Steinar Bastesen (TF): Jeg har et spørsmål til miljøvernministeren som er kort og enkelt:

Kystverneplanen for Nordland og øvrige kystverneplaner er en så stor inngripen i kystfolkets næringsaktivitet og bosetting at disse planene må behandles i Stortinget, slik at de kan få en politisk behandling.

Vil miljøvernministeren gå inn for dette?

Statsråd Guro Fjellanger: For å sikre en bedre samordning av verneinteresser i kystområdene i Nordland og Troms er det utarbeidet forslag til kystverneplaner i medhold av naturvernloven.

For å sikre at alle berørte parter blir hørt, og for at det skal kunne foretas en grundig og forsvarlig avveining mellom verneinteresser og andre brukerinteresser, er saksgangen for vernesaker etter naturvernloven svært omfattende. Forslagene som utarbeides av fylkesmannen, sendes først på lokal høring hvor grunneiere, kommuner, fylkeskommuner og andre berørte parter uttaler seg. Direktoratet for naturforvaltning sender verneforslagene på sentral høring før sakene får en grundig sluttbehandling i Miljøverndepartementet, forut for regjeringsbehandling og vedtak av Kongen i statsråd. Jeg vil her understreke at Miljøverndepartementet har et ansvar for å påse at alle synspunkter som er fremkommet i høringsprosessen, blir nøye vurdert før endelig vedtak fattes.

Naturvernlovens bestemmelser, § 4, § 6 og § 10, sier at vedtak om å legge ut et område som nasjonalpark, landskapsvernområde eller naturreservat, er tillagt Kongen i statsråd. En fremleggelse av verneplaner for Stortinget vil derfor være et brudd på etablerte saksbehandlingsprosedyrer.

Tilsvarende problemstilling ble drøftet av Stortinget i desember i fjor i forbindelse med behandlingen av et Dok.nr.8-forslag fremsatt av representanter fra Høyre om at verneplan for Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene skulle sendes Stortinget til behandling. Flertallet, som bestod av alle unntatt Høyre, mente da at en slik prosedyreendring ville kunne medføre betydelige forsinkelser i de allerede omfattende og langvarige verneprosessene. Flertallet mente også at dette ville berøre arbeidsdelingen mellom storting og regjering, og tilrådde derfor at verneplanene ikke ble sendt Stortinget til behandling. Jeg slutter meg til flertallets konklusjon og mener at samme vurdering bør gjelde for kystverneplanene.

Avslutningsvis vil jeg nevne at Miljøverndepartementet som en oppfølging av dette Dok.nr.8-forslaget og av nasjonalparkmeldingen vurderer hvordan lokal medvirkning, både i selve verneprosessen og i forbindelse med forvaltningen av etablerte verneområder, kan bedres.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker miljøvernministeren for svaret og redegjørelsen for hvordan verneplanene blir behandlet.

Jeg har følgende tilleggsspørsmål: Synes miljøvernministeren at det er tilfredsstillende at regionale politikere er blitt høringsinstans for byråkratiet i Miljøverndepartementet?

Statsråd Guro Fjellanger: Som jeg understreket, er ikke lokale politikere høringsinstans for byråkrater i Miljøverndepartementet, men for en endelig behandling som da er på politisk nivå i Regjeringen.

I tillegg understreket jeg også at Miljøverndepartementet arbeider med hvordan man kan få bedre lokal deltakelse både når det gjelder utforming av verneplanene, og hvordan disse håndheves. Dette tror jeg er problemstillinger som jeg og representanten Steinar Bastesen er enige om er viktig, og denne jobben er satt i gang i departementet.

Presidenten: Da går vi til spørsmål 58, som er fra representanten Hallgeir H Langeland.

Representanten Langeland er ikke til stede i salen, og vi går da til spørsmål 59.