Lodve Solholm (Frp): Eg tillèt meg å stille følgjande spørsmål til fiskeriministeren:

I 1997 vart det gjort ei omfordeling for torsk innan fartøygruppe for dei over 28 m med konvensjonelle reiskapar. Omfordelinga kom svært seint. Det vart ikkje gjort ei refordeling av kvotane for dei under 28 m. Frå fiskarhald vert det hevda at dette har fått som fylgje at totalkvoten ikkje vart oppfiska.

Kan fiskeriministeren love at vi får ei refordeling i 1998, og at ei refordeling og ei eventuell omfordeling kjem så tidleg at ein kan fiske opp totalkvoten?

Statsråd Peter Angelsen: Torskekvoten i 1997 var på hele 399.000 tonn, mot årets kvote på 313.000 tonn. Den høye torskekvoten og torskefiskets utvikling gjorde at Fiskeridepartementet innførte fritt fiske for den konvensjonelle flåten under 28 meter fra 16. april 1997. Ingen fartøyer under 28 meter ble i 1997 begrenset i sitt fiske etter torsk nord for 62. breddegrad.

Dersom utviklingen i fisket for gruppen under 28 meter viser at gruppen ikke klarer å fiske tildelte gruppekvote, skapes det grunnlag for å vurdere en overføring til andre grupper. Dette har vært tilfellet de tre siste år i torskefisket. I 1995 ble det til sammen overført 8.500 tonn til gruppen over 28 meter og 8.500 tonn til trålgruppen. I 1996 og 1997 ble det begge år tilsvarende overført 5.000 tonn til gruppen over 28 meter. Refordelingen innen 1997 skjedde 7. oktober, altså ca én måned tidligere enn tilsvarende overføring i 1996.

Endelig oversikt over oppfisket kvantum innenfor de forskjellige gruppene i 1997 foreligger ikke ennå, men det ser ut til at den konvensjonelle gruppen over 28 meter har tatt sitt tildelte kvantum, mens det for kystflåten gjenstod ca 10.000 tonn ved årets slutt.

Størrelsen på torskekvoten i 1997, sett i forhold til tilgjengeligheten, var årsaken til at den konvensjonelle fartøygruppen ikke klarte å ta tildelt kvantum det året.

Den usikkerhet som oppstod utover høsten om bestandssituasjonen for torsk, gjorde at jeg valgte ikke å overføre kvote fra konvensjonelle fartøyer til trålere, slik det ble gjort i 1995, og det ble faktisk et signal fra fiskeridirektøren.

I denne vurderingen var det også lagt til grunn at den dårlige tilgjengeligheten av torsk i hele Barentshavet førte til at heller ikke de russiske fiskerne ville fange kvotene sine. Vi fikk også mot slutten av året bekreftet at heller ikke EU-kvoten ville bli oppfisket.

Jeg mener derfor at det ut fra bestandshensyn var en riktig beslutning som også kan skape grunnlag for en bedre tilstand for torskebestanden. Fiskeridepartementet vil løpende følge utviklingen i torskefisket i 1998 og søke å regulere fisket på en slik måte at kvotene kan tas innenfor de tildelte grupper. Dersom utviklingen i fisket tilsier at gruppen under 28 meter ikke vil klare å ta hele sin tildelte gruppekvote, vil departementet vurdere om og i tilfelle når det eventuelt skal overføres torsk fra gruppen under 28 meter til andre grupper. Men det kan selvsagt ikke skje før man har en sikker oversikt over utviklingen i fisket.

Lodve Solholm (Frp): Eg kan seie det slik at eg er meir nøgd med dette svaret enn eg var med svaret på mitt førre spørsmål.

Eg skal ikkje dvele lenger ved den avgjerda som blei teken i 1997, eg berre konstaterer at totalkvoten ikkje blei oppfiska. Og det er synd når ein veit at desse næringane, med dei tronge kåra dei har, har problem med å få det til å gå i hop økonomisk.

Mitt spørsmål må då igjen bli om statsråden no vil prøve å kome med prognosar så tidleg at det er mogleg for fiskeflåten å planlegge, eventuelt kome i gang. Det vil jo vere uklokt om ein såpass stor del av kvoten blir ståande igjen også i 1998, når ein frå forskarhald også tilrår at det kan takast opp ekstra tonn torsk. Altså: Er det mogleg at ein kan gå noko tidlegare ut med dette på haustparten, slik at fiskarane får meir langsiktig tryggleik i si næring?

Statsråd Peter Angelsen: La meg bare understreke at 1997 kan ses som et helt spesielt år for torsken i reguleringssammenheng. Vi hadde rekordstore kvoter, og forskerne gikk våren 1997 faktisk ut med advarsler når det gjaldt utviklingen i torskebestanden, og mente de hadde lagt seg på et for høyt nivå høsten 1996. Så det var det grunnleggende ved den behandlingen man hadde høsten 1997.

Når det er sagt, må jeg også si at det ikke er så enkelt å komme tidlig på året med prognoser for hvorledes fisket vil utvikle seg de siste månedene i løpet av året. En refordeling må derfor nødvendigvis skje i sluttmånedene på høsten, og den må ses i sammenheng med hvor stort restkvantum som står på de enkelte gruppene. Men vi legger selvfølgelig i departementet opp til at vi skal følge utviklingen så nøye at vi skal ha muligheter til å ta den tilrådde kvoten. Men, som sagt, for fjoråret var det faktisk tilrådd fra forskerne at man ikke burde ta kvoten.

Lodve Solholm (Frp): Eg registrerer at det er ei positiv haldning hos statsråden no til å vere litt meir fleksibel. Vi snakkar ikkje her om månader, men om veker. Det er poenget her.

Men ut frå det første svaret til statsråden og det han no sa om at forskarane allereie tidleg i 1997 kom til at kvoten kanskje var for stor, blir mitt spørsmål: Kvifor tillèt ein då fritt fiske for båtar på under 28 meter når det opplagt var ein for stor kvote i forhold til den bestanden ein såg tidleg våren 1997?

Statsråd Peter Angelsen: Det er jo slik at torsken forvaltes i fellesskap mellom Norge og Russland i Den norsk-russiske fiskerikommisjonen. De tilrådingene som blir gitt for fisket, skal skje gjennom Det internasjonale råd for havforskning, ICES. Og det forelå ikke materiale som gav grunnlag for å ta opp saken i Den norsk-russiske fiskerikommisjonen eller fremme saken på nytt for ICES. Det som kom av signaler fra forskerne, kom i forbindelse med det forskningstoktet de hadde på vårparten 1997, som gav indikasjoner på at tilstanden i torskebestanden ikke var som de hadde beregnet på høsten. Derfor hadde ikke norske myndigheter grunnlag for å ta en ny prosedyre med russiske myndigheter eller fremme saken for ICES igjen. Slikt materiale forelå ikke da.