Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til nærings- og handelsministeren:

Statseide AS Sydvaranger har inngått en avtale med Australian Bulk Minerals om å kartlegge muligheten for gruvedrift i Kirkenes. Ifølge NRKs Brennpunkt 6. januar 1998 er eieren av selskapet involvert i gruvedrift i Burma, i samarbeid med myndighetene. Statsministeren har lenge vært prisverdig sterkt engasjert for demokrati og frihet i Burma.

Mener statsråden avtalen undergraver Regjeringens strenge politikk overfor Burma, og vil statsråden ta initiativ til å stoppe den, hvis opplysningene er riktige?

Statsråd Lars Sponheim: Norge har i flere år vært i fremste rekke blant de land som har kritisert militærregimet i Burma, og som har støttet den demokratiske opposisjonen i landet. Situasjonen for menneskerettighetene i Burma er fortsatt meget bekymringsfull. Siden en militærjunta grep makten i Burma i 1988, er det blitt ført en sterkt undertrykkende og menneskerettsfiendtlig politikk. Denne politikken har vakt sterke internasjonale reaksjoner. Det sittende regimet viser ingen vilje til dialog, og brudd på grunnleggende menneskerettigheter finner fortsatt sted i bredt omfang. I dette bildet er det desto viktigere at Norge og det internasjonale samfunn viderefører og forsterker sine reaksjoner overfor Burma.

Regjeringens Burma-politikk har to hovedelementer. Det første elementet er reduksjon av og forhåpentligvis full avvikling av de økonomiske forbindelsene mellom Norge og Burma. I den forbindelse ble det nylig rettet en sterk henstilling til norske bedrifter og innkjøpsorganisasjoner om å avstå fra økonomiske forbindelser med landet. For det andre vil Regjeringen arbeide videre for å samle en bred internasjonal støtte for en hardere linje overfor Burma.

Representanten Solheim viser til avtalen mellom Sydvaranger ASA og bergverksselskapet Australian Bulk Minerals angående gjennomføring av en forundersøkelse om gjenåpning av gruvedriften i Sør-Varanger, og stiller spørsmål om denne avtalen undergraver Regjeringens Burma-politikk, under henvisning til at majoritetseieren til Australian Bulk Minerals også er engasjert i gruvevirksomhet i Burma.

Avtalen innebærer ikke at det etableres noen økonomiske forbindelser mellom Norge og Burma. Det er en kjensgjerning at flere internasjonale selskaper med økonomisk aktivitet i eller økonomiske forbindelser med Norge, også har økonomiske forbindelser til Burma. Jeg er imidlertid av den oppfatning at det vil være noe drøyt å trekke den slutning at dette faktum undergraver norsk Burma-politikk. Jeg finner det lite hensiktsmessig å gå til det skritt å be norske bedrifter avbryte alle forbindelser med utenlandske selskaper og personer som måtte ha en eller annen form for forbindelse til Burma. Regjeringen forventer selvfølgelig at norske bedrifter med utenlandske eierinteresser retter seg etter de henstillinger som er kommet fra norske myndigheter. Vi kan derimot ikke kreve at de utenlandske eierinteressene skal innrette seg etter norsk politikk i sin øvrige virksomhet internasjonalt.

En eventuell søknad om bergverkskonsesjon vil selvfølgelig bli gjenstand for en grundig helhetsvurdering når denne måtte foreligge.

Kristin Halvorsen (SV): Jeg vet ikke om « bleikt » er et parlamentarisk uttrykk, men jeg må si at jeg syns det svaret vi nå fikk fra næringsministeren, var ganske bleikt.

Dette er altså næringsministeren i en regjering som har en statsminister som har hatt internasjonal lederrolle i spørsmålet om menneskerettigheter i Burma. Det er næringsministeren i en regjering som har ønsket å understreke hensynet til menneskerettighetsspørsmål ekstra sterkt, og har utnevnt en statsråd som har spesielt ansvar for menneskerettigheter. Det er også den samme regjering som har ønsket å få ut opplysninger om hvem som er involvert i Burma av norske selskaper, for å henvende seg til dem for å be dem avstå.

Da ville jeg trodd at Regjeringen hadde holdt fanen litt høyere i forhold til hvilke eierinteresser det er som står bak det selskapet som det nå er inngått avtale med i Kirkenes. Men ikke engang en henvendelse til selskapet om å avstå fra hundremillionerinvesteringene i Burma har altså næringsministeren tenkt å gjøre. Eller kan det være aktuelt?

Statsråd Lars Sponheim: Jeg har overhodet ikke noe problem med å dele representanten Halvorsens engasjement når det gjelder kampen mot militærregimet i Burma. Regjeringen er åpen for god dialog både Kristin Halvorsens parti og alle andre i Stortinget for å se hvordan vi kan bedre vår innsats.

Jeg mener at denne regjeringen gjør mye nasjonalt - så mye som vi kan gjøre - ved å gå ut og oppfordre bedrifter og organisasjoner til å bidra til at det ikke blir noen direkte økonomisk forbindelse og handel mellom Norge og Burma. I tillegg har vi et betydelig internasjonalt engasjement, som kanskje er det viktigste. Men vi må ikke på en måte miste blikket for hva dette handler om, nemlig et internasjonalt selskap som har fått en avtale med Sydvaranger ASA og Kirkenes Utvikling om å gjøre noen forundersøkelser i Kirkenes. Det selskapet har ingen aktivitet i Burma, og det er heller ikke noe i forarbeidene som tyder på at det selskapet kan knyttes til aktivitet i Burma.

Kristin Halvorsen (SV): Jeg fikk vel ikke akkurat svar fra næringsministeren på mitt forsøk på et tilleggsspørsmål.

Det som er på det rene, er at eierinteresser bak selskapet også har sterke eierinteresser i gruvedrift i samarbeid med militærregimet i Burma. Det mener tydeligvis næringsministeren ikke har interesse for den avtalen - og kanskje konsesjon - som inngås i Kirkenes. Det er to ting denne saken dreier seg om. Det ene er om næringsministeren og Regjeringen vil bruke anledningen til å legge økt press på de eierinteressene som står bak Australian Bulk Minerals for å be dem trekke seg ut. Det andre er om det kanskje kan være sånn at et selskap som har eierinteresser, og som ikke vører å samarbeide med et militærregime som er et av verdens mest brutale, ikke har den moralske standard som en skulle ønske at eierinteressene i noe som kan ha betydning for framtiden i Kirkenes, skulle ha.

Statsråd Lars Sponheim: Ja, jeg tar den utfordringen fra representanten Halvorsen. Nettopp det forhold at dette selskapet ABM, som igjen eies av et Singapore-registrert selskap som denne personen som er engasjert i Burma, står bak, ser på en mulig aktivitet i Kirkenes, gir en mulighet også for den norske regjering til å komme i inngrep. Hvis det kommer til det punkt at dette selskapet søker konsesjon om gruvedrift, hvilket er et helt åpent spørsmål, vil norske myndigheter kobles inn og kunne sette krav. Det er klart at det vil være norsk lov som gjelder, og vi vil kunne sette ganske tøffe krav. Det er slik at vi kan avvise konsesjon hvis allmenne hensyn tilsier det. Det er vel meget mulig at selskapet, hvis det er interessert i å drive økonomisk aktivitet i Norge, vil måtte innrette seg litt etter de krav norske myndigheter måtte sette. Så dette er en mulighet til å komme med et inngrep overfor dette selskapets mulige eiere, som Regjeringen selvsagt vil benytte seg av. Det er også rett å si at det ennå er uvisst hvem som vil eie et selskap som eventuelt måtte søke om konsesjon for gruvedrift i Kirkenes.