Tore Nordtun (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til finansministeren:

Det er i det siste framkommet at utenlandske selskap som er etablert i Norge, unndrar store beløp fra beskatning.

Hvilke tiltak vil Regjeringen sette i verk for å hindre disse skatteunndragelsene?

Statsråd Gudmund Restad: Utenlandske selskaper som er etablert i Norge, er i utgangspunktet skattepliktige - på lik linje med andre norske selskaper - for den virksomhet de driver i Norge. Disse selskapene er derfor underlagt samme ligningskontroll som norske selskaper. Alle selskaper etablert i Norge kan foreta transaksjoner rettet mot utlandet. Skattemyndighetene i Norge gjennomfører også kontroller med slike utenlandstransaksjoner.

En økende internasjonalisering av næringslivet har gjort det nødvendig å styrke det internasjonale samarbeidet mellom skattemyndighetene. Siden begynnelsen av 1990-tallet har de nordiske landenes skattemyndigheter hatt et meget godt samarbeid på kontrollsiden. Det fokuseres i disse kontrollene bl.a på transaksjoner hvor alle de nordiske lands skattefundament blir undergravd. Et eksempel på dette er feilaktig tilordning av inntekter og kostnader gjennom uriktig prising av varer og tjenester.

En utvidelse av det internasjonale samarbeidet på dette området prioriteres høyt. I tillegg til de nordiske land har nå USA, Polen og Nederland tiltrådt OECDs og Europarådets konvensjon om administrativ bistand i skattesaker.

I tillegg til det operative kontrollsamarbeidet har en internasjonale avtaler om automatisk utveksling av opplysninger på en del felt. Dette gjelder f.eks bankopplysninger og opplysninger om utbytte.

I forbindelse med konkrete kontroller av utenlandske foretak etablert i Norge har skatteetaten gjort aktiv bruk av Norges Banks dataregister over inn- og utførsel av valuta. Registeret inneholder spesifiserte opplysninger om alle valutatransaksjoner over et visst beløp. Det blir dermed mulig å følge pengestrømmene mellom utenlandske morselskaper og norske datterselskaper.

En av skatteetatens viktigste strategier fram mot år 2000 er en styrket innsats overfor næringslivet. Dette vil en forsøke å gjennomføre ved å bruke en større del av de tilgjengelige ressurser i etaten. En god markedsinnsikt og kompetanse når det gjelder nasjonale og internasjonale transaksjoner og selskapsstrukturer, er av avgjørende betydning for å oppfylle denne strategien.

I tillegg til nasjonale og internasjonale kontrolltiltak vil skattemyndighetene bl.a også bruke informasjon som virkemiddel på områder hvor regelverket er komplisert.

Jeg mener summen av alle disse tiltak framover vil bety mye for å beskytte skattefundamentet i Norge og dermed hindre skatteunndragelser.

Tore Nordtun (A): Jeg takker finansministeren for svaret - og innholdet i det viste jo tydelig at man er på rett spor.

Som det har fremkommet gjennom media, er det store beløp det dreier seg om i skatte- og avgiftsunndragelser. Ser vi på fjoråret, er beløpet opp imot 120 mill. kr. Det er skattepliktige datterselskaper av store og mellomstore ikke-nordiske konserner det her er snakk om, selskaper som driver innenfor handel, industri og service, og som har innbetalt for lite både i moms, investeringsavgift og arbeidsgiveravgift.

Nå signaliserte finansministeren at det er en rekke ting på gang, både når det gjelder transaksjoner, informasjon om pengestrømmene og oppfølging her. Mitt spørsmål til finansministeren blir da: Vil de avtalene som jeg forstår nå er inngått mellom samtlige nordiske land, inklusive Færøyene og Grønland, også bli videreført når det gjelder de ordinære skatteavtalene med de 80 landene som vi inngår skatteavtale med? Vil dette bli et element i de fremtidige skatteavtalene?

Statsråd Gudmund Restad: Jeg er litt usikker på hva spørsmålet egentlig var. De skatteavtaler man har til forebyggelse av skatteunndragelser, er jo én ting - de tror jeg for så vidt er gode nok. Her er nok problemet mer at det ikke har vært lett å kontrollere disse pengestrømmene og hvordan man overfører midler fra datterselskaper i Norge til morselskaper i utlandet.

Men som jeg sa, det vil fram mot år 2000 bli en prioritert sak i skatteetaten å sørge for at man kan kontrollere dette bedre. Man regner med at det i etaten skal bli frigjort ressurser som kan settes inn, spesielt mot næringslivet, og at det derfor vil bli lettere å se til at det blir en riktig beskatning. Ellers tror jeg nok at representanten Nordtun og finansministeren har absolutt felles interesser i denne saken om å unngå skatteunndragelser.

Tore Nordtun (A): Jeg sier meg helt enig med finansministeren i at vi her har felles interesser. Vi må få dette ordentlig og riktig, slik at vi slipper slike skatteunndragelser i fremtiden.

Spørsmålet mitt gikk på de 80 skatteavtalene vi i dag har mellom Norge og andre nasjoner. Om vi nå ser fremover, kan vi da innarbeide våre regler i de skatteavtalene som vi har med disse 80 landene, slik at disse reglene ikke bare omfatter Norden, men også de øvrige landene? De selskapene vi her snakker om, er jo etablert i mange ulike land, spesielt i skatteparadiser, og min tanke var derfor at vi kunne få disse reglene inn som et element i våre skatteavtaler. Hvordan ser finansministeren på dette?

Statsråd Gudmund Restad: De skatteavtalene man har med forskjellige land, revideres jo fra tid til annen ut fra behovet. Jeg syns det er en god idé å forfølge dette, og at det beste i de nordiske skatteavtalene også etter hvert føres inn i skatteavtaler med andre land.