Harald Tom Nesvik (Frp): Jeg vil få lov å stille følgende spørsmål til fiskeriministeren:

Jeg viser til vedtak i landsstyret i Norges Fiskarlag om 12,4 % gruppeavsetning av kvoten til konvensjonelle fartøy i totalfiske. Reguleringsrådet tilrådde det samme. Departementet har ved tildeling for 1998 senket dette til 11,9 %.

Hva er begrunnelsen for dette?

Statsråd Peter Angelsen: Da fartøykvoteordningen på bakgrunn av lave torskekvoter ble innført i 1990, ble alle konvensjonelle fartøy regulert med garanterte fartøykvoter. Etter hvert som torskekvoten igjen økte, var det naturlig å gå over til en friere tilpassing for den konvensjonelle flåten.

Banklineflåten over 28 meter har et driftsmønster der større deler av torskekvoten tas senere på året enn den øvrige del av den konvensjonelle flåten. Gruppen har også store kvotemuligheter i andre lands økonomiske soner. Disse fartøyene er derfor best tjent med garanterte kvoter. Det ivaretar hensynet til banklineflåtens driftsmønster, samtidig som det sikrer banklinefartøyene mot at kvoten blir oppfisket tidligere på året, slik en maksimalkvote kan bli.

Dette var bakgrunnen for at Fiskeridepartementet bestemte at den konvensjonelle flåten skulle splittes i fartøy over og under 28 meter, dvs. 90 fot, med virkning fra 1. januar 1994. Dette åpnet for forskjellige reguleringsformer i de ulike gruppene, med overregulert maksimalkvote for fartøy under 28 meter og med garanterte fartøykvoter for fartøy over 28 meter.

Spørsmålet om hvor stor del av kvoten som skulle tilfalle den utskilte gruppen over 28 meter, ble aktuelt med endret reguleringsform. Historisk fangststatistikk viser at gruppen i perioden 1977 til 1992 tok en gjennomsnittlig andel av landet kvantum på 10,1 %. Legger en til grunn tiårsperioden 1982 - 1992, vil gjennomsnittlig andel være på 12,8 %, mens gjennomsnittlig andel vil være på 14,7 % dersom en legger til grunn femårsperioden fra 1988 til 1992. Med andre ord har det foregått en betydelig økning i kvoteandelen for denne gruppen, en økning som selvsagt har medført reduserte kvoter for andre.

Fiskeridepartementet bestemte at gruppen over 28 meter skulle få 27.000 tonn torsk i 1994, noe som tilsvarte 12,4 % av kvoten til konvensjonelle fartøy. For 1995 opprettholdt departementet tildelingen av 27.000 tonn til gruppen, som tilsvarte 11,9 % av tildelingen til den konvensjonelle gruppen sett under ett. Andelen på 11,9 % er siden blitt opprettholdt.

Gruppen over 28 meter har imidlertid fått overføring av torsk fra gruppen under 28 meter dersom det har vært grunnlag for det. I 1995 fikk gruppen etter en slik overføring totalt tildelt 15,7 % av den konvensjonelle gruppens kvantum, i 1996 14,1 % og i 1997 13,8 %.

For Fiskeridepartementet har det hele tiden vært ønskelig å se denne gruppens torsketildeling opp mot de kvoter gruppen har i andre fiskerier. Gruppen er godt egnet til å ta kvoter som vi gjennom forhandlinger bytter til oss fra andre land. Dette gjelder både i EU-farvann og i farvann rundt Grønland og Færøyene - kvoter som en i hovedsak har byttet til seg mot torsk fra Barentshavet.

Samlet sett har denne gruppen, som i stor grad består av moderne banklinefartøy, gode driftsmuligheter. Interessen for nybygg i denne gruppen viser også at gruppens lønnsomhet er god.

Kirsti Kolle Grøndahl hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Harald Tom Nesvik (Frp): I innstillingen til Stortinget om struktur- og reguleringspolitikken overfor fiskeflåten fra 1992 ble det sagt at det er sterkt behov for å etablere nøkler for en langsiktig fordeling av totalkvotene mellom kyst- og havfiskeflåten, og på denne måten legge forholdene bedre til rette for mest mulig stabile rammevilkår for utøverne i fisket. Jeg tør minne fiskeriminister Peter Angelsen på at han var en av dem som var med på dette vedtaket. Da er det jo underlig at man får det svaret som man får.

Jeg vil be fiskeriministeren redegjøre for hvorfor man har forandret standpunkt fra 1992.

Statsråd Peter Angelsen: Statsråden har ikke forandret standpunkt fra 1992. Det statsråden er pålagt i henhold til saltvannsfiskeloven, er å se på det totale fangstgrunnlag de enkelte gruppene har ved fordeling av kvotene. Som jeg nevnte, overføres det store kvoter fra Barentshavet - ca 80.000 tonn - fra Norge til tredjeland, hvor vi får igjen kvoter i EU-soner og i soner ved Grønland og Færøyene, og som i hovedsak blir utnyttet av den gruppen som det her er snakk om. I tillegg er torskekvotene i Nordsjøen for inneværende år økende.

Samlet sett har vi således fulgt den fordelingsnøkkelen som var gjeldende i 1992, og faktisk gått utover den. I tillegg har gruppen fått fangstmuligheter i andre soner som gir et godt driftsgrunnlag.

Harald Tom Nesvik (Frp): Vi er vel alle klar over hvor de forskjellige fartøygruppene i stor utstrekning hører til. Fartøy over 28 meter har helt klart den største tilhørigheten langt nedover på Vestlandet. Fartøy under 28 meter har i veldig stor grad tilhørighet i Nord-Norge, og da gjerne i fiskeriministerens eget hjemfylke.

Jeg vil stille følgende spørsmål - som også Lodve Solholm har tatt opp tidligere: Er ikke fiskeriministeren redd for at man nå får en skikkelig nord-sør-konflikt innenfor fiskeriene? Det er det man legger opp til gang etter gang, som det her vises til.

Statsråd Peter Angelsen: Jeg vil bestemt avvise det som ligger i spørsmålet fra Nesvik - at man her har foretatt en omfordeling. Her er det en endring i forhold til Norges Fiskarlags vedtak fra 12,4 % til 11,9 %, og det er jo lite dramatikk i det. Hvis man ser det i sammenheng med de andre driftsmulighetene denne fartøygruppen har, må man stille seg spørsmålet: Er det slik at fiskerne fra Møre starter en nord-sør-krig på grunn av den prosenten? Som jeg har redegjort for i mitt første svar, har denne gruppen faktisk fått økt sin andel av torskekvoten - og det på bekostning av kystgruppen - i perioden etter at reguleringene kom inn i torskefiskeriene i 1977. Så jeg skjønner ikke problemstillingen. Fra departementets side har vi ikke startet noen krig. Jeg har ikke hørt noen fra nord som har startet noen krig mot sør. Hvis fiskerne på Møre vil starte en krig mellom nord og sør, kan ikke statsråden gjøre noe med det, dessverre.