Øystein Hedstrøm: Jeg har følgende spørsmål til vår ærede justisminister:

En Sarpsborg-mann pågriper en tyverimistenkt 28. desember 1997 etter innbrudd og tyveri i mannens bil julaften. Vedkommende varslet først politivakta flere ganger og foretok anmeldelse uten reaksjon. Deretter sikrer bileieren spor og tar loven i egne hender gjennom å pågripe gjerningsmannen. Det er vokst frem en generell misnøye i befolkningen med at hverdagskriminaliteten nedprioriteres.

Hva kan statsråden bidra med for å gjenopprette vanlige menneskers soleklare rett til trygghet for eiendom?

Statsråd Aud-Inger Aure: La meg innledningsvis fastslå at politiet bør søke å bekjempe alle typer kriminalitet og etterforske alle forhold hvor det foreligger mistanke om straffbare handlinger.

Politi og påtalemyndighet vil imidlertid som regel være i en situasjon hvor det må foretas prioriteringer. Riksadvokatens prioriteringer gir føringer for etterforskning og iretteføring av straffesakene, og det er slik at den alvorligste kriminaliteten, så som voldskriminalitet, narkotikakriminalitet og annen grov kriminalitet, må prioriteres høyt. Likevel vil jeg understreke at jeg er opptatt av at den kriminaliteten som berører folk flest, også må tas alvorlig. Dette er meddelt politimestrene i hele landet i tildelingsbrevet for 1998. Jeg refererer kort:

For justissektoren er utfordringene store også i 1998. Det er flere typer lovbrudd som berører folk flest. Dette kan være vinningskriminalitet, skadeverk og bilbrukstyverier. Ofrene for slike lovbrudd blir ofte utsatt for betydelig ubehag, ekstraarbeid og økonomisk tap. For å opprettholde tilliten til politiet ser en det som viktig at også disse former for kriminalitet vies nødvendig oppmerksomhet. Effektive tiltak i denne sammenheng er satsing mot kriminelle gjengangere og rask iretteføring av sakene. God kriminaletterretning og tett oppfølging under etterforskningen har flere steder gitt gode resultater.

Med bakgrunn i bl.a disse føringene vil Justisdepartementet følge opp resultatene fra politiets innsats i inneværende år. Jeg vil også peke på at politiets budsjetter er økt i forhold til 1997.

På lengre sikt må en foreta en vurdering av kriminalitetsutviklingen, politiets oppgaveløsning og prioriteringer, slik at politiet kan sette inn riktige tiltak til rett tid i forhold til alle typer lovbrudd. Slike vurderinger gjennomføres nå i et eget prosjekt i departementet. Konklusjonene fra dette arbeidet vil foreligge ved slutten av året.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Hun var inne på de prioriteringer som hun i tildelingsbrevet til politikamrene hadde ønske om at de skulle gå inn for. Men er det ikke slik at det store problemet i dag jo er at det er for små ressurser? Når man sier at man også skal prioritere den vanlige hverdags- og vinningskriminaliteten, så finnes det jo ikke ressurser til dette.

Jeg minnes Willy Haugli i et intervju med Aftenposten på sin 70-årsdag si at kun 20 % av anmeldte saker når det gjelder hverdagskriminalitet, blir oppklart, og bare 20 % blir anmeldt. Det er fordi folk er frustrert, de vet at det nytter ikke å anmelde sakene, for de blir henlagt med det samme. Det er en farlig utvikling. En del mennesker snakker om å etablere borgervern, og en del tar sakene i egne hender og bringer den kriminelle på politivakta.

Mener ikke statsråden det nå er behov for å få en handlingsplan mot hverdagskriminalitet?

Statsråd Aud-Inger Aure: Spørsmålsstilleren har selvfølgelig rett i at i veldig stor grad er det et spørsmål om tilførsel av ressurser, og det er vel bare å si seg glad for at man har fått en viss økning i tilførselen av ressurser i de siste årene.

Jeg vil igjen henvise til at det nytter ikke bare å spørre etter mer midler, man må også se på andre virkemidler for å kunne få en bedre kriminalitetsbekjempelse. Jeg har da lyst til å henvise til det prosjektet jeg nevnte, det såkalte ressursprosjektet. Her deltar over 40 medarbeidere fra departementet og ytre etat i til sammen fire delprosjekt. Det er snakk om en total gjennomgang av politiets oppgaveløsning, organisering, tjenesteordning og kompetanse, og man vurderer trusselbildet i forhold til politiets bemanning. Vi mener at dette - sammen med en økning av ressursene - vil kunne føre til at vi også får gjort et bedre politiarbeid for de samme kronene.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret. Disse prosjektene er selvfølgelig vel og bra. Jeg vil også som unnskyldning for at Regjeringen ikke har fått gjort noe med det, si at den ikke har virket så lenge, og at den har overtatt et budsjett fra det kriminalliberale Arbeiderpartiet. Men det er nå engang slik at Norge sannsynligvis er det land i Europa som har færrest politifolk pr. tusen innbyggere og færrest lensmannsbetjenter i distriktene, og jeg tror det eneste land som henlegger saker på grunn av manglende etterforskningskapasitet, så jeg føler at det er ressursene som det først og fremst må gjøres noe med.

Vi avventer det budsjettet som vil komme neste høst fra Regjeringen på dette området, og jeg regner med at justisministeren tar på alvor de innspill og impulser som kommer fra det brede lag av folket, og også fra andre politiske partier, på dette området.