Bjørn Hernæs (H): Dette blir nok et spørsmål rundt den samme problemstillingen med en noe annen vinkling.

Jeg vil få lov til å stille følgende spørsmål til finansministeren:

Forut for lønnsforhandlingene hevdes det at kapitalbeskatningen i Norge er 28 % mot ca 50 % på arbeidsinntekt. Hvis dette var riktig, kunne reaksjonene vært forståelige.

Er statsråden enig i at den reelle kapitalbeskatning i Norge etter dagens regler er minst 50 % og ofte langt høyere, og hva vil statsråden i så fall gjøre for å opplyse om dette?

Statsråd Gudmund Restad: Selv om marginalskatten på lønn kan komme opp i nærmere 50 %, er gjennomsnittsskatten på lønnsinntekter vesentlig lavere. Det skyldes at vi har et progressivt skattesystem for lønnsinntekter, både som følge av bunnfradrag og toppskatten. De aller fleste lønnstakere vil i 1998 ha en gjennomsnittsskatt under 30 %.

For kapitalinntekter er det formelt sett en flat skattesats på 28 % for de fleste skattytere. Det er imidlertid flere grunner til at den reelle skattesatsen på kapital kan avvike fra dette.

For det første kan den skattepliktige kapitalinntekten avvike fra den reelle kapitalinntekten. Ikke sjelden er den skattepliktige inntekten lavere enn den reelle, noe som kan føre til at den effektive skatten på avkastningen kan være lavere enn 28 %, f.eks på boligkapital.

For det andre beskattes kapital også gjennom formuesskatt, eiendomsskatt m.v. I tillegg er det den nominelle avkastningen av kapital som beskattes, noe som medfører at også avkastning som er kompensasjon for verdifallet på formuen som følge av inflasjon, blir skattlagt. De to siste forholdene kan føre til at skatten på den reelle avkastningen på kapital blir høyere enn den formelle skattesatsen på 28 %.

Bakgrunnen for forslaget sist høst om å redusere formuesskattesatsene samtidig som aksjerabattene ble redusert, var nettopp at de effektive skattesatsene for enkelte typer kapital kan bli svært høye.

De høyeste skattesatsene kommer på bankinnskudd, fordi de verdsettes til markedsverdi, og fordi en del av den nominelle avkastningen, som skattlegges fullt ut, er kompensasjon for verdireduksjonen som følger av inflasjonen. I dagens situasjon der realrenten er lav, kan den samlede effektive skatten i visse tilfeller utgjøre vesentlig mer enn 50 % av den reelle avkastningen.

Endelig vil pensjonister som skattlegges etter skattebegrensningsregelen, ha en marginalskatt på kapitalinntekter som er høyere enn 28 %.

Bjørn Hernæs (H): Jeg vil takke statsråden for at han så tydelig bekrefter at skatten på arbeidsinntekter som regel er lavere, til dels betydelig lavere, enn 50 %, og at beskatningen av kapitalinntekter som regel er 50 % og til dels betydelig høyere; kun i unntakstilfeller er den lavere. Men statsråden svarer ikke på det jeg spør om - hvordan man vil opplyse om dette forut for lønnsforhandlingene. For det paradoksale er at det som en del av forpostfektningene før lønnsoppgjørene skapes et inntrykk av at arbeidsinntekter blir beskattet hardt og at kapitalinntekter slipper fri. Situasjonen er jo stikk motsatt. Hvis dette hadde vært riktig, hadde det vært naturlig at det hadde kommet krav om høyere kapitalbeskatning. Men vi har fått bekreftet av statsråden nå at slik er det ikke. Jeg vil gjerne spørre hva han kan tenke seg å gjøre for å skape et riktig klima forut for lønnsforhandlingene på dette området.

Statsråd Gudmund Restad: Jeg tror nok at Hernæs trakk svaret mitt litt langt. Det er riktig at lønnsinntekt beskattes vesentlig lavere enn de omtalte 50 %, og at gjennomsnittsskatten for 1998, som jeg sa, for de fleste vil ligge under 30 %. Men det er nok å trekke svaret mitt for langt når han sier at kapitalinntekter som regel beskattes med 50 % eller mer. Det er ikke riktig at dette er regelen, men det kan finnes eksempler på så høy beskatning. Særlig når det gjelder bankinnskudd og liknende avkastning av kapital hvor kapitalen verdsettes til markedsverdi, kan så høy beskatning være tilfellet, men ikke som regel. Jeg viste jo også i svaret til at det kan tenkes at skatten kan ligge under 28 %. Men jeg er enig i at å framstille det som at lønn beskattes med 50 % og kapitalinntekt med 28 % er for tendensiøst ut fra den faktiske situasjonen. Dette tror jeg er godt kjent blant dem som deltar i lønnsoppgjøret, så dette er ikke noen overraskelse for dem.

Når det så gjelder hva man kan gjøre for å få dette kjent: Man kan f.eks svare på spørsmål i spørretimen og håpe at det blir bekjentgjort.

Bjørn Hernæs (H): Jeg håper Presselosjen merket seg oppfordringen fra finansministeren.

I forbindelse med alle skattereformer som har pågått i Norge, i hvert fall siden 1991, som jeg har fulgt med på - om ikke så nøye som finansministeren har gjort - har formuesbeskatningens virkning på norsk kapitaldannelse og frykten for at privat kapital enten ikke skal få muligheter til å bygge seg opp eller at den skal trekkes ut av Norge, stått helt sentralt i debatten. Nå er vi i den situasjon at en overveldende del av kapitaloppbyggingen i Norge, gjennom oljeformuen bl.a, skjer på statens hånd, og jeg antar at statsråden er opptatt av at vi også kan sikre et visst minimum av privat norsk kapitalbygging. Og da må jeg igjen spørre, fordi det jo fortsatt stadig kommer påstander om at det er kapitalen som går fri i Norge, om ikke statsråden ser at han her har et informasjonsbehov overfor partene i arbeidslivet så man kan få lagt denne saken noe mer nøytralt på bordet.

Statsråd Gudmund Restad: Det er selvfølgelig riktig at en på grunn av de store oljeinntektene bygger opp mye kapital på statens hånd. Men det er ikke riktig hvis det er Hernæs' oppfatning at man ikke har fått bygd seg opp kapital også på private hender. Så det synes jo som den beskatningen av kapitalinntekter som man har i dag, i hvert fall ikke har vært til hinder for også å bygge opp en betydelig privat kapital. For et par dager siden falt kursene på Oslo Børs med bortimot 5 %, og aviser regnet ut at det betyr at børsverdiene sank med 75 milliarder kr. Når man vet i hvilken retning børsverdiene har gått de seneste årene, er det helt åpenbart at det også er bygd opp kjempesvær privat kapital etter at vi i 1992 innførte de skatteregler som gjelder i dag.