Kenneth Svendsen (Frp):

I forbindelse med nedsalg av statlig eierandel i DnB og Kreditkassen har det aktualisert seg en problemstilling knyttet til norsk eierskap og forsikringsselskapers mulighet til å eie bankaksjer. Dagens regelverk fører til at norske forsikringsselskaper får fradrag i egen ansvarlig kapital hvis de investerer i ansvarlig kapital utstedt for eksempel av norske banker.

Vil finansministeren endre forskriften om beregning av ansvarlig kapital slik at forsikringsselskaper gis unntak fra § 7 e og § 7 f?

Statsråd Gudmund Restad: Bestemmelsene som representanten Kenneth Svendsen på vegne av Siv Jensen viser til, er en del av forskriften om hvordan ansvarlig kapital i finansinstitusjoner skal beregnes, den såkalte beregningsforskriften. Som kjent skal alle finansinstitusjoner ha en ansvarlig kapital som står i forhold til risikoen ved virksomheten. Beregningsforskriften skal sikre at den ansvarlige kapitalen som nyttes til å oppfylle kapitalkravene, oppfyller visse minstemål til kvalitet. Etter bestemmelsene i § 7 e og § 7 f skal det gjøres fradrag ved beregning av ansvarlig kapital for eierandeler i andre finansinstitusjoner utover bestemte terskler. Bestemmelsene har som formål å forhindre at ansvarlig kapital i finansinstitusjoner blåses opp kunstig, ved f.eks at to finansinstitusjoner utsteder aksjer til hverandre. Den samlede soliditeten i finansnæringen blir jo ikke påvirket av en slik operasjon, selv om begge finansinstitusjonene kan skilte med høyere aksjekapital. De nevnte bestemmelsene oppfyller et krav i et EØS-direktiv om hvordan kredittinstitusjoners ansvarlige kapital beregnes.

Jeg har nylig mottatt et brev fra de to største forretningsbankene, som ber om at jeg vurderer å endre beregningsforskriften slik at forsikringsselskapene unntas fra de nevnte bestemmelsene. Det er bl.a pekt på at en slik regelendring vil kunne gi rom for et høyere eie av norske bankaksjer i norske livsforsikringsselskap.

Jeg er innstilt på å vurdere dette spørsmålet, bl.a i sammenheng med spørsmålet om grensen for livsforsikringsselskapenes plassering i aksjer skal heves, og spørsmålet om kravet til ansvarlig kapital i bankene bør heves. Men jeg vil ikke foregripe noen konklusjon. En eventuell regelendring kan uansett først finne sted etter en høringsrunde. For øvrig mener jeg at statens virke som reguleringsmyndighet ikke skal kobles sammen med statens forretningsmessige disposisjoner, som f.eks salg av bankaksjer.

Kenneth Svendsen (Frp): Jeg takker for svaret.

Statens Bankinvesteringsfond og Statens Banksikringsfond eier til sammen 52 % av aksjene i Den norske Bank og 51 % av aksjene i Kreditkassen, og det synes å være bred politisk enighet om å bringe disse eierandelene ned gjennom salg av aksjer. I denne sammenhengen er det fremkommet sterke ønsker, ikke minst fra den nye regjeringen, om at norske eierandeler forblir høye, også etter det statlige nedsalget.

Jeg er fornøyd med at statsråden signaliserer at det skal arbeides med denne saken, og at det skal gjøres en vurdering.

Mitt spørsmål er: Når regner statsråden med at et slikt arbeid vil bli avsluttet?

Statsråd Gudmund Restad: Når det gjelder spørsmålet om når nedsalget av de statlige eierandeler i DnB og Kreditkassen skal skje, så vil det skje i løpet av inneværende år, eventuelt bli utsatt til litt ut i neste år hvis markedssituasjonen skulle tilsi det. Men det var ikke det som var Svendsens spørsmål. Spørsmålet gjaldt vel mer: Når vil man ta standpunkt til om det skal gjøres endringer i beregningsforskriften? Og som jeg sa: Det vil jeg vurdere i sammenheng med et par andre temaer som vi har til vurdering for øyeblikket.

Den forrige regjeringen sendte to-tre dager før den gikk av, ut et høringsnotat om hvorvidt den såkalte 20 %-regelen skal endres, altså hvorvidt regelen som begrenser forsikringsselskapenes adgang til plassering i aksjer skal økes fra dagens 20 %. Høringsfristen gikk ut for en uke siden, 15. januar. Disse høringsuttalelsene vil bli vurdert nøye, og jeg tør ikke si når standpunkt blir tatt, men det blir så snart som mulig. I denne sammenheng vil altså også Siv Jensens spørsmål om endring i beregningsforskriften bli tatt opp til vurdering.