Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 17. desember 1997

Dato:
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 58

Hallgeir H Langeland (SV): Takk, president! Følgende spørsmål ønskes besvart:

Fleire stader på Vestlandet har ein manetliknande organisme tatt livet av store mengder fisk i lakseoppdretta. Økonomiske tap for eigarar eller store utbetalingar frå forsikringsselskapa er sjølvsagde konsekvensar. Frå før er maneta visstnok ukjend i våre farvatn, og det er difor usikkert om ho kjem tilbake.

Vil statsråden, eventuelt interdepartementalt, drøfte tiltak mot slike angrep, eventuelt om fleire anlegg bør leggast på land?

Statsråd Peter Angelsen: De første meldingene om maneter som var giftige for oppdrettsfisk, kom for ca fem uker siden. Det første tilfellet ble observert i Hordaland i Øygarden kommune og det neste i Fedje kommune, som er en nabokommune. Seinere har det vært meldt om spredte forekomster langs kysten nordover, og kun i ytterste del av kystnære kommuner.

Maneten er karakterisert som en kolonimanet, dvs. små individuelle maneter henger sammen i tråder eller i perlekjedelignende kolonier. Ved kraftig strøm eller annen mekanisk påvirkning deles maneten opp i mindre biter og disse kan komme inn i merdene og skade fisken. Maneten er ennå ikke artsbestemt, men den tilhører slekten Siphonophora og er en eksotisk art i våre farvann. Spesielle hydrografiske og oseanografiske forhold er en betingelse for at arten skal kunne forekomme i større mengder langs kysten.

Maneten har nesleceller - brennesleceller - som skader fisken, spesielt gjellene, og detter fører til at fisken får problemer med oksygenopptaket, dvs. at den kan dø av kvelning når maneten forekommer i store mengder. Fiskens hud kan også bli skadet av neslecellene.

Det er kun to-tre oppdrettsanlegg langs kysten, i Hordaland og Sogn og Fjordane, som har hatt problemer med denne maneten. En har anslått tapt mengde fisk til 10-12 tonn, altså et meget beskjedent tap. Det er lite en kan gjøre av spesielle forebyggende tiltak mot en manet av denne typen, som etter enkelte fiskeres mening kan opptre i våre ytterste kystfarvann med 20, 30 eller 40 års mellomrom. I dette tilfellet ble det benyttet nedslakting av fisken - og det er sannsynligvis det beste tiltaket. Maneten har for øvrig ikke forårsaket problemer for oppdrettsnæringen tidligere.

Fiskeridepartementet har i samråd med Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet kommet langt i arbeidet med miljøvennlige driftsformer og sykdomsforebyggende arbeid i havbruksnæringen. Trass i en nær sjudobling av produksjonen fra 1987 til 1997 - fra 50.000 tonn til over 330.000 tonn nå i år - er både miljø- og sykdomssituasjonen i næringen i dag bedre enn for ti år siden.

Gode helse- og miljøbetingelser langs vår kyst og utnyttelse av Norges naturgitte fortrinn med golfstrøm og gode lokaliteter, er nettopp grunnlaget for at Norge har lykkes så godt med sin oppdrettsnæring. Oppdrett i landbaserte anlegg er i dagens situasjon og med dagens kostnader og markedspriser ikke noe alternativ.

Departementet er av den oppfatning at den situasjonen som oppstod i høst, ikke medfører behov for ekstraordinære tiltak, slik det går fram av spørsmålet.

Hallgeir H Langeland (SV): Eg takkar fiskeriministeren for svaret. Eg er litt skuffa over at han så bastant avviser dette med landbaserte løysingar.

Det går òg på at ein som kjent veldig ofte har rømmingar frå desse oppdrettsanlegga som er med på å øydelegge dei originale laksestammene i ein del elver. Dei opphavlege stammene blir svekte - faktisk er det sånn at opptil 50 % i ein del vassdrag er oppdrettslaks. Mi oppfordring og mitt spørsmål går ut på at når ein vurderer dette totalt sett, må ei av løysingane kunne vere å satse meir på landbaserte løysingar, trass i at dei er dyrare. Miljøpolitisk og økonomisk er eg ikkje i tvil om at det på sikt er den beste løysinga.

Statsråd Peter Angelsen: Bestemmelsene om tillatelse til å drive oppdrett av fisk i Norge er ikke til hinder for at man kan ha landbaserte anlegg. Landbaserte anlegg blir godkjent innenfor de forskriftene som gjelder i dag, og det er opp til oppdretterne selv hvorvidt de vil satse på sjøbaserte eller landbaserte anlegg. Men som jeg sa i mitt innlegg, er kostnadene ved landbaserte anlegg i dag slik at det ikke er noe alternativ for en oppdretter, hvis han skal ha overskudd i sin virksomhet.

: