Torbjørn Andersen (Frp): Jeg vil få stille følgende spørsmål til finansministeren:

Mange og kompliserte skatteregler er et problem ikke bare for bedrifter og vanlige skatteytere, men også for mange likningskontor. Dette kan resultere i uriktige avgjørelser overfor enkelte skatteytere. Samtidig er det et faktum at det kan være både påkjennende og kostbart for en skatteyter å overprøve likningskontorenes avgjørelser rettslig.

Mener statsråden at rettssikkerheten til skatteyteren er godt nok ivaretatt i de saker der tvister mellom likningsmyndigheter og skatteyter oppstår?

Statsråd Gudmund Restad: Rettssikkerhet i ligningsforvaltningen betyr både at ligningsavgjørelsene er mest mulig korrekte, og at mulighetene for overprøving av dem er gode. At enkelte feil kan bli begått - i dette systemet som i andre forvaltningssystemer - er ikke ensbetydende med en generelt dårlig rettssikkerhet.

I det store flertallet av sakene er det ligningskontoret som utfører ligningen. Ligningsnemnda er da første klageinstans og overligningsnemnda annen klageinstans. Overligningsnemndas vedtak kan påklages til fylkesskattenemnda når vedtaket i forhold til tidligere vedtak på noe punkt fører til økt skatte- eller avgiftsgrunnlag. Riksskattenemnda er klageinstans for klage over fylkesskattenemndas vedtak når slikt vedtak på noe punkt fører til økt skatte- eller avgiftsgrunnlag i forhold til overligningsnemndas vedtak.

Dersom skatteyter har klagerett, eller ligningsmyndighetene av andre grunner velger ikke å avvise en klage, skal klagen realitetsbehandles. Som det går fram av det jeg har sagt, er det altså flere muligheter for slike administrative overprøvinger i ligningssaker. Systemet for overprøving er mer omfattende enn i forvaltningssaker ellers. Også det folkevalgte elementet, altså nemndstrukturen, er særlig omfattende i disse ligningssakene.

Overprøving i ligningssak avgjøres ved skriftlig vedtak. Vedtaket skal ha en kort begrunnelse hvor det framgår hvordan nemnda rettslig og faktisk har vurdert de spørsmål som er reist i klagen. Det skal også opplyses om avgjørelsen er truffet under dissens. Skatteyteren vil således ha det nødvendige grunnlaget for eventuelt å gå videre med avgjørelsen.

Det følger dessuten av ligningsloven § 9-11 at det i en del tilfeller er adgang for skatteyter til å få dekket saksomkostningene ved klagebehandlingen når det foreligger endringsvedtak til gunst for skatteyter.

Jeg nevner også at avgjorte ligningssaker kan innklages for Stortingets ombudsmann for forvaltningen. I sin praksis legger Ombudsmannen særlig vekt på korrekt saksbehandling og riktige tolkninger av lover og forskrifter.

På bakgrunn av dette mener jeg at skatteyternes rettssikkerhet i alminnelighet er godt ivaretatt. Forenkling av skattereglene vil trolig kunne øke rettssikkerheten ytterligere.

Lodve Solholm hadde her teke over presidentplassen.

Torbjørn Andersen (Frp): Jeg merker meg svaret fra finansministeren og takker for det.

Skatteyterens rettssikkerhet i klagesaker mot ligningskontoret kan knapt sies å være reell når ligningsnemnda og overligningsnemnda er sammensatt av legfolk helt uten skattefaglig bakgrunn. Hvilken kompetanse og faglig innsikt har ligningsnemndenes medlemmer til å overprøve ligningssjefenes innstillinger? I praksis er skatteyteren i dag nærmest rettsløs når ligningskontoret går inn og endrer til skatteyterens ugunst.

Vil finansministeren vurdere nærmere om kompetansenivået til og sammensetningen av ligningsnemndene utgjør en fare for klagerens rettssikkerhet ved klagesaker til ligningskontorene ved ligningstvist?

Statsråd Gudmund Restad: Jeg syns nok kanskje at representanten Andersen nå kom med en bredside mot de mange som sitter i ligningsnemnder rundt omkring. Han hevder at rettssikkerheten i klagesaker ikke er reell, og at de som sitter i nemndene, stort sett er inkompetente. Det er i hvert fall ikke regelverket som gjør det. I så fall må det være de som velger ligningsnemndene, som ikke gjør jobben sin. Ved utnevnelse av disse nemndene må det selvfølgelig legges vekt at de som utpekes, har de nødvendige kvalifikasjoner til å kunne foreta en selvstendig vurdering av de enkelte saker som bringes inn for nemnda. Jeg ser ikke at det kan gjøres noe med lovverket for å bedre på det forholdet, men man kan selvfølgelig oppfordre til at man legger enda større vekt på kompetansen til dem som sitter i de forskjellige nemndene.

Torbjørn Andersen (Frp): Jeg merker meg svaret, men jeg er nok noe skremt over finansministerens godtroenhet om ligningsnemndenes evne til å sikre klagers interesser i skattespørsmål.

Jeg vil også minne om at det er andre sider som truer skattebetalernes rettssikkerhet overfor det offentlige. Når skatteyters klage er avslått av ligningsnemnda, er det som oftest klagers eneste sjanse å gå til rettssak for å få belyst sin skattesak fullt ut. Kostnadene ved en rettssak er vanskelig å forhåndsberegne, og det skremmer mange fra å fremme sine krav rettslig. Men selv om klager skulle vinne fram i en rettssak mot skattemyndighetene, risikerer han likevel å bli sittende med saksomkostningene. Er finansministeren fornøyd med de rettstilstandene som er gjeldende for skatteyters reelle muligheter til å få en rettslig belysning av korrektheten i ligningsnemndenes vedtak?

Statsråd Gudmund Restad: Som jeg sa i mitt først svar, er det i hvert fall slik at man i andre forvaltningsspørsmål ikke har en slik adgang til overprøving som i ligningssaker, hvor nemnd på nemnd på nemnd kan overprøve tidligere vedtak. Hvis dette er et problem innenfor skattesektoren, bør det vel være et langt større problem på mange andre områder innenfor forvaltningen.

Hvorvidt man kan si seg fornøyd med rettstilstanden og rettssikkerheten, har jeg egentlig ikke forutsetning for å svare på, for jeg har ikke hatt konkrete saker på bordet så jeg kan ikke si om dette er rimelig eller urimelig. Men mulighetene for overprøving er som sagt til stede i mange ledd, til slutt også med henvendelse til Sivilombudsmannen. Det er også slik at det gis adgang til å få dekket saksomkostninger hvis avgjørelsen går til skatteyters fordel.