Terje Søviknes (Frp): Jeg vil få stille følgende spørsmål til nærings- og handelsministeren:

Refusjonsordningen for norske sjøfolk har vært et viktig bidrag til ny optimisme og økt sysselsetting innen den maritime næring.

Hvilke konsekvenser tror næringsministeren at et eventuelt bortfall av refusjonsordningen vil ha for rekruttering av ungdom til å satse på utdanning og en karriere innen denne næringen?

Statsråd Lars Sponheim: Refusjonsordningen har medført en positiv utvikling for bruk av norske sjøfolk på norske skip. Da ordningen ble etablert i dagens form i 1994, omfattet den i overkant av 7.000 sjøfolk. Fra utgangen av 1996 og fram til midten av 1997 har antall sjøfolk under ordningen økt fra ca 8.900 til ca 10.000 sjøfolk. Dette representerer med andre ord en økning på 1.100 sjøfolk som faller inn under ordningen bare i 1997. Dette er en gledelig utvikling.

Representanten Søviknes spør om konsekvensen av et bortfall av ordningen for rekruttering av ungdom til sjømannsyrket. Hovedpoenget med ordningen er å opprettholde og helst øke antall norske sjøfolk på norske skip. I dette ligger at ordningen er rettet både mot sjøfolk som i dag har sitt arbeid i flåten, og at den samtidig skal stimulere til ytterligere rekruttering av norsk ungdom til sjømannsyrket.

Refusjonsordningen har nå fått et stort omfang. Etter at refusjonsordningen ble etablert i dagens form i 1994, har næringen i tillegg fått et eget skattesystem som medfører lav beskatning av rederivirksomhet. Selv om refusjonsordningen og det nye skattesystemet har to forskjellige formål, er det rimelig å ta en helhetsvurdering av næringens økonomiske rammevilkår. Vi ønsker i den forbindelse å se om refusjonsordningen kan gjøres mer treffsikker, slik at vi sikrer at den er optimalt rettet mot formålet, nemlig å videreføre bruken av norske sjøfolk på norske skip. I denne vurderingen må vi ta hensyn til bl.a næringsnøytralitet, de totale kostnader som de ulike tiltak medfører, samt mulige avgrensninger som kan innføres. Som eksempel på vurderingstemaer kan nevnes konsentrasjon om visse stillingskategorier eller fartstyper. Vi vil også se på om ordningen kan brukes til ytterligere å øke rekrutteringen av sjøfolk til flåten.

Det legges derfor opp til at refusjonsordningen videreføres på midlertidig basis. I henhold til budsjettforliket for 1998 skal det bevilges 200 mill. kr som en foreløpig tildeling. Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til saken i revidert nasjonalbudsjett for 1998.

Terje Søviknes (Frp): Jeg takker for svaret og vil understreke at i en tid med knapphet på arbeidskraft og dermed kamp for å vinne ungdommens gunst i arbeidsmarkedet er det enda viktigere at den maritime næring kan skilte med utsikter til stabile og relativt sikre arbeidsplasser for norske sjøfolk på norske skip også i framtida. Uten framtidsutsikter til jobb blir det heller ikke attraktivt for ungdom å satse på maritim utdanning, og det er faktisk helt påkrevd i en situasjon der vi har et norsk offiserkorps i 50-årene som er i ferd med å gå ut av aktivt yrke.

I en slik vurdering er også stabilitet og forutsigbarhet helt nødvendig. Uten å gå inn i den pågående budsjettbehandling må jeg få understreke at de årlige budsjettdiskusjonene om denne ordningen skal få fortsette eller ikke, faktisk langt fra bidrar til å skape slik stabilitet. Jeg imøteser den gjennomgangen som ministeren varslet. Et naturlig oppfølgingsspørsmål vil bli om Regjeringen faktisk allerede nå har gjort seg opp noen tanker om hvordan norsk maritim nærings konkurranseevne skal sikres i framtida.

Statsråd Lars Sponheim: Det er slik at denne regjeringen, som det er kommet fram i tilleggsproposisjonen og også i samband med at rederibeskatningssystemet ble vedtatt, ønsker å ha konkurransedyktige vilkår for norsk rederinæring. Dermed må vi ha et skatteregime som nok kan virke urimelig sett med bare nasjonale øyne, men som er nødvendig hvis vi vil ha en norsk rederinæring, fordi det er en så internasjonal næring som det er. Jeg tror at det viktigste virkemidlet for å ta vare på en stor norsk rederinæring, er selve skatteregimet.

Så til denne ordningen som jeg syns representanten gav en god illustrasjon på. Den ble innført på en tid hvor vi ikke hadde knapphet på arbeidskraft, snarere en veldig høy arbeidsledighet, og den traff veldig bredt og omfattende. Jeg tror nok at vi under dagens vilkår trenger en mer målrettet ordning her, hvor vi ivaretar utdanning på en helt annen måte og ikke favner så bredt som vi gjør, med en atskillig større kamp om arbeidskraften, som vi nå opplever.