Stortinget - Møte onsdag den 4. februar 1998
Spørsmål 5
Ivar Kristiansen (H): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til utenriksministeren:
Kunstneren Even Richardson fikk i oppdrag å portrettere FNs tidligere generalsekretær Boutros Boutros-Ghali. I denne forbindelse søkte Richardson UD om 200.000 kr i støtte for å få gjennomført oppdraget. Kunstneren har senere fått avslag på denne søknaden og bare fått transportstøtte på 20.000 kr.
Mener utenriksministeren at avslaget på denne søknaden er en riktig avgjørelse, og hva kan gjøres for å få Norge ut av denne pinlige situasjonen?
Utenriksminister Knut Vollebæk: Det er ingen tidligere praksis for statlig finansiering av portretter til FN-bygningen i New York. FN-sekretariatet har på forespørsel fra oss opplyst at alle portrettene av de fem tidligere generalsekretærene har vært finansiert av private givere. Portrettene av Dag Hammarskjöld og Perez de Cuellar ble gitt av kunstnerne selv, portrettet av Trygve Lie av private norske givere, portrettet av Kurt Waldheim av det amerikanske FN-sambandet og portrettet av U Thant av amerikanske privatpersoner.
Departementets budsjett for formidling av billedkunst til utlandet er på rundt 6 mill. kr. Dette går hovedsakelig til USA og Japan. Det avsettes et mindre beløp pr. år til støtte til enkeltkunstnere - det dreier seg om ca en halv million kr. Richardsons søknad ble forelagt departementets rådgivende utvalg for billedkunst og kunsthåndverk, som uttalte at tilskuddsordningen ikke er ment å fullfinansiere oppdragsverk. Det ble på den bakgrunn gitt 20.000 kr i støtte til transport.
Ivar Kristiansen (H): Jeg registrerer at utenriksministeren gjør dette spørsmålet om til en diskusjon om forskrifter og hva som har vært kutyme tidligere. Nå er situasjonen den at FN ikke har hatt så veldig mange tidligere generalsekretærer, og det er iallfall slik at norske kunstnere, nesten uten unntak, aldri har kommet i en situasjon hvor de i konkurranse med kunstnere fra resten av verden har fått mulighet til å få et slikt oppdrag som det kunstneren Even Richardson nå har oppnådd å få. Og da synes jeg det blir litt spesielt å vise til en praksis som sannsynligvis ikke er noe mønster for noen utvelgelse i det hele tatt.
Mitt spørsmål er om ikke statsråden vil foreta en ny vurdering, se på den muligheten dette er til å eksponere Norge og norsk kunst i utlandet ved en eventuell overrekkelse, og i hvert fall ikke ha som utgangspunkt at man i dette spørsmålet skal ta veien om Rema, Freia eller andre for å få dekning.
Utenriksminister Knut Vollebæk: I Utenriksdepartementet ser vi selvsagt positivt på at norske kunstnere får oppdrag, og ikke minst oppdrag som gjør dem synlige i utlandet. Samtidig har vi, som jeg redegjorde for i mitt første svar til representanten Kristiansen, begrensede budsjettmidler for bruk og presentasjon av norsk billedkunst i utlandet. Det vi må gjøre, og som jeg går ut fra er i tråd med Stortingets ønsker når de gir oss budsjettmidler, er å vurdere på hvilken måte vi kan bruke disse pengene best. Vi har funnet ut at det ikke ville være riktig å gi et så stort beløp til en enkelt kunstner. Men jeg ville ikke se det som noe problem - jeg ville faktisk synes det var hyggelig - om norske givere, på samme måten som tidligere, ville stille seg bak finansieringen av et slikt portrett.
Ivar Kristiansen (H): Jeg må bare få lov å gjenta at jeg er skuffet over svaret. Det er klart det ville være hyggelig hvis norske givere eller selskaper ville dukke opp, men hittil har de ikke gjort det. Og hva skjer i en situasjon hvor de ikke gjør det?
For øvrig ser jeg av budsjettet at det neppe kan være et argument å henvise til mangel på penger. Det kunne være fristende å vise til andre eksempler på norsk bruk av penger i utlandet, det være seg til det ene eller det andre formål. Vi er i en situasjon hvor vi har en kunstner som har fått et av de største oppdrag i moderne tid som en norsk kunstner har fått, og her kunne vi virkelig ha eksponert Norge ved en overrekkelse i USA, i FNs hovedforsamling. Jeg anser det slik at man avstår fra en mulighet til virkelig å kunne profilere og eksponere norsk kunst og Norge på en genial måte.
Jeg håper statsråden tar betenkningstid - det er lov å tenke seg om.
Utenriksminister Knut Vollebæk: Som representanten Kristiansen sier, er det lov å ta betenkningstid, og jeg skal selvsagt gjøre det. Men jeg er ikke helt sikker på at dette er den måten norske kunstnere kan eksponere seg best på. Jeg synes at de som foretok bestillingen av et slikt kunstverk, kanskje også skulle tenkt på hvordan det skulle betales før man bestilte det. Men jeg er enig i at det er en uheldig situasjon. Det blir selvsagt også et problem i forhold til andre norske kunstnere om man får en forfordeling hvis man går snarveier. Vi har, som jeg nevnte i mitt første svar, et rådgivende utvalg som har sett på dette og kommet med en innstilling. Men jeg skal selvsagt se på innstillingen igjen uten at jeg på noen som helst måte kan love en endret holdning.