Hallgeir H Langeland (SV): Eg vil gjerne stilla eit spørsmål til landbruksministeren.

Styret i Norgesmøllene DA har foreslått å redusera talet på tilsette ved avdelinga i Stavanger med 30. Dette skjer etter at Norgesmøllene DA for ca to år sidan kjøpte ut NKL, med lovnader om sikre arbeidsplassar. Tilsette ved Tou Mølle fekk desse lovnadene mot å pendla til Stavanger.

Vil statsråden sjå til at dette selskapet, som Statkorn Holding eig 60 % i, tek det ansvar me forventar av statleg eigde selskap, og vil Regjeringa legga opp til ei drøfting av kva slags samfunnsansvar statlege selskap må ta?

Statsråd Kåre Gjønnes: Norgesmøllene DA har på bakgrunn av en sterk konkurranse i markedet og en svak kapasitetsutnyttelse ved anleggene gjennomført et utredningsprosjekt for å analysere produksjonsstrukturen i selskapet. Norgesmøllene opererer i dag på seks driftssteder.

I dette utredningsarbeidet har de ansatte gjennom tillitsmannsapparatet deltatt. De ansattes organisasjoner har fått bistand til en ekstern vurdering av den dokumentasjon som utredningen har brakt fram. LOs utredningskontor har vært engasjert, og det har ikke framkommet vesentlige innsigelser mot den realitet som ligger i utredningen.

På bakgrunn av utredningen vurderer selskapets styre ulike tilpasninger ved anlegget i Stavanger, herunder avvikling av matmelproduksjonen.

Styret i Norgesmøllene DA har ennå ikke tatt standpunkt i saken. Saken er utsatt til et nytt styremøte den 25. november. Det avholdes i disse dager møter med de berørte ansatte, der en fortsatt er inne i dialog. Det drøftes i denne sammenheng også alternative produksjoner ved anlegget. Denne prosessen bør nå gå mest mulig uforstyrret.

Jeg går som en selvfølge ut fra at selskapets styre i prosessen tar på alvor de forutsetninger og løfter som måtte ha vært gitt overfor de ansatte tidligere.

En eventuell bred vurdering av statlige bedrifters samfunnsansvar må komme i en generell sammenheng og ved drøfting i Stortinget.

Jeg vil imidlertid peke på at Stortinget har sluttet seg til at Statkorn-gruppen skal konkurrere på lik linje med andre selskaper i korn- og melmarkedet, og at styringen fra staten som eier skal skje innenfor aksjelovens prinsipper. Dersom Statkorn-gruppen skulle ha særlige samfunnsoppgaver uten å få betalt for dette, ville dette innebære en konkurranseulempe i det deregulerte markedet. Dette ville ikke vært i overensstemmelse med prinsippet om like konkurransevilkår.

Hallgeir H Langeland (SV): Eg takkar for svaret.

Eg konstaterer då at sentrumsregjeringa - som i si erklæring seier at dei ønskjer ei folkevald styring av økonomien og rammevilkåra for næringslivet og styring av marknadskreftene - ikkje er villig til å gå inn og hjelpa til når det gjeld desse 30 arbeidsplassane, men tvert imot godtar at dei blir lagde ned.

Endå verre synest eg det blir når ein ser på sentrumspartia sitt justerte budsjettforslag - at ein faktisk sel ut ein del på 200 mill. kr av Statkorn og dermed gjev frå seg den reelle moglegheita til å styre dette selskapet.

Mitt oppfølgingsspørsmål er: Er det sånn at ein godtar at 30 arbeidsplassar blir lagde ned? Og i tillegg: Er det sånn at sentrumsregjeringa allereie nå har gått vekk frå dei prinsippa som er formulerte i Voksenåsen-erklæringa?

Statsråd Kåre Gjønnes: Til representanten vil jeg gjerne få opplyse at disse 200 mill. kr som det vises til, er vedtatt av det tidligere storting og ligger som et pålegg overfor departementet å gjennomføre. Jeg vil komme tilbake til det ved et senere høve her i Stortinget.

Når det gjelder på hvilken måte landbruksministeren kan gripe inn, måtte det eventuelt være som generalforsamling i Statkorn Holding, som eier 60 % i Norgesmøllene. Jeg er selvfølgelig klar over at dersom det skjer ting som er i strid med klare samfunnsmessige hensyn eller er i strid med stortingsvedtak, er det både min rett og min plikt til å gripe inn på denne måten. Jeg ser ikke at det så langt i dag foreligger en slik situasjon ut fra de rammebetingelser som Statkorn er pålagt gjennom Statkorn Holding, og dermed også da Norgesmøllene, å drive sin virksomhet på. Så mitt svar er basert på de rammer som Stortinget har fastsatt for denne typen virksomhet.

Hallgeir H Langeland (SV): Eg konstaterer då at den nye sentrumsregjeringa ikkje ønskjer å gjera noko med denne politikken og heller ikkje ønskjer å gjera noko i forhold til erklæringa frå Voksenåsen når det gjeld folkevald styring og marknadsmakt.

Det er eg sjølvsagt lei for. Eg synest jo at landbruksministeren burde bruka denne styringsretten og gripa inn i forhold til ei bedrift som gjekk med 23 mill. kr i overskot i 1996, og som altså har 30 industriarbeidsplassar som det er ganske få av i denne byen. Denne styringsretten burde landbruksministeren nytta, ikkje minst òg sett i forhold til at denne regjeringa ønskjer å føra ein offensiv bistandspolitikk. Altså: Gjer ein dette ved å legga ned matproduksjon i sitt eige land?

Statsråd Kåre Gjønnes: Det er styrets ansvar i ethvert selskap å foreta en vurdering av hva som er riktige disposisjoner i det selskapet styret har ansvaret for. I denne sammenheng har styret for Norgesmøllene funnet det nødvendig å foreta en analyse som viser at kapasiteten i deres anlegg ikke er utnyttet, og at det derfor har for dårlig inntjening.

Disse møllene skal møte en konkurranse fra andre. I den grad de ikke er i stand til å møte denne konkurransen, vil det være en større trussel for hele strukturen av Norgesmøllene rundt omkring i hele landet som kan sette et atskillig større antall arbeidsplasser i fare hvis styret ikke foretar disse økonomiske vurderingene ut fra et bedriftsmessig ståsted. Sånn sett har ikke landbruksministeren pr. i dag noen tanke om å gripe inn i prosessen ut fra hva som er styrets ansvar.