Harald Tom Nesvik (Frp): Jeg vil gjerne få stille følgende spørsmål til fiskeriministeren:

« I 1997 vart det under fritt fiske fisket 48.000 tonn hyse. Norges Fiskarlag tilrådde maksimalkvote på 350 tonn pr. båt for 1998. Reguleringsrådet tilrådde 250 tonn pr. båt. Departementet har vedtatt en maksimal kvote pr. båt og en totalkvote på 43.000 tonn.

Hva er begrunnelsen for at departementet ikke følger opp tilrådningen fra Reguleringsrådet, Fiskarlaget? »

Statsråd Peter Angelsen: Norsk totalkvote på hyse nord for 62 grader N er redusert fra 109.000 tonn i 1997 til 71.000 tonn i 1998. I 1997 var det på bakgrunn av den høye hysekvoten ikke nødvendig å regulere det konvensjonelle fisket. Ved fritt fiske gjennom hele året ble det fisket ca 50.000 tonn hyse. Årets hysekvote for den konvensjonelle flåten på i overkant av 43.000 tonn nødvendiggjør dermed begrensninger i fisket i størrelsesorden 7.000 tonn.

I reguleringen av fisket etter hyse i 1998 valgte Fiskeridepartementet å innføre maksimalkvote på 200 tonn i tillegg til en periodisering for å sikre hysefiske også i andre halvår. Ser en på utviklingen i hysefisket og fangsttallene for 1996 og 1997, ser en at en maksimalkvote på 200 tonn er i største laget for å sikre at fisket holdes åpent fram til periodiseringsdatoene. Økte maksimalkvoter fører til at fisket stopper når periodekvantumet er oppfisket, og en kan dermed få lange perioder med stopp i fisket.

Avveiingen av å begrense fisket ved hjelp av perioder med stopp i fisket i forhold til å sette maksimalkvoter som kan begrense fisketakten, må også ses i et ressursperspektiv. Ved stopp i fisket går fartøyene over til bifangstfiske. Et slikt fiske viser seg svært ofte å være vanskelig å gjennomføre innenfor den bifangstprosenten som er fastsatt, og vi kan dermed bli tvunget til å øke bifangstprosenten for i det hele tatt å ha mulighet til å holde fisket åpent. Konsekvensen blir da svært ofte et overfiske av totalkvoten.

Fiskeridepartementet har derfor valgt å fastsette en lavere maksimalkvote enn tilrådingen fra Reguleringsrådet, slik at kvotebelastningen ved lavere hysekvote spres på flere, og av hensyn til at hysefisket kan gjennomføres innenfor fastsatt totalkvote uten lange stopperioder.

Det er også lagt vekt på at hysefisket er en viktig ressurs for fiskeindustrien i Finnmark og for de fiskefartøyene som tradisjonelt deltar i dette fisket.

Vi vil imidlertid følge det konvensjonelle hysefisket nøye for å se om det i løpet av året blir rom for å øke maksimalkvotene.

Harald Tom Nesvik (Frp): Problemet med det som departementet nå har gjort, er at dette vil gå ut over de mest effektive båtene innenfor fisket, og da dessverre gjerne banklineflåten. Denne gruppen har stort sett fisket gjennom hele året, bl.a også innenfor vinterfisket. Da foregår det til havs, og dermed er det ikke i konflikt med kystflåten. Men spørsmålet mitt er: Hva er vitsen med et reguleringsråd hvis man stadig vekk skal overprøve det? I forbindelse med det forrige spørsmålet som jeg hadde oppe, valgte departementet å ikke følge Reguleringsrådets tilråding. Det samme skjer i denne saken. Når vil fiskeriministeren begynne å ta dette rådet på alvor?

Statsråd Peter Angelsen: Det er slik at Fiskeridepartementet først setter i verk reguleringer når det er nødvendig på grunn av bestandssituasjonen. Tilrådingen fra forskerne om fangst i 1998 gikk ut på en betydelig reduksjon i forhold til foregående år. Departementets hensikt er å forsøke å fordele de fiskekvoter man har, på de aktørene som normalt deltar i det fisket. Vi må også se på hvordan fisket kan foregå på en rasjonell måte og på en måte som er tilpasset industrien i landet. Vi la alle disse hensyn til grunn da vi fastsatte reguleringsforskriftene både for hyse og for de andre artene.

Når det gjelder spørsmålet om å følge Reguleringsrådets råd, er det slik at Reguleringsrådet gir et råd til departementet, men departementet har plikt til å vurdere om rådet har tatt hensyn til alle forhold innenfor reguleringen. I hovedsak har man fulgt Reguleringsrådet, men ikke alltid.

Harald Tom Nesvik (Frp): Jeg kan dessverre ikke si meg fornøyd med de svarene jeg har fått på spørsmålene jeg har stilt fiskeriministeren. Det virker som om han - i hvert fall i dette tilfellet - er mer opptatt av å beholde og verne om fiskeindustrien i Finnmark og tilførslene der enn av å få en lønnsom fiskerinæring. Dette mener jeg er en gal utvikling. Vi må nå begynne å satse på de båtene som kan drive lønnsomt og effektivt i disse fiskeriene.

Jeg håper at fiskeriministeren vil ta dette med seg tilbake. Jeg håper også at han vil begynne å lytte litt nøyere og følge rådene fra Reguleringsrådet.

Statsråd Peter Angelsen: Nå er det slik at lønnsomheten i fisket selvfølgelig er avhengig av hvordan kvotene blir fordelt. Og med den gjennomreguleringen man har i fiskeriene i dag, kan man vel si at lønnsomheten i de forskjellige flåtegruppene vil vise om kvotene er riktig og rettferdig fordelt.

Som jeg sa innledningsvis, og også i tilknytning til de øvrige spørsmål som har vært reist her, viser lønnsomhetsundersøkelsen fra Budsjettnemnda at nettopp ringnotgruppen og autolinegruppen er blant de gruppene som har best lønnsomhet. Og med bakgrunn i at disse har fått tildelt kvoter, og at kystgruppen, som kanskje har dårligst lønnsomhet, også har begrensninger i fisket gjennom kvoter, kan jeg ikke se at det er riktig, som det insinueres og fremholdes her, at det er en urettferdig fordeling av kvotene i forhold til autolinegruppen.

Når det så gjelder hysa, vil jeg bare gjøre oppmerksom på at den er en av de viktigste ressursene både for kystflåten og for fiskeindustrien i Finnmark. Det plikter departementet å ta hensyn til.

Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål nr. 1.