Ursula Evje (Frp): Jeg vil på vegne av Dag Danielsen, som dessverre ikke er til stede, stille følgende spørsmål til miljøvernminister Guro Fjellanger:

I Groruddalen, som er en av Norges miljømessig hardest belastede områder, ligger en rekke fyllinger som i media karakteriseres som « miljøbomber ». Det har blant annet sivet ut giftig gass fra den såkalte « Rommen-fyllingen

Hva akter Regjeringen å foreta seg med disse fyllingene? »

Statsråd Guro Fjellanger: De nedlagte fyllplassene i Groruddalen omtales ofte i pressen som « miljøbomber », men er ellers kjent som « gamle synder », altså tidligere tiders feildisponering av spesialavfall, som i dag kan representere en kilde til forurensning. I St.prp.nr.1 (1996-1997) ble det lagt fram en fremdriftsplan for arbeidet med disse såkalte gamle synder. Planen viser at arbeidet er meget omfattende, med svært mange enkeltsaker.

Det er Statens forurensningstilsyn som har ansvar for arbeidet med oppfølging av planen, behandlingen av enkeltsaker og forvaltning av tilskuddsposten for utgifter knyttet til « gamle synder ». Utgangspunktet for dette arbeidet er at kostnadene ved undersøkelser og tiltak skal bæres av den ansvarlige for forurensningen, dvs. forurenser eller grunneier. Dette er i samsvar med prinsippene i forurensningsloven.

Statens forurensningstilsyn har registrert totalt 67 forurensede områder og gamle deponier i Groruddalen. Lokalitetene er rangert i fire klasser, der klasse 1 er mest alvorlig og tilsier snarlig behov for undersøkelser og tiltak. Ingen av lokalitetene i Groruddalen er plassert i klasse 1. Det er imidlertid registrert behov for undersøkelser på 16 lokaliteter, mens ytterligere 35 lokaliteter vil ha behov for undersøkelser ved endret arealbruk.

Over halvparten av de registrerte fyllplassene i Groruddalen skriver seg fra industrivirksomhet. Imidlertid er flere av de største og mest forurensede lokalitetene tidligere kommunale fyllinger, bl.a Stubberud- og Rommen-fyllingen. Når det gjelder Rommen-fyllingen, som representanten særskilt nevner, har Oslo kommune nå satt i drift et anlegg for gassoppsamling. Gassen fra fyllingen består i det alt vesentlige av metan. Tiltaket innebærer at metangassen samles opp og energiutnyttes ved Tokerud Varmesentral. Dette innebærer en vesentlig reduksjon av utslippene av klimagasser fra fyllingen. Metan har som kjent 21 ganger sterkere effekt som klimagass enn CO2. Arbeidet med å begrense metanutslippene fra fyllplasser vil bli et sentralt element i arbeidet med å følge opp Kyoto-avtalen. Kommunen skal videre levere en rapport til fylkesmannen innen 31. desember 1997 med oversikt over forurensningsbelastningen i området. På Stubberud har kommunen satt i gang undersøkelser på eget initiativ.

Til sammen er det satt i gang oppfølgende undersøkelser på 41 lokaliteter i Groruddalen og tiltak på åtte, hvorav tre er endelig avsluttet.

Regjeringen ser det som svært viktig å følge opp miljøproblemene tilknyttet « gamle synder » og å vurdere tiltak for å begrense forurensningen fra disse. Etter min vurdering er oppfølgingen med gamle deponier i Groruddalen tilfredsstillende og i samsvar med planen presentert i St.prp.nr.1 (1996-1997) . Forurensningsmyndighetene har kartlagt og klassifisert fyllingene, og arbeider på bakgrunn av dette med undersøkelser og tiltak i samarbeid med de ansvarlige. I denne sammenheng er det viktig å understreke at flere av de « gamle syndene » først og fremst representerer en fare for forurensning når det iverksettes gravearbeid eller bygging på massene. Kartlegging, undersøkelser og bruksbegrensninger utgjør derfor en viktig del av arbeidet med « gamle synder ». Etter min vurdering er det ikke nødvendig med ytterligere tiltak utover dem som allerede er satt i gang.

Ursula Evje (Frp): Jeg vil takke miljøvernministeren for et fyllestgjørende svar. I tillegg til dette er det 3.359 registrerte fyllplasser her til lands stort sett bestående av « gamle synder », og kun 119 av disse er avsluttet, dvs. at nødvendige tiltak er gjennomført. Det finnes 141 verstinger blant disse fyllingene, og der er faktisk også bare 43 avsluttet. Når man anser disse for å være avsluttet og nødvendige tiltak gjennomført, blir jeg ganske i stuss all den tid man vet at det ikke nødvendigvis er foretatt noen reell opprydding, men som miljøvernministeren sa, at man lar dem ligge der fordi det er et såkalt sikkert deponi. I mange tilfeller er det ikke det. Hva vil man gjøre på sikt for å få dette til?

Statsråd Guro Fjellanger: Som jeg sa i mitt forrige svar, er kunnskap om og planer for å ta fatt i disse problemene noe av det viktigste. Dette arbeidet er allerede i gang. Selv om det ofte kan oppleves som utilfredsstillende å la ting bli liggende, er det et faktum at en del av disse søppelfyllingene først vil utgjøre et problem hvis man starter f.eks med grave- eller byggearbeid på dem. Det var bakgrunnen for at jeg sa at vi regner med at arbeidet med en del av disse fyllingene nå er avsluttet.

For øvrig syns jeg problemstillingen som er tatt opp, er spennende og viktig. Og som jeg sa i sted, det å få en opprydding når det gjelder avfallshåndtering, og ikke minst planlegging av nye fyllplasser, vil være et viktig virkemiddel når det gjelder oppfylling av Norges forpliktelser etter Kyoto.