Lodve Solholm (Frp): Eg vil stille fiskeriministeren følgjande spørsmål:

I 1994 gjorde landsmøtet i Norges Fiskarlag eit vedtak som var eit kompromiss om deling av kvotane for norsk vårgytande sild for dei ymse fartøygruppene. Departementet si fordeling for 1998 er eit avvik frå dette kompromissvedtaket.

Kva er grunngjevinga for dette avviket?

Statsråd Peter Angelsen: Det spørsmålet representanten Solholm har tatt opp, krever et omfattende svar. Vi har forsøkt å korte svaret ned til under 3 minutter, men det er mulig at det blir en liten overskridelse. Jeg håper at presidenten gir tillatelse til det.

Presidenten: Det er i orden.

Statsråd Peter Angelsen: I årets reguleringsopplegg for norsk vårgytende sild valgte jeg å unnta et prosentvis meget lite kvantum på 20.000 tonn fra den vanlige gruppefordelingen på i alt 741.000 tonn. Dette kvantumet skal fordeles senere, med det siktemål å sikre produksjon i sildemelindustrien i Nord-Norge i høst. Jeg har allerede invitert Norges Fiskarlag og Norges Sildesalgslag til å delta i en nærmere drøfting om fordelingen på grupper. Fra departementets side ønsker jeg i den forbindelse også å se på i en bredere sammenheng hvordan fangst og levering er fordelt mellom grupper og regioner innenfor den pelagiske sektoren. Men reguleringene gir en klar forfordeling, fartøy med ringnotkonsesjon får mer i forhold til de øvrige gruppene i fisket etter norsk vårgytende sild.

I 1994 fattet, som nevnt av representanten Solholm, Norges Fiskarlag et landsmøtevedtak om hvordan ressursene skal fordeles mellom fartøygruppene. Dette vedtaket har siden stort sett vært fulgt av myndighetene når kvotene har blitt fordelt mellom de ulike fartøygruppene ved de årlige reguleringene av fisket.

Vedtaket fra Fiskarlagets landsmøte i 1994 oppfattes av meg som en tilråding fra næringens viktigste organisasjon - en organisasjon fiskerimyndighetene har tradisjon for å ha et nært og godt forhold til - om hvordan en bør fordele kvotene mellom fartøygruppene. Sjøl om fiskerimyndighetene i de aller fleste sammenhenger og ved de aller fleste vedtak stort sett er på linje med anbefalingene fra næringen og næringens organisasjoner, kan det ikke betraktes som oppsiktsvekkende om Fiskeridepartementet fra tid til annen velger å se bort fra elementer i denne tilrådingen.

Det må tvert imot anses som oppsiktsvekkende om landets faglige og politiske myndigheter ikke utøvet den rett og plikt man har til å fordele samfunnsressursen fisk. Dette må gjøres på en måte som samsvarer med politiske målsettinger, og som er i tråd med de lover som gjelder for reguleringene av våre fiskerier.

For øvrig er det heller ikke nytt at vi innenfor enkelte fiskerier setter av bufferkvoter for senere fordeling. Så langt er det ikke besluttet fordeling av de 20.000 tonn sild som innebærer avvik i forhold til landsmøtevedtaket.

I landsmøtevedtaket fra 1994 understrekes det at ressursforvaltingen må ha som hensikt å gi et optimalt langtidsutbytte av de fornybare ressursene slik at de fortsatt kan danne grunnlag for bosetting og sysselsetting langs kysten. Landsmøtet ser det også som en forutsetning for en optimal ressursutnyttelse at Norge har en differensiert flåte.

Dette er formuleringer som det er tverrpolitisk enighet om, og som kunne ha stått som målsettinger for alle norske regjeringer de senere år.

Det at forutsetningene i ressursgrunnlaget, prisutviklingen og balansen mellom gruppene kan ha endret seg, medfører at den foreslåtte fordelingen av ressursene i Norges Fiskarlags landsmøtevedtak fra 1994, ikke lenger nødvendigvis fyller de politiske forutsetninger landsmøtevedtaket sjøl er bygd på. I en slik situasjon finner jeg det ikke riktig slavisk å holde meg matematisk til den gamle fordelingen, men vil vurdere om det er riktig å finne nye måter å fordele ressursene på, slik at man når de politiske målsettingene vedtaket er ment å fremme, og som Regjeringen har for utviklingen innenfor fiskerinæringen.

Og det er med bakgrunn i dette jeg fattet vedtaket om årets regulering av fisket etter norsk vårgytende sild.

Lodve Solholm (Frp): Eg takkar for svaret.

Poenget er at i 1992 var tidlegare stortingsrepresentant Angelsen i samband med behandlinga av strukturmeldinga svært oppteken av at havfiskeflåten skulle vere lønsam, og at ein skulle ha tryggleik med omsyn til drifta - at ein skulle ha langsiktig tryggleik med omsyn til næringa. No prøver statsråden å bagatellisere dette og seier at 20.000 tonn er ein liten del av 700.000 tonn. Det er riktig at det prosentvis er eit lite kvantum. Men ser ikkje statsråden at han no begynner å skape utryggleik når han går på tvers av eit landsmøtevedtak frå 1994 i Norges Fiskarlag? Ville det ikkje vere betre at ein venta til Norges Fiskarlag eventuelt hadde kome med nye signal når det gjeld denne fordelinga?

Statsråd Peter Angelsen: Fiskeridepartementet har plikt til å fordele ressursene hvert enkelt år. Hvis man leser innstillingen om lov om saltvannsfiskeriene,, som Stortinget behandlet i 1983, vil man se at det der er klare føringer på at departementet blir pålagt å foreta en rettferdig fordeling av ressursene hvert år mellom de aktørene som skal delta i fisket.

Når det gjelder det som blir sagt i innstillingen fra sjøfarts- og fiskerikomiteen til strukturmeldingen i 1992, vil jeg vise til at den gangen hadde kystgruppen 60 % av norsk vårgytende sild, ringnotgruppen hadde 36 % og trålgruppen 4 %. For 1997 og 1998, vil, hvis vi følger Norges Fiskarlags vedtak, ringnotgruppen ha økt fra 36 % til 60 %, kystgruppen har gått ned fra 60 % til 31 % og trålgruppen har økt fra 4 % til 9 %. Det er situasjonen man har å forholde seg til.

Lodve Solholm (Frp): Eg synest ikkje statsråden no svarte på spørsmålet mitt.

Eg ser at dette blir ei forfordeling i fordelinga til kystflåten, og eg forstår statsrådens eigeninteresse i så måte. Men det statsråden skal vere klar over, er at han no er på veg til å starte ein nord-sør-krig innafor norske fiskeri. Er ein tent med det? Var det det som var føresetnaden for den kampen statsråden som stortingsrepresentant i 1992 kjempa for, at vi skal ha ein strukturell, variert fiskeflåte, der alle skal ha tryggleik for langsiktige driftsformer - i den grad ressursane tilseier det?

Spørsmålet mitt er då: Ser ikkje statsråden faren ved det som no har piska seg opp rundt haldningane hans, dette med ein krig mellom nord og sør, og er norske fiskeri tente med det?

Statsråd Peter Angelsen: Jeg har merket meg at grupper innen ringnotmiljøet på Sunnmøre har startet en nord-sør-krig. Det har ikke statsråden eller Fiskeridepartementet gjort. Jeg har fått mange støtteerklæringer, sjøl fra Sunnmøre, og ikke minst sør for Stad, både innenfor havfiskegruppen og - spesielt - innenfor trålgruppen. Jeg har hatt stor støtte fra nord for det jeg har gjort. La meg gjøre oppmerksom på at kystgruppen ikke bare består av fartøyer fra Nord-Norge. Det er flere fartøyer sørfra i kystgruppen enn fra Nord-Norge. La meg bare ta et eksempel på denne skjevfordelingen: I 1997 deltok 549 fartøyer i kystgruppen, og de hadde 31 % av ressursene. Det deltok ca 100 fartøyer fra ringnotgruppen, og de hadde 60 % av ressursene. Det deltok 94 fartøyer fra trålgruppen, og de hadde 9 %. Disse tallene viser hvor urettferdig kvotene egentlig har vært fordelt.