Dag Terje Andersen (A): Jeg skal få stille følgende spørsmål til finansministeren:

Pendlere med nattopphold utenfor hjemmet får ikke skattemessige fradrag for udokumenterte utgifter når bedriften avlønner kokker og/eller rengjøringspersonell. Dette selv om arbeidstagerne betaler husleie for å bo i brakkene.

Finner finansministeren at dette er en riktig ordning, eller ser han muligheter til innenfor eksisterende bestemmelser å fjerne denne ordningen?

Statsråd Gudmund Restad: Siden vi nå har hatt et presidentskifte, vil jeg nevne at jeg altså har lagt meg på den praksisen i dag at jeg, fordi det er veldig mange spørsmål, vil forsøke å spare en del oppfølgingsspørsmål og derfor har laget hovedsvaret noe langt. Jeg beklager hvis det går utover den tilmålte tid.

Spørsmålet gjelder to ulike utgiftsposter - utgifter til kost og utgifter til losji - for skattytere som har merutgifter ved arbeidsopphold utenfor hjemmet.

Skattyter som på grunn av sitt arbeid må bo utenfor hjemmet, kan alltid kreve fradrag for faktiske utgifter både til kost og losji. Fradragene forutsetter at skattyter på oppfordring kan legge fram kvittering eller bilag for utgiftene.

Når det gjelder fradrag for losji, gis det kun fradrag når utgiftene kan dokumenteres. Dette gjelder uansett om arbeidsgiver dekker utgifter til rengjøringspersonell eller ikke. Kravet til dokumentasjon er uavhengig av arbeidsgivers subsidiering. Et unntak finnes for dem som bor i campingvogn eller brakke som de eier selv. Disse gis fradrag etter en sats på 40 kr pr. døgn.

For kost er det fastsatt døgnsatser. Når skattyter ikke dokumenterer utgiftene til kost, kan han som hovedregel kreve fradrag for merutgiftene til kost etter sats. Skattyter må likevel kunne sannsynliggjøre utgiftene for å kunne kreve fradrag etter sats. Kravet til sannsynliggjøring innebærer at skattyter på forespørsel må framlegge en relativt detaljert oppstilling over hvordan han har innrettet seg under oppholdet utenfor hjemmet.

Det er en forutsetning for å kreve fradrag etter sats at skattyter har betalt de faktiske utgiftene selv. Satsene kan ikke brukes dersom arbeidsgiver helt eller delvis dekker utgiftene med annet enn kontantgodtgjørelse - dvs. subsidiering fra arbeidsgivers side. I slike tilfeller innrømmes skattyter bare fradrag for faktiske utgifter, og fradraget settes til det skattyter faktisk har betalt. Det betyr at skattyter ikke kan kreve fradrag etter sats dersom arbeidsgiver holder kokkelag.

Etter mitt syn er det ikke urimelig at skattyter som subsidieres med kokkelag, ikke kan kreve fradrag etter sats. Satsene det kan kreves fradrag etter, er fastsatt ut fra at det ikke foreligger noen subsidiering fra arbeidsgivers side. Når arbeidsgiver holder kantine og kokker, vil dette påvirke prisen arbeidstakeren må betale for kosten. Sammenlignet med en arbeidstaker som ikke er subsidiert av arbeidsgiver på samme måte, vil dette være en fordel. Skulle både den skattyter som blir subsidiert og den som ikke blir det, kunne kreve fradrag etter samme sats, vil dette innebære en forskjellsbehandling av de to skattyterne. Det forhold at arbeidstakeren betaler husleie for losjiet hos arbeidsgiveren, er ikke egnet til å påvirke løsningen for kosten under arbeidsoppholdet.

Dag Terje Andersen (A): Jeg takker for svaret, men jeg er noe usikker på hva svaret var. Det var et grundig svar, og det var sikkert et formelt korrekt svar. Men spørsmålet mitt til finansministeren var om han vurderer det som rimelig at ordningen praktiseres på en sånn måte at de som betaler husleie, ikke kan få fradrag for udokumenterte utgifter.

Når jeg sier det på den måten, er det fordi én ting er om apparatet i Finansdepartementet kan finne de juridisk korrekte formuleringene som viser at det er dekning for en ganske firkantet praksis, en annen ting er om vi politisk vurderer en sånn firkantet praktisering som fornuftig - ikke minst apropos den diskusjonen som er reist om forståelse og respekt for skattevesenet - i forhold til det vi alle bør ha som et mål, at skattereglene skal være forståelige og praktiseres på en måte som gjør at vi får grunn til å betale skatten med glede. Jeg spør finansministeren om han oppfatter at denne praktiseringen er i tråd med en slik målsetting. Jeg syns praktiseringen er for firkantet.

Statsråd Gudmund Restad: Når det gjelder skattereglene, er hovedregelen at man har krav på fradrag for utgifter til inntekts ervervelse, som det heter. Derfor må det være en riktig regel at man får fradrag for de utgiftene man faktisk har. Og hvis det er slik at man betaler husleie, er det vel uproblematisk å dokumentere hva disse utgiftene består i. Da har man selvfølgelig krav på fradrag for det som er betalt.

Jeg nevnte i mitt hovedsvar at når det gjelder losji, er det bare ett unntak fra regelen, nemlig i tilfeller hvor vedkommende bor i campingvogn eller brakke som vedkommende selv eier. Da er det altså anledning til å få fradrag etter en sats som for tiden er 40 kr pr. døgn.