fornøyd med det svaret jeg fikk fra statsråden enn det svaret Hellemansen gav.

Man får jo inntrykk av, også fra et tidligere spørsmål her, at man nærmest betrakter alkohol som om det skulle være surstoff eller H2O, og at satsapparater spiller den rolle som baking av barkebrød gjorde under krigen. Jeg er glad for at statsråden gang på gang signaliserer at hun har en annen innfallsvinkel enn det som enkelte representanter har tilkjennegitt.

Mitt tilleggsspørsmål til statsråden er: Ser statsråden det betenkelige i at hvis man virkelig skulle få tilgang til vinmonopol i alle landets kommuner, vil nettopp den gruppen som er målgruppen for rusbrusen, nemlig ungdom - kanskje spesielt unge jenter - få et konsum som over tid vil medføre at vi får et større drikkemønster generelt i den norske befolkning?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg registrerer med glede at det er fleire parti som er opptekne av å redusera tilgjenget på alkohol, for dermed igjen å redusera rusmiddelbruken, på grunn av dei skadeverknadene som me ser i samfunnet som fylgje av rusmiddelbruk.

I innlegget mitt streka eg under Vinmonopolets alkoholpolitiske rolle og det faktum at Vinmonopolet skal ha som funksjon å vera avgrensande i høve til tilgjenget. Derfor deler eg òg representanten Ballos vurderingar. Eg trur ikkje at det ville vera korkje heldig eller ynskjeleg med vinmonopol i alle landets kommunar - særleg ikkje med tanke på gruppa ungdom.