Steinar Bastesen (TF): Jeg har et spørsmål til utenriksministeren:

FN har erklært 1998 som Havets år. Etter hva jeg erfarer, registrerte ikke UD dette før de ble oppringt av en journalist for kort tid siden. Den internasjonale protestindustri har mobilisert kraftig med propagandakampanjer med sterke angrep på verdens fiskerier. For noen uker siden ble det presentert en underskriftsliste med 1600 underskrifter under parolen « Troubled Waters », der det påstås at alt liv i havet er truet.

Hva er årsaken til at dette ikke er tatt på alvor, og hvilke tiltak vil Regjeringen sette i verk?

Utenriksminister Knut Vollebæk: I regi av FN fremsettes hvert år flere forslag til saker som ønskes markert i form av FN-år. På FNs generalforsamling i 1994 ble 1998 erklært som internasjonalt år for havet. Formålet med denne markeringen er å rette oppmerksomhet mot havene og det marine miljøet som ressurs for en bærekraftig utvikling.

FNs hav-år vil bli markert fra norsk side både nasjonalt og internasjonalt. Jeg vil spesielt nevne verdensutstillingen i Lisboa, EXPO-98, som åpner i mai med hav som hovedtema. Forberedelsene til denne utstillingen har foregått i en toårsperiode i regi av Næringsdepartementet i samarbeid med Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet og Utenriksdepartementet. Det er laget en film om forvaltningen av de marine ressursene, som vil bli vist kontinuerlig i den norske paviljongen under utstillingen. Det er også lagt opp til seminarer i løpet av utstillingen, hvor viktige havspørsmål knyttet til både ressursutnyttelse og forurensning, vil stå i fokus.

I Norge vil det bli arrangert flere internasjonale konferanser, bl.a én om oppfølging av Nordsjøkonferansen om fiskeri og miljø fra mars i fjor og én om status for internasjonal havrett ved inngangen til neste århundre.

Norge har gjennom flere år bidratt til å styrke forvaltningen av de marine ressursene i flere av de landene som mottar norsk utviklingshjelp. I år vil det bli gitt støtte til utviklingsland for gjennomføring av FAOs atferdskode for ansvarlig fiske og i den forbindelse støtte til kartlegging av egne fiskeriforskningsbehov, nettopp for å fremme bærekraftig utnyttelse av ressursene.

Det er opprettet et uformelt interdepartementalt arbeidsutvalg, som bl.a koordinerer arbeidet med FNs hav-år.

Uten å redusere betydningen av FNs hav-år vil jeg understreke viktigheten av det løpende internasjonale arbeidet med havspørsmål som foregår både globalt og regionalt. I FN fremstår 1999 som et særlig viktig år fordi hav og forvaltning av levende marine ressurser er hovedtema på den 7. sesjon i FNs kommisjon for bærekraftig utvikling, CSD. Det interdepartementale havutvalget vil spille en viktig rolle i forberedelsene til denne sesjonen.

Vi kan neppe hindre negative kampanjer. Norge har imidlertid tatt initiativ til å utarbeide opplegg for hvordan negative kampanjer kan møtes, samt hvordan man fra myndighetenes side i samarbeid med næringen aktivt kan bidra til positiv forbrukerinformasjon om fiskeriene og vår forvaltning av de levende marine ressurser. Dette initiativet har nordisk støtte.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker for et utfyllende svar.

Men jeg vil minne om at det kostet staten 150 mill. kr å drive tilbake kampanjer og påstander om at hvalen var utryddet i det nordøstlige Atlanterhavet. Nå er det via forskning fastslått at det ikke er tilfellet.

Det vil koste oss milliarder å tilbakevise de påstandene fra protestindustrien om at alt marint miljø er i ferd med å dø ut, som nå presenteres i media. Jeg kan ikke se at noe er gjort verken fra norsk side eller fra andre nasjoner for å tilbakevise disse påstandene. Mitt spørsmål blir således stående ubesvart.

Vi er på vaklende grunn, og vi står tilbake. Vi står overfor en formidabel oppgave, og disse 150 mill. kr blir for småpenger å regne i forhold til de oppgavene vi nå står overfor. Norge er totalt avhengig av havet. Det er den viktigste basis for økonomien vår, og her må det tas mer drastiske skritt.

Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg hadde håpet at representanten Bastesen fikk et visst inntrykk av at vi gjør en del nettopp for å imøtekomme det behovet som han helt riktig peker på med hensyn til havenes betydning og ressursenes betydning, gjennom vårt arbeid når det gjelder verdensutstillingen i Lisboa, når det gjelder to konferanser som arrangeres i Norge i år, og gjennom FAO. Men jeg er enig med representanten Bastesen i at det vi kan gjøre sammen med næringen, også er veldig viktig. Representanten var selv inne på det vi gjorde når det gjaldt vågehvalkampanjen, som er et godt eksempel på samarbeid mellom næringen og Regjeringen generelt, ikke minst Fiskeridepartementet og Utenriksdepartementet. Den typen samarbeid vil vi selvsagt også fortsette med. Jeg tror nettopp informasjon og støtte til det faglige arbeid som vi gjør gjennom det jeg viste til i mitt første svar, er det viktigste.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker igjen for svaret.

Jeg vil bare vise til det arbeidet som NGO, altså frivillige organisasjoner, har gjort i forbindelse med hvalsaken. Her mangler man penger for å kunne dra nytte av den ekspertise som de frivillige organisasjonene i Norge har, i samarbeid med Utenriksdepartementet og Fiskeridepartementet og for å kunne jobbe på internasjonal basis, delta i konferanser og føre videre den norske politikken. Jeg beklager sterkt at næringskomiteen ikke kunne være med på å øke bevilgningen til informasjonsposten på Fiskeridepartementets budsjett i forbindelse med statsbudsjettet. Det viser seg nå i ettertid at man mangler penger, og jeg håper at Utenriksdepartementet og Regjeringen kan finne penger og kan hjelpe de frivillige organisasjoner, slik at de også kan delta i dette arbeidet. Til sammenligning kan jeg nevne at man i Miljøverndepartementet har atskillige millioner til disposisjon til dette formålet. Blant annet går det ca 35 mill. kr til driften av de frivillige organisasjonene, mens vi står igjen med 1 mill.

Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg har inntrykk av at det siste innlegget fra representanten Bastesen mer var en kommentar enn et spørsmål, og kanskje mer en irettesettelse overfor næringskomiteens medlemmer enn meg, men det får han ta opp i andre fora.

Når det gjelder samarbeidet med frivillige organisasjoner, ser vi det som viktig, og vi skal selvsagt følge opp det.

Når det gjelder pengemangelen, får vi se hva vi kan gjøre. Jeg kan ikke love mer penger, men man kan alltids se på hvordan man kan bruke de pengene man har, på en mer effektiv måte, og det skal jeg selvsagt gjøre.