John I Alvheim (Frp): Jeg skal få stille den ærede helseminister følgende spørsmål:

Ifølge uttalelser den senere tid fra fagfolk vil tidligere poliopasienter etter lang tids symptomfrihet få tilbake sin sykdom med behov for ny behandling og rehabilitering. Det antas at dette vil ramme mellom 10.000 og 15.000 mennesker i nærmeste fremtid.

Hva vil helseministeren gjøre for å møte denne utfordringen for helsevesenet om kort tid?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er kjent at mange tidligere poliopasienter kan få senfølger etter mange år. De fleste poliorammede er født mellom 1910 og 1950. Undersøkelser som har vært gjort, viser at en forholdsvis stor andel etter mange år opplever tretthet, muskelsvekkelse, hodepine, konsentrasjonsvansker, pustevansker osv.

Ulike behandlingsformer er benyttet. Det har vist seg at mange synes at de er blitt bedre av fysikalske øvelser, trening og sportsaktiviteter, og at massasje gir en god følelse. Det samme gjelder trening i oppvarmet basseng. Når det gjelder nyttige behandlingsformer i framtiden, nevnes først og fremst fysikalsk behandling, massasje og bassengtrening i oppvarmet basseng.

Dette viser at de viktigste tiltakene må ivaretas på lokalt plan i kommunene. Det er likevel viktig med utvikling av kunnskap om følgetilstander og senskader etter poliomyelitt på et høyt spesialisert nivå. Følgelig er slike følgetilstander og senskader etter poliomyelitt satt opp som en regionfunksjon. Det er slik forutsatt at regionsykehusene skal ha kompetanse på feltet og kunne rådgi den øvrige helsetjeneste. Det kan nevnes at det ved Regionsykehuset i Tromsø opprettes et regionalt kompetansesenter for personer med senfølger og senskader etter polio. Ved dette senteret er det tverrfaglig bemanning. Det gis et vurderingsopphold der en kartlegger ulike funksjoner. En viktig del av arbeidet er å kunne gi råd om aktivitetsnivå og igangsette nødvendige tiltak etter utskriving.

Det finnes også tilbud ved de andre regionsykehusene. Det er imidlertid viktig at alle regionsykehusene tar tak i denne oppgaven, slik at de som trenger det, får nødvendig vurdering og igangsetting av tiltak. Oppfølging bør skje gjennom de fylkeskommunale rehabiliteringsavdelinger og kommunene i et samarbeid. Det er de siste år blitt økende bevissthet og oppmerksomhet i fagmiljøene omkring de langtidssenfølger som rammer personer med poliomyelitt.

Senfølger etter poliomyelitt vil trolig øke behovet for hjemmerespiratorbehandling. Det er utarbeidet retningslinjer for dette, og det har tidligere vært utgitt en utredning om dette temaet i Helsetilsynets utredningsserie. Det kan imidlertid være behov for å arbeide videre med spørsmålet om hjemmerespiratorbehandling og gjennomføring av slik behandling. Departementet arbeider nå med dette spørsmålet.

Statens helsetilsyn arbeider på sin side med fagveiledere innenfor rehabilitering. Det tas sikte på å lage en fagveileder som gjelder rehabilitering for mennesker med nevrologiske sykdommer. Mye av problematikken som gjelder personer med senskader etter polio, vil bli tatt opp av Helsetilsynet gjennom denne fagveilederen, som det antas blir ferdig i løpet av 1998.

John I Alvheim (Frp): Jeg takker helseministeren for svaret. Jeg synes det er betryggende å høre at både departementet og helsevesenet for øvrig er observant på disse senskadene som kan komme hos tidligere poliopasienter. Nå er det jo slik at de tidligere vanførehjem, som tok seg av rehabiliteringen, er mer eller mindre borte, og jeg tror det er riktig, som det også antydes i helseministerens svar, at man her i stor grad også må satse på primærhelsetjenesten. Personlig vil jeg da gjerne få understreke viktigheten av at primærhelsetjenesten får nødvendig og skikkelig opplæring i bruk av hjemmerespirator, idet det kan bli meget aktuelt hvis vi får disse følgene som er antydet fra våre fagfolk.