Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne få lov til å stille følgende spørsmål til justisministeren:

Departementet har tidligere lovet at en behovsanalyse for politireservene skulle være ferdig i 1995. Senere er analysen omtalt i tre proposisjoner, senest St.prp.nr.1 (1997-1998) , hvor det loves « en analyse av behovet for politireserven i fredstid og under krig ». Usikkerheten for disse svært kvalifiserte reservene er, mildt sagt, lite tilfredsstillende.

Når vil analysen foreligge, og kan statsråden antyde hovedtrekkene i innholdet?

Statsråd Aud-Inger Aure: Justisdepartementet gjennomfører for tiden et prosjekt om politiets beredskap. I inneværende år er det bl.a utarbeidet en analyse av behovet for en fremtidig politireserve. Analysen tar utgangspunkt i dagens trusselbilde og den samfunnsutvikling som har funnet sted etter at politireserven ble opprettet.

Dagens situasjon er at politiet avgir et større antall fast ansatte tjenestemenn til Forsvaret ved mobilisering, og at de tjenestemenn som avgis, representerer en vesentlig del av politiets operative styrke. Sett fra min side er det ønskelig å beholde de profesjonelle politistyrker i etaten i en krigsberedskapssituasjon.

Det foregår en dialog med Forsvaret vedrørende mobiliseringsfritak for fast ansatte polititjenestemenn. Det samme gjelder med hensyn til fastsettelse av ny instruks for Forsvarets bistand til politiet i fred.

Det er avgjørende å få klarlagt disse spørsmålene før vurderingen av behovet for politireserven sluttføres. Jeg tar sikte på å drøfte spørsmålene med forsvarsministeren i den nærmeste fremtid.

Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne takke for svaret.

Jeg har forståelse for at justisministeren ikke har hatt spesielt lang tid på seg når det gjelder dette spørsmålet. Men jeg har allikevel lyst til å minne om at denne ordningen er hjemlet i egen lov av 21. november 1952, så det har vært tid for departementet. Den er også omtalt i meldingen om Langtidsplan for det sivile beredskap 1995-1998, hvor det sies at Justisdepartementet er i ferd med å modernisere, målrette og effektivisere ordningen. Det sies videre at prioriteringer i planperioden er å « videreføre arbeidet med å anskaffe politireservemannskaper tidsmessig standard utstyr ».

Jeg merket meg at statsråden ikke fant anledning til å si noe om hovedtrekket i innholdet, og jeg tør spørre om statsråden kan være noe mer presis med hensyn til når man kan vente et svar på disse spørsmålene, som har ligget så utrolig lenge.

Statsråd Aud-Inger Aure: Jeg kan si meg enig med spørsmålsstilleren i at saken har vært i arbeid veldig lenge, og jeg ser behovet for å få sluttført den. Derfor er det jeg nå også sier at jeg vil etablere den nødvendige dialog med forsvarsministeren for å få avklart de spørsmålene som vi anser det nødvendig å avklare før sluttføringen av denne meldingen.

Som jeg sa i mitt første svar, er det riktig at det her er behov for en gjennomgang, og denne analysen må også ta utgangspunkt i at det er lenge siden 1952, og vi tar utgangspunkt i dagens trusselbilde og vil komme med det som anses nødvendig i den sammenheng.

Bjørn Hernæs (H): Vi behøver ikke å ha noen stor strid om ord, men jeg er ikke sikker på om betegnelsen « har vært i arbeid veldig lenge » er særlig presis - vært i arkivene ganske lenge er vel muligens noe mer dekkende. Riktignok er loven fra 1952, men vi nærmer oss nå faktisk slutten på inneværende langtidsplan og venter en ny langtidsplan, koordinert, så vidt jeg forstår, med langtidsplanen for Forsvaret.

Det som gjør at jeg er nødt til å anmode statsråden om å ta dette spørsmålet med stort alvor, er at vi her står overfor et antall nordmenn som er blant de best trente, best utdannede og - jeg må ha lov til å si uten å sette grupper opp mot hverandre - blant de mest motiverte vi har i henholdsvis Forsvaret og politiet. Det er en uhørt situasjon at denne usikkerheten har rådet så lenge, og jeg vil be om å få bekreftet at vi kan vente at statsråden kommer med denne saken innenfor definisjonen av hva som er rimelig kort tid.

Statsråd Aud-Inger Aure: Definisjonen av hva som er rimelig kort tid, kan være litt vanskelig. Jeg har forsøkt å orientere meg litt om hva som ligger i det fra ulike tidligere statsråder, og opplever at det er høyst forskjellig. Men jeg kan forsikre spørsmålsstilleren om at dette arbeidet vil jeg prøve å få gjennomført, og min uttrykksmåte pleier å være « så snart som overhodet mulig ». Noe nærmere enn det kan jeg nok ikke si, men jeg forstår veldig godt spørsmålsstillerens intensjon.