Ola T Lånke (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kulturministeren:

Hvordan vurderer statsråden utviklingen når det gjelder bruken av vold i billedmedier, herunder grafiske?

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Det er selvsagt svært viktig å motvirke bruken av voldsinnslag i billedmediene.

Konfliktsituasjoner med vold inngår i mange fortellinger. Det som har utviklet seg i de senere årene, er spekulative og kyniske voldsskildringer som brukes i rent underholdningsøyemed. Det bekymrer meg sterkt. Vi ser dette også i utviklingen av data- og TV-spill. Grafiske framstillinger ligner mer og mer på levende bilder. Dette er ikke lenger spørsmål om enkelte voldelige filmer. Det gjelder mengden av voldsskildringer som gjøres tilgjengelig for barn og unge gjennom fjernsyn, film og dataspill.

Myndighetene setter grenser for dette gjennom lovgivning. Straffeloven har bestemmelser om forbudte voldsskildringer. Kinoloven har bestemmelser om aldersgrenser. Dessuten må også aktørene på markedet ta et selvstendig ansvar for å begrense bruken av voldsinnslag. Jeg ser derfor positivt på den pågående debatten om aldersgrensene for kinofilm. Jeg vil også presisere at foreldrene må ta et selvstendig ansvar når det gjelder barns og unges holdning til vold.

Stortinget har nå til behandling et lovforslag som bl.a går ut på å innføre klagerett for Statens filmtilsyns vedtak om aldersgrenser. Det er dessuten satt i gang et arbeid i Statens filmtilsyn for å kartlegge mulighetene for å regulere og kontrollere dataspill i større utstrekning enn i dag. Statens filmtilsyn fører videre det arbeidet som ble satt i gang gjennom handlingsplanen mot vold i billedmediene.

Når det gjelder representanten Lånkes konkrete spørsmål om de grafiske billedmediene, vil jeg vise til at det er fremmet et forslag om å endre straffeloven § 382 slik at forbudet mot utilbørlige voldsskildringer også vil gjelde nye medier, bl.a dataspill og databaser. Dette forslaget, i Ot.prp.nr.78 (1996-1997) , er til behandling i Stortinget.

Ola T Lånke (KrF): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg er svært glad for at Regjeringen er opptatt av å motvirke bruken av vold i media.

Jeg tillater meg også å minne statsråden om at dette ble sterkt understreket i Voksenåsen-dokumentet, og jeg håper statsråden og Regjeringen vil gjøre hva de kan for å følge opp sine gode intensjoner.

Det er ikke tvil om at voldsbruken i filmmediene er blitt mer og mer ekstrem, og det er grunn til å spørre hvordan dette kan skje samtidig som vi både har Statens filmtilsyn og også har denne handlingsplanen som fra regjeringshold ble satt i gang for flere år siden.

Mitt spørsmål til statsråden blir: Kan det tenkes at handlingsplanen blir en sovepute, og hva vil hun eventuelt gjøre for å motvirke det?

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Mitt inntrykk er at denne handlingsplanen mot vold slett ikke er noen sovepute. Tvert imot er det gjennomført en rekke arrangementer og tiltak i de årene handlingsplanen har bestått, og det er også lagt opp til at Statens filmtilsyn skal følge opp planen. Men det er slik at voldstendensene og den spekulative volden ser ut til å øke, bl.a når det gjelder dataspill, og det er da veldig viktig at vi får en offentlig debatt om dette, at vi pålegger å følge opp lovverket, selvfølgelig, men at vi også pålegger de som markedsfører og omsetter denne type materiale et stort ansvar. I tillegg må vi be foreldrene ta et stort ansvar. Jeg mener at det også er viktig å se på hva som er drivkraften bak voldstendensene og den økende voldelige tendensen i det som omsettes. Jeg tror ikke vanlige folk ønsker det, men at det her faktisk er ganske sterke kommersielle interesser bak, som man også bør ta en titt på.

Ola T Lånke (KrF): Jeg takker igjen statsråden for svaret. Jeg er enig med statsråden i at dette er noe som det er viktig at også foreldrene tar et ansvar for, og det er viktig også å komme bak og finne årsakene til utviklingen.

Nå er det blitt så ille at til og med enkelte filmskapere selv har begynt å reagere. Tyskeren Wim Wenders uttalte seg nylig i forbindelse med filmfestivalen i Cannes, og han sammenlignet faktisk volden med tobakken. Han sa at i femti år har vi kjent til nikotinens ødeleggelser, men først nå har vi begynt å reagere mot den.

Som kjent har vi i Norge sterke virkemidler mot nikotinens ødeleggelser. Kan statsråden tenke seg noe lignende innført også når det gjelder filmvold?

Statsråd Anne Enger Lahnstein: La meg igjen presisere at jeg fullt ut deler det engasjementet som Lånke har når det gjelder å forsøke å bekjempe voldstendensene i billedmediene. Det skal vi selvfølgelig prøve å finne virkemidler for å følge opp. Jeg nevnte i stad handlingsplanen, Statens filmtilsyn og diskusjonen som nå er satt i gang i forhold til Statens filmtilsyns politikk. Jeg vil også nevne igjen det forslaget som ligger til behandling i Stortinget, og som går på å endre straffeloven § 382 slik at forbudet mot utilbørlig voldsskildring også skal gjelde nye medier, bl.a dataspill og databaser.

Når det gjelder sammenligningen med tobakk, er jeg litt mer usikker hvor hensiktsmessig den er. Jeg mener jo absolutt at man her skal bruke lovveien. Men et totalforbud mot voldsskildringer tror jeg ikke er hensiktsmessig og heller ikke riktig, for dette er jo en del av virkeligheten. Det er den kyniske utnyttingen og en stadig mer brutalisering også av tilbud til småbarn som vi må se å få satt en stopper for.