Ågot Valle (SV): Jeg har dette spørsmålet til arbeids- og administrasjonsministeren:

En undersøkelse fra Institutt for samfunnsforskning viser at kvinner forbigås ulovlig ved ansettelser, særlig til lederstillinger. De fleste tilfellene gjelder offentlig sektor.

Hva vil statsråden, som ansvarlig for statlig personalpolitikk, gjøre med dette problemet?

Statsråd Eldbjørg Løwer: Institutt for samfunnsforskning ved forsker Mari Teigen har gjennomført en studie av ansettelsessaker som ble klaget inn for Likestillingsombudet i perioden 1985 - 1995. Teigen har undersøkt til sammen 381 saker. Cirka 62 % av disse sakene gjelder kommunal og fylkeskommunal virksomhet, 30 % er fra statlig sektor og 7 % er fra privat virksomhet.

Teigen mener at åpenhet rundt ansettelsesprosessene i offentlig sektor er en viktig grunn til at så mange saker kommer fra offentlig sektor. Søkere til stillinger i offentlig sektor får tilgang på informasjon om de andre søkerne og kan til en viss grad vurdere sine egne kvalifikasjoner i forhold til de andre søkerne.

Det er viktig å poengtere at de færreste kvinner som har søkt en lederstilling uten å få den, faktisk klager til Likestillingsombudet. Utvalget i denne undersøkelsen er dermed ikke representativt, og gir ikke grunnlag for å si noe om omfanget av eventuell diskriminering av kvinner i arbeidslivet og kan heller ikke si noe generelt om hvordan det går med kvinner som søker lederstillinger.

Hvordan står det så til i offentlig sektor? Det finnes liten kunnskap om rekruttering av kvinner til lederposisjoner i kommunene.

Når det gjelder staten som arbeidsgiver, har Mari Teigen i 1996 gjennomført en delundersøkelse av tre virksomheter i statlig sektor. Ansettelser som er undersøkt, er hovedsakelig fra 1995, supplert med saker fra 1994 og 1993.

Undersøkelsen konkluderer med at kvinner og menn i hovedsak er like godt kvalifisert ut fra formelle kriterier. Dette gjelder både i søkermassen generelt og for dem som er innstilt på førsteplass.

Ut fra formelle kvalifikasjoner finnes det ikke dekning for å hevde at kvinner generelt sett må være bedre kvalifisert enn menn for å oppnå lederstillinger. Det er en høyere andel kvinner som blir innstilt på førsteplass, enn det er kvinner i søkermassen.

Det er vanskelig å generalisere ut fra tre virksomheter. Derfor har Arbeids- og administrasjonsdepartementet tatt initiativ til en oppfølgingsundersøkelse av tilsettinger i topplederstillinger i staten.

I statsforvaltningen utgjør kvinnene over 41 % av arbeidsstokken, og antall mellomledere varierer mellom departementsområdene. Det er likevel et godt antall kvinner å hente ledere fra. Den største utfordringen vil være følgende: Ledere med tilsettingsansvar må gjennomgå de kvalifikasjonskravene som stilles ved utlysning og den tilsettingsprosessen som skjer, for å se om det er noe som hemmer rekruttering av kvinner i egen organisasjon.

Sist onsdag besvarte barne- og familieministeren et spørsmål fra representanten Alstad om rekruttering av flere kvinnelige toppledere i det offentlige. I hennes svar ble det gjort rede for de tiltak mitt departement har tatt initiativ til for øke antallet kvinnelige topp- og mellomledere i staten. Jeg ønsker her bare å henvise til at innen utgangen av år 2001 skal kvinneandelen av samtlige ledere i staten ha økt fra 22 % til 30 %.

Ågot Valle (SV): Jeg takker for svaret og må si at det kan vel ikke være noen som helst tvil om at både undersøkelsen og klagene til Likestillingsombudet viser at diskriminering skjer, og at samfunnet og offentlig sektor kaster vrak på kvinneressursene som faktisk finnes.

Jeg er klar over svaret fra barne- og familieministeren i forrige uke. Jeg er også klar over hva slags handlingsplaner departementet har. Til det er å si at departement og statlig sektor har hatt haugevis av handlingsplaner, men det går altfor langsomt. Noen av oss er utålmodige og vil ha mer handling. Jeg er glad for at statsråden nå har tatt initiativ til en oppfølging av tilsettinger i topplederstillingene, og at en også ser på om prosedyrene faktisk diskvalifiserer kvinner, og om det er ting der som gjør at kvinner ikke når opp.

Vil statsråden se på bruken av konsulenter der menn sitter med nettverket sitt og rekrutterer menn, og også om kvoteringsregler faktisk blir brukt?

Statsråd Eldbjørg Løwer: Jeg er også utålmodig - i likhet med representanten Valle. Jeg prøvde i mitt svar å gi uttrykk for at denne undersøkelsen ikke i ett og alt viste én konklusjon som entydig kunne fortelle oss hva som har vært gjort galt. Derfor ønsker jeg å få departementet til å gå igjennom og se på hvilke kriterier som hindrer at kvinner blir ansatt hvis de søker. Og hvis det å bruke utenforstående byråer til en slik gjennomgang er et av disse hindrene, er det selvfølgelig noe vi bør se nærmere på.

Ellers er jeg helt overbevist om at de prosjektene som er satt i gang i staten, bl.a det som heter « Kvinner, kvalitet og kompetanse i staten », vil bidra til at vi både får fram gode kvinnelige søkere og når målet vårt: å få ansatt minimum 30 % kvinnelige ledere i staten innen 2001. Jeg mener at vi skal ta med alle gode tiltak videre og jobbe målbevisst mot samme mål.

Ågot Valle (SV): Jeg takker igjen for svaret.

Det er bra at vi er flere som er utålmodige. Jeg kan love at vi er mange utålmodige kvinner som vil følge opp og bakke opp statsråden i dette arbeidet.

Jeg vil tilbake til bruken av kvotering, fordi undersøkelser viser at det utvises stor iver for å få menn inn i kvinnedominerte yrker, mens kvotering av kvinner der kvinner er underrepresentert, er veldig lite brukt. Det gjelder også topplederstillinger.

Vil statsråden sammen med barne- og familieministeren ta initiativ i Regjeringa til å få en klarere og tydeligere bestemmelse om positiv særbehandling av kvinner inn i likestillingslova?

Statsråd Eldbjørg Løwer: Jeg kan ikke svare på vegne av likestillingsministeren, det skjønner representanten Valle sikkert. Men hvis det å se på regelverket kan bidra til at man fjerner hindringer for å nå det målet man har, er det selvfølgelig noe vi kan se på.