Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne få lov til å stille følgende spørsmål til finansministeren:

Fylkesskattesjefen i Hedmark har, til dels med metoder som har skapt sterke reaksjoner blant bøndene, hevet skattegrunnlaget for våningshus meget kraftig. Nå viser det seg i tillegg at kommunene vurderer reglene forskjellig. I Alvdal reduserer for eksempel ligningsnemnden satsene med 20 %. Dette fører til at fylkesskattesjefen truer med klage til overligningsnemnden og eventuelt rettssak.

Hva vil statsråden gjøre for å stoppe denne urettferdige beskatningen og for å innføre lik behandling fylker og kommuner imellom?

Statsråd Gudmund Restad: Jeg vil benytte samme modell for dette spørsmålet. Jeg tror at det vil være unødvendig med et oppfølgingsspørsmål, men det får spørreren vurdere.

Skattepliktig fordel ved egen bruk av våningshus i jordbruket skal i prinsippet fastsettes til brutto markedsverdi. Bonden har fradragsrett for faktiske utgifter til vedlikehold, forsikring m.v. For våningshus er det likevel en del hensyn som tilsier at anslått brutto leieverdi fastsettes noe lavere enn markedsverdi, bl.a det lave skattenivået for prosentlignede boliger.

Det er de lokale ligningsmyndighetene som fastsetter beregnet leieverdi for våningshus på gårdsbruk. Lokale fastsettinger vil nødvendigvis medføre visse variasjoner i takstnivået, selv om sentrale myndigheter gir generelle retningslinjer for takseringen. Innenfor rimelige grenser må visse variasjoner i takstnivået aksepteres.

Det er imidlertid behov for en generell reform av rutinene for å fastsette brutto leieverdi av våningshus på gårdsbruk. De nivåforskjellene som foreligger i ulike distrikter i dag, er ikke akseptable på sikt. Det er behov for en omtaksering av alle boliger, herunder våningshus på gårdsbruk, etter helt ensartede kriterier. Det er derfor lagt opp til at det nye systemet for taksering av bolig- og fritidseiendommer, som finanskomiteen har skissert i innstillingen til regjeringen Harlem Brundtlands boligtakseringsmelding, også skal omfatte våningshus på gårdsbruk. Etter det nye systemet skal brutto leieverdi fastsettes til en gitt prosent av det nye takstgrunnlaget. Fra denne beregnede bruttofordelen trekkes vedlikeholdskostnader, forsikringspremie og avgifter som i dag. Eventuelt kan det her tenkes en generell overgang til netto prosentligning også for våningshusene. Reformen vil sikre en helt annen likebehandling enn det er mulig å oppnå innenfor dagens system med lokale fastsettinger.

Fram til et nytt reformert takstgrunnlag foreligger, må vi leve med visse forskjeller ved beskatning av våningshus på gårdsbruk, på samme måte som for andre boligeiendommer. Det er imidlertid viktig å sikre at utslagene av slike forskjeller begrenses gjennom et fortsatt moderat takstnivå. De allerede foretatte verdsettinger for tidligere inntektsår kan jeg ikke gripe inn i, men jeg har i dag sendt brev til Skattedirektoratet hvor jeg ber om at det blir gitt retningslinjer om at det fra og med inntektsåret 1997 ikke skal pålegges særskilte økninger i antatt leieverdi for våningshus i jordbruket. Som kjent skal boligverdier m.v. økes generelt med 5 % for inntektsåret 1998, og dette generelle tiltaket vil også måtte slå ut for jordbruket. 5 % oppjustering av nettoverdi ved prosentligning kan innebære en noe mindre prosentvis oppjustering av brutto leieverdi i jordbruket. Målet må være at det er den typiske differanse mellom bruttoverdi og fradragsnivå som øker med 5 %.

Bjørn Hernæs (H): Takk for svaret, men her var det ikke spesielt mye å glede seg over for norske bønder.

I Hedmark er ligningsverdien økt både to og tre ganger. Det følger av statsrådens svar at de som har fått disse påslagene, fortsatt skal ha dem. De som ikke har fått dem, skal bare få 5 % økning. Dette er ikke rimelige grenser fylkene imellom etter min oppfatning. Men verre er det at Senterpartiets påtroppende generalsekretær Lundteigen i Hamar Arbeiderblad 3. desember sier:

- Nå har vi fått ei ny regjering og en ny finansminister. Da må vi også få en ny politikk

Så henviser han til det nye takseringssystemet, som også statsråden nå gjorde. Og det gjør ikke situasjonen særlig lysere, for i debatten om boligbeskatning sa samme Lundteigen:

Partiene Kristelig Folkeparti og Venstre har satt seg sjøl på sidelinjen i diskusjonen om boligtaksering.

Videre henviser han til flertallsbeslutningen om at det er de største boligene som skal få den største beskatningen. Våningshus på gårder er ofte store, men det betyr ikke at det ikke er betydelige kostnader forbundet med disse boligene, og at det føles svært urettferdig at de skal få den største skattebelastningen.

Statsråd Gudmund Restad: Det ble altså behov for et oppfølgingsspørsmål allikevel, men det må skyldes at jeg leste veldig fort fordi jeg visste at jeg hadde et langt svar, selv om jeg giret ned tempoet akkurat da jeg skulle meddele Hernæs det som jeg trodde var viktigst og tilfredsstillende for ham.

Jeg sa altså at jeg i dag har sendt et brev til Skattedirektoratet hvor jeg ber dem instruere alle fylkesskattesjefer, herunder selvfølgelig fylkesskattesjefen i Hedmark, om at det ikke skal skje noen ytterligere økning av bruttoverdien på våningshus i forhold til det som gjaldt for inntektsåret 1996. Altså: Fra og med inntektsåret 1997 skal det ikke skje noen slik økning, slik jeg forstår det har vært på gang i Hedmark. Den eneste økningen som skal skje, er den generelle økningen på 5 % som gjelder alle eiendommer, selvsagt også våningshus på gårdsbruk. Så jeg tror Hernæs må ha gått glipp av hovedpoenget i svaret mitt, for det er en ny regjering og en ny politikk, som Lundteigen har henvist til.

Presidenten: Spørsmål 15 er flyttet og skal besvares foran spørsmål 56.