Ingvald Godal (H): Eg vil gjerne få stille fylgjande spørsmål til forsvarsministeren:

28. februar 1995 blei ein soldat skoten og hardt såra under vaktteneste på Heistadmoen. Skadane førte til blindheit. Erstatningsoppgjeret er enno ikkje i orden.

Vil statsråden syte for at denne tragiske saka no blir avslutta på ein raus og verdig måte?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Erstatningsspørsmålet i forhold til den nevnte soldat er blitt behandlet i Forsvarets overkommando i samsvar med vedtatte prosedyrer og gjeldende regelverk.

Departementet kommer først inn i bildet i forbindelse med saker hvor erstatningsbeløpet overstiger 250.000 kr. Disse sakene må fremlegges for Forsvarsdepartementet, som videresender dem til Justisdepartementet for endelig avgjørelse. Hvis det oppnås enighet i ovennevnte sak, vil også denne prosedyren bli fulgt, og vi har i den forbindelse anledning til å vurdere den på selvstendig grunnlag. I denne saken har det vært ført en dialog mellom Forsvarsdepartementet og Forsvarets overkommando uten at det hittil har foranlediget at Forsvarsdepartementet har grepet inn.

Forsvaret har tilbudt soldaten i underkant av 2,9 mill. kr. Uenigheten mellom Forsvaret og soldaten består pr. i dag i for det første at man ikke har samme oppfatning av hvilke inntekter han går glipp av på grunn av skaden han har fått. For det andre er det uenighet angående hvilke ekstra utgifter han vil pådra seg fordi han er skadet. Slik uenighet er heller ikke uvanlig i forbindelse med erstatningssaker.

Jeg oppfatter det slik at Forsvaret synes å ha strukket seg langt i hva som skal godtas som « lidt tap, tap i fremtidig erverv og utgifter som skaden antas å påføre den skadelidte i fremtiden ».

Dette er en meget tragisk sak, og jeg har stor sympati med skadelidte og forståelse for hans nye livssituasjon. Forsvaret har strukket seg langt med hensyn til oppfølging i saken og synes etter min oppfatning å ha håndtert den på best mulig måte. Det viser seg ofte i de mer alvorlige erstatningssaker at enkelte skadelidte kan ha urealistiske forventninger til størrelsen på erstatningsbeløpet. Det er viktig at vedkommende får god oppfølging og får den erstatning han/hun har krav på. Det er også viktig at det ikke blir urimelig forskjellsbehandling ved at de som f.eks bruker mediene og får stor oppmerksomhet om saken, får større uttelling enn hva reglene tilsier.

Som nevnt tidligere foreligger det i dag et godt forslag til oppgjør, slik at saken kan bli avsluttet innen rimelig tid. Det er derfor nå også opp til soldaten å medvirke til at saken kan få sin avslutning.

Jeg har behov for å understreke at Forsvaret har ingen spesiell prestisje å ivareta i det hele tatt i denne saken.

Ingvald Godal (H): Eg er glad for at ingen har nokon spesiell prestisje i denne saka. Det er ei svært tragisk sak, som statsråden var inne på. Å miste synet og bli skadd på andre måtar òg under slike omstende som i dette tilfellet, er veldig tragisk. Eg synest det beløpet på 2,9 mill. kr som det her dreier seg om, pluss/minus nokre hundre tusen, er lite i forhold til det å ha mista synet for all framtid, og eg kan difor ikkje skjøna at det skal vera nødvendig å få rettssak om dette. Eg trur det ville vera forferdeleg uheldig. Det gjeld både for denne enkeltsaka, men òg for rekrutteringa til Forsvaret til oppdrag i farlege område, som me har ein heil del av. Dersom me no skal få ei rettssak som trekkjer i langdrag og får merksemd om at Forsvaret opptrer på ein måte som kan oppfattast som gjerrig i slike situasjonar, fryktar eg konsekvensane. Eg vil difor rå til at statsråden her grip inn og gjer det han kan for å få denne saka ut av verda snarast råd er.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg er fremdeles helt enig med representanten Godal i at dette er en tragisk sak. La meg si det slik: Forsvarsministeren og Forsvaret ønsker et best mulig resultat for begge parter, et mest mulig rettferdig resultat og et resultat i minnelighet. I den grad alle parter - også forsvarsministeren - kan bidra til dette, vil det bli gjort.