Karin Andersen (SV): Jeg vil få stille følgende spørsmål:

Finansieringen i videregående skole er knyttet til elever og ikke til plasser. I distriktene kan ikke alle klasser bli fulle. Kutt her fjerner hele tilbudet til elever i distriktene, eller gjør det helt minimalt. Presset på å legge ned distriktsklasser er stort, fordi voksne som på grunn av familie ikke kan flytte dit tilbudet er, mangler plass.

Ser statsråden behovet for et mer distrikts- og elevvennlig finansieringssystem?

Statsråd Eldbjørg Løwer: I all hovudsak blir vidaregåande opplæring finansiert gjennom inntektssystemet for fylkeskommunane. Meininga med å ha eit inntektssystem er å fordele midlane til kommunesektoren på ein måte som ein meiner er rettferdig. Fordi fylkeskommunane er ulike både demografisk, geografisk og sosialt, og fordi skatteinntektene varierer, tek inntektssystemet omsyn til desse forskjellane. Ved fordeling av midlar gjennom inntektssystemet til fylkeskommunane er det bl.a teke omsyn til fylkeskommunar med grisgrendt busetnad, og dei tre nordlegaste fylkeskommunane får eit Nord-Noreg-tilskot.

Ved innføringa av Reform 94 gjorde departementet og seinare Hervik-utvalet vurderingar som viste at det var rom i den fylkeskommunale økonomien for eit minimum av elevar og lærlingar tilsvarande 375 % av eit gjennomsnittleg årskull. I vurderingane vart det òg teke høgd for ledige plassar. Debatten den siste tida har vist at det er ulike syn på korleis dette omfangskravet vert innfridd og kva reelt tilbod vaksne har. Dette vil ein kome tilbake til i samband med behandlinga av stortingsmeldinga om etter- og vidareutdanning.

Det er ein sentral del av vårt lokaldemokrati at fylkeskommunane har fridom til sjølve å prioritere innafor eigne økonomiske rammer. Dette gjev fylkeskommunane moglegheit til å ta omsyn til bl.a dei forholda spørsmålsstillaren er oppteken av.

Inntektssystemet er etter mi vurdering ein rasjonell måte å fordele pengar på mellom fylkeskommunane.

Karin Andersen (SV): Jeg takker for svaret.

Statsråden peker spesielt på at det er inntektssystemet som skal løse denne saken, og det kan nok vise seg å være en vanskelig teknikk. Slik som finansieringen er nå, må faktisk hele den distriktspolitiske virkemiddelbiten i videregående skole betales av den enkelte fylkeskommune. Men da må man også se på den trusselen som nå foreligger fra Regjeringen om å trekke tilbake midler i forhold til lærlingordningen dersom de enkelte fylker ikke oppfyller omfangsforskriften. Derfor mener jeg at det er behov for å se på et nytt finansieringssystem som ivaretar distriktspolitiske hensyn mer enn inntektssystemet gjør i dag.

Spørsmålet til statsråden blir da: Kan jeg oppfatte det slik at Regjeringens syn er at dette skal løses gjennom inntektssystemet, eller er man villig til å se på problematikken, spesielt i forhold til videregående skole?

Statsråd Eldbjørg Løwer: Bakdelen ved at en annen statsråd enn fagstatsråden svarer på spørsmål, er selvfølgelig - og det tror jeg det er forståelse for - at jeg ikke kan gå inn i realiteten i diskusjonen som representanten reiser. Men det jeg kan gjøre, er selvfølgelig å videreføre til statsråd Lilletun de synspunkter som representanten her har gitt uttrykk for, og så får jeg håpe han kan få en sjanse til senere å gå inn i en diskusjon om disse spørsmålene med representanten.

Karin Andersen (SV): Jeg har stor forståelse for den situasjonen som statsråden er i, og kan da bare konkludere med at jeg kommer til å ta spørsmålet opp igjen både med den angjeldende statsråd og med Stortinget og Regjeringen. Så får vi komme tilbake til enda flere detaljer. Det er nok litt viktig at virkeligheten i fylkeskommunene, som skal virkeliggjøre den politikken vi vedtar her, kommer litt tydeligere fram, kanskje både for Stortinget og departementene, slik at beslutningene innebærer at vi når de målene vi har satt oss.