Erik Solheim (SV): Jeg skal få stille dette spørsmålet til statsministeren:

Statsministeren uttaler i Nationen 6. desember 1997 at Norge har mindre problemer med EUs patentdirektiv nå enn før. Regjeringspartiene har tidligere tatt kraftig avstand fra dette direktivet, og også arbeiderpartiregjeringa var svært skeptisk.

Står statsministeren fast ved sitt tidligere syn, og vil han starte en offensiv overfor EU, for eksempel etter modell fra saken om gassdirektivet, for å få hindret at patentdirektivet blir gjort gjeldende i EØS?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: I EU har en i omtrent ti år arbeidet for å nå fram til et direktiv om rettsbeskyttelse av bioteknologiske oppfinnelser. Kommisjonens første direktivutkast, fra 1988, vekket kraftige reaksjoner både her i landet og i EU. Det ble endelig forkastet av Europaparlamentet våren 1995. Kommisjonen la så i desember 1995 fram et nytt utkast. Europaparlamentet foreslo i juli i år over 60 endringer i utkastet - det var bl.a disse jeg tenkte på da jeg sa at det har skjedd forbedringer. De aller fleste av disse forslagene er nå tatt inn i det utkastet som rådet har til behandling, og som det ble oppnådd tilstrekkelig bred enighet om på rådsmøtet den 27. november i år. Dersom direktivet godtas av parlamentet slik det lyder når rådet er ferdig med sin behandling, vil det bli endelig vedtatt av rådet. Det vil sannsynligvis skje tidlig neste år.

Norges syn på patentering av bioteknologiske oppfinnelser er vel kjent for EU. Norge har mange ganger siden 1989 gjort sitt syn kjent. Sist det skjedde, var da utenriksministeren redegjorde for Norges syn på EØS-rådets møte den 25. november i år. Han uttalte at det er svært vanskelig for Norge å akseptere direktivet slik det nå foreligger. Dette er et syn som jeg deler, og det er også i samsvar med mitt tidligere syn.

Norge er som kjent ikke forpliktet til å godta nye EU-direktiver på løpende bånd. En innlemmelse av nye direktiver og forordninger i EØS-avtalen krever som kjent enstemmighet i EØS-komiteen. Norge har altså på denne måten vetorett. Spørsmålet er derfor ikke nå hvordan en skal hindre at EU gjør direktivet gjeldende, men om Norge skal godta det eller ikke som en del av EØS-avtalen.

Regjeringen tar derfor sikte på å gi det nye direktivforslaget en bred og grundig behandling etter at det er vedtatt i EU. Det er da naturlig også å gå igjennom de vurderinger Europaparlamentet har gjort. Det var jo parlamentet som forkastet det kontroversielle forslaget fra 1988, som det var bred enighet om også i Norge var altfor liberalt.

I det politiske grunnlaget for Regjeringen - Voksenåsen-erklæringen - heter det bl.a at « en sentrumsregjering er også i mot muligheten til å ta patent på livsformer ». Dette vil også være vår holdning når Regjeringen skal foreta en sluttvurdering av det nye direktivet når dette er vedtatt i EU.

Gunnar Breimo hadde her overtatt presidentplassen.

Erik Solheim (SV): Jeg skal få takke statsministeren for svaret, som på mange måter var positivt, men som gikk utenom selve kjernen i mitt spørsmål.

Statsministeren har rett i at det er gjennomført visse mindre endringer i EU-direktivet, men det kan ikke være den minste lille tvil om at direktivet slik det nå står, åpenbart er i strid med Voksenåsen-erklæringen og åpenbart i strid med hva sentrumspartiene og SV har sagt lenge i denne sal, og i strid med hva Arbeiderpartiet og Høyre har ment. Det er utvilsomt i strid med stortingsvedtak på flere punkter. De to vesentlige tingene er at det går veldig langt i å alminneliggjøre enhver form for patent på dyr, og det gir også anledning til patent på mennesket selv - på menneskelige egenskaper.

Mitt spørsmål er ikke om Regjeringen vil vurdere veto når vi kommer så langt, men om Regjeringen nå vil starte en offensiv som gjør at vi kanskje ikke kommer i den situasjonen at vi en gang må nedlegge veto. Regjeringen gjorde en formidabel kraftinnsats for å påvirke gassdirektivet. Hele Utenriksdepartementets apparat var satt inn, statsministeren reiste på turer til Brussel og til Bonn. Vil man gjøre noe liknende i en sak som er langt viktigere, nemlig når det gjelder patentdirektivet?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Norge har gjort og vil gjøre sitt syn kjent. Problemet er imidlertid at når det gjelder patentdirektivsaken, er nok den kommet mye lenger i den reelle avgjørelsesprosessen enn hva som var tilfellet med gassmarkedsdirektivet.

Som jeg redegjorde for, er dette en prosess som nå har pågått i EU i ca ti år. Europaparlamentet har hatt sterke innsigelser mot tidligere utkast, og disse er det nå da i betydelig grad tatt hensyn til av rådet. Og dermed er det nok dessverre liten grunn til å tro at Europaparlamentet, som i tilfellet måtte være siste skanse, vil stoppe dette, siden deres innsigelser i stor grad nå er ivaretatt. Men det betyr ikke at dette er tilfredsstillende for Norge. Derfor er vetospørsmålet for Norge i denne saken i høyeste grad fortsatt aktuelt. Det sa jeg også i en uttalelse til Nationen et par dager etter det oppslaget representanten Solheim viste til. Men vi skal gjøre det som er mulig for at direktivet skal bli i samsvar med vårt syn, men mulighetene for det er nå dessverre små fordi en er så sent i prosessen.