Kirsti Saxi (SV): Jeg vil stille næringsministeren følgende spørsmål:

Statseide AS Sydvaranger har inngått en avtale med Australian Bulk Minerals om å kartlegge muligheten for drift av gruvene i Kirkenes. Ifølge NRKs Brennpunkt 6. januar 1998 har selskapets eier, Robert Friedland, vært involvert i flere store miljøskandaler i gruvebransjen. Friedland har trukket seg ut med store gevinster, og slått selskap konkurs for å slippe unna ansvar.

Vil statsråden ta initiativ til en gransking av selskapet, og eventuelt stoppe avtalen mellom AS Sydvaranger og Australian Bulk Minerals?

Statsråd Lars Sponheim: Representanter fra bergverksselskapet Australian Bulk Minerals henvendte seg i august 1997 til Sydvaranger ASA og meldte sin interesse for å vurdere nærmere en videreføring av jernmalmvirksomheten i Kirkenes-området. Selskapet var fra før involvert i en jernmalmgruve i Tasmania, der man bl.a hadde inngått en avtale med lokale myndigheter.

Etter lengre tids forhandlinger der også Kirkenes Utvikling AS, som eies av SND, SIVA, Sør-Varanger kommune og Finnmark fylkeskommune, deltok, ble det inngått en avtale som gir ABM rett til å gjennomføre et forprosjekt med sikte på å avklare om det kan være grunnlag for å starte ny lønnsom malmutvinning i de nedlagte gruvene ved Bjørnevatn. ABM betaler Sydvaranger for denne retten og dekker selv kostnadene ved forundersøkelsen.

I løpet av høsten foretok avtalepartene på norsk side undersøkelser vedrørende selskapet, bl.a gjennom våre ambassader i Canberra og Singapore, og med myndigheter på Tasmania. Partene på norsk side opplyser at det ikke fremkom ufordelaktige opplysninger, og at myndighetene på Tasmania gav uttrykk for å ha hatt gode relasjoner med ABM.

Jeg ser positivt på at mulighetene for videre lønnsom jernmalmdrift i Kirkenes nå blir utredet, og at et profesjonelt gruveselskap er villig til å satse egne midler på et slikt forprosjekt.

Skulle ABM ønske å starte virksomhet i Bjørnevatn, må selskapet søke departementet om bergverkskonsesjon. Departementet vil da vurdere søknaden på vanlig grundig måte, og vil bl.a ta stilling til ABM og dets aksjonærers forutsetninger for å gjennomføre gruveprosjektet på en god måte. Jeg vil legge til at selskapet naturligvis vil bli underlagt norske regler både når det gjelder bergverksdriften og de miljømessige krav til virksomheten.

Jeg ser på denne bakgrunn ingen grunn til å granske ABM nærmere på det nåværende tidspunkt. Det vil fra departementets side ikke bli tatt initiativ til å få avtalen stoppet. Den inngåtte avtalen er juridisk bindende mellom partene, slik at et eventuelt brudd nå også vil kunne påføre Sydvaranger og staten et økonomisk misligholdsansvar.

Kirsti Saxi (SV): Jeg vil takke næringsministeren for hans fyldige redegjørelse om selskapet ABM. Jeg tar også til etterretning at man vil avvente å gjøre noe med avtalen inntil en eventuell konsesjonssøknad foreligger.

For Sør-Varangers befolkning kom programmet Brennpunkt den 6. januar som et sjokk. Sør-Varanger har de siste årene vært gjennom en hard omstillingsfase, fra å være et gruvesamfunn til å bli et samfunn som skal bygge opp en ny yrkesidentitet. Denne avtalen med ABM skapte derfor en betydelig optimisme i lokalsamfunnet, som alle var svært glad for. Det Sør-Varanger trenger mest, er i høyeste grad seriøse, ansvarsbevisste og samfunnspolitiske satsinger i kommunen, altså selskaper som man kan ha tiltro til. Noe man faktisk har slitt lenge med, og som man har hatt en god del erfaring med, er useriøse selskaper som har gått inn og hentet utbytte og så forlatt lokalsamfunnet.

Jeg har et oppfølgingsspørsmål: Det viser seg at eierinteressene bak dette selskapet har opptrådt useriøst. På hvilken måte kan man sikre seg mot at lokalsamfunnet i Kirkenes må gjennomgå det samme som f.eks befolkningen i Colorado?

Statsråd Lars Sponheim: Jeg er enig i representantens påpeking av viktigheten av å sende trygghetssignaler og å kunne komme med gode prosjekter til befolkningen i Sør-Varanger. Det er tøft nok å gå gjennom den omstillingen som Stortinget har sagt at Sør-Varanger skal gjøre, om man ikke også skulle få den ene kalddusjen etter den andre. Og jeg er den første til å beklage, ikke at opplysningene om disse forholdene kom fram, men om det i det hele tatt er slike realiteter bak eierne i dette selskapet - hvis det er tilfellet.

Det er like fullt klart at det aldri kommer på tale å gi konsesjon til et selskap som ikke har tenkt å starte seriøs og skikkelig næringsvirksomhet i Sør-Varanger. Det er derfor vi har konsesjonslovgivning, og derfor vi skal bruke den. Departementet vil starte arbeidet med det hvis det skulle komme en søknad. Det er heller ikke klart om dette selskapet vil være i stand til å komme opp med et lønnsomt prosjekt som man vil fremme en søknad på grunnlag av.