Børge Brende (H):

En forutsetning for arbeidet med grønn skattereform har vært at omleggingene ikke i sum skal føre til et høyere skatte- og avgiftsnivå. Finansministeren kommer nå med nye signaler om at reformen kan bli brukt til å øke skattene. Venstre advarer sterkt mot å bruke grønne skatter til å stramme inn økonomien. Det er skapt stor usikkerhet om Regjeringens syn.

Kan statsministeren avkrefte at grønn skattereform vil bli brukt til å heve skatte- og avgiftsnivået?

Statsråd Gudmund Restad: Jeg viser til Voksenåsen-erklæringen. I erklæringen heter det at innstillingen fra Grønn skattekommisjon skal følges opp ved at det « foreslås omlegginger med sikte på økte avgifter på ressursbruk og forurensning, mindre avgifter på arbeidskraft og med en samlet virkning som vil være omlag provenynøytralt ».

Regjeringen legger denne siterte forutsetning fra Voksenåsen-erklæringen til grunn for sitt videre arbeid. Det er ingen uenighet i Regjeringen om dette.

Børge Brende (H): Det er helt nødvendig at finansministeren i dag går tilbake på det han sa om at grønn skattereform kan føre til et høyere skatte- og avgiftsnivå som en del av en innstrammingspakke. Hvis man skal få flertall i Stortinget for mindre skatt på arbeid og mer skatt på forurensning, kan ikke det introduseres gjennom en skatte- og avgiftsøkning - det ville være veldig uklokt av hensyn til miljøet. Man ville gjøre miljøet en bjørnetjeneste og bringe hele reformen i miskreditt ved at folk ville føle at dette var en del av en kraftig økning av skatte- og avgiftsnivået.

Statsråden uttalte at en slik omlegging skal baseres på « om lag » provenynøytralitet. Kan statsråden tallfeste litt nærmere hva han legger i begrepet « om lag »? Målet med at det er forurenser som betaler, er jo at man skal opptre mer miljøvennlig. Kan statsråden også bekrefte at en slik omlegging ikke fører til at skattenivået vil øke hvis man begynner å forurense mindre?

Statsråd Gudmund Restad: Det var ikke min hensikt i spørretimen for en uke siden å gi noe annet signal enn det jeg gav i det korte svaret til Børge Brende nå i stad. Regjeringen er bundet av Voksenåsen-erklæringen, og jeg siterte helt ordrett derfra. Når jeg er blitt tolket på en litt annen måte, er det fordi jeg den gangen ikke fant det rimelig å låse seg på hender og føtter i tilfelle man skulle få en utvikling i økonomien som gjorde det nødvendig å vurdere eventuelt behov for innstramming. Men jeg skjønner at det blir misforstått, og derfor kan jeg nå gjerne stryke ordet « om lag ». Det vil bli lagt fram en reform hvor man har provenynøytralitet ved omleggingen.

Børge Brende (H): Jeg er glad for at finansministeren nå fastslår at omleggingen til grønn skattereform ikke skal bidra til et høyere skatte- og avgiftsnivå. Det var flere som ikke forstod ham slik i forrige uke, men det er greit å få det klarlagt nå.

Finansministeren er jo veldig opptatt av innstramming om dagen. Er det slik at finansministeren mener at hans eget budsjett ikke er stramt nok i forhold til de utfordringene vi ser i norsk økonomi? Onsdag i forrige uke antydet han at det kunne være grunnlag for å stramme inn gjennom grønn skattereform. Dagen etter antydet han at hvis lønnsoppgjøret gikk av skaftet, måtte man også komme med innstramminger. I dag ser man at Regjeringen antyder at man skal legge om rederibeskatningen og eventuelt ikke videreføre ordningen med refusjon for sjøfolk. Hvilke planer har finansministeren i forhold til innstramminger i norsk økonomi? Og er det slik at det budsjettet som finansministeren fremla, og som ble vedtatt før jul, ikke er stramt nok i forhold til de utfordringene vi nå ser i økonomien?

Presidenten: Presidenten mener vel for så vidt at tilleggsspørsmålet var noe på siden av hva hovedspørsmålet dreide seg om.

Statsråd Gudmund Restad: Det var greit at presidenten påpekte det, ellers hadde jeg gjort det. Dette var ganske langt fra det spørsmålet egentlig dreide seg om. Jeg kan derfor ikke si noe annet at enn at det selvsagt ikke er uten betydning for norsk økonomi at man etter at budsjettet ble vedtatt her i Stortinget før jul, har fått opplysninger om at det vil bli overskridelser i investeringer på sokkelen, kanskje i størrelsesorden 13 milliarder kr.