Karin Andersen (SV): Jeg vil få stille følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:

Tetningsstoffet Rhoca-Gil er svært giftig og kan gi store helseskader. Ifølge Dagsrevyen 15. oktober 1997 visste Arbeidstilsynet om dette tidlig på 1980-tallet, men rapporten fra Yrkeshygienisk Institutt ble bare lagt bort. Viktig informasjon som kunne hindret skade, var tilgjengelig, men ble ikke brukt.

Vil kommunalministeren ta initiativ til å forby bruk av stoffet av hensyn til arbeidsmiljøet?

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Tetningsstoffene som ble benyttet i Romeriksporten, markedsføres under handelsnavnene Siprogel og Rhoca-Gil. Produktet Rhoca-Gil omtales ikke i rapporten fra Yrkeshygienisk Institutt. Siprogel ble i rapporten ikke oppgitt å inneholde akrylamid. Det er akrylamid som gjør produktet kreftfremkallende. Akrylamid ble for øvrig klassifisert som kreftfremkallende først i 1993.

På det norske markedet finnes 8.000-10.000 kjemiske stoffer i ca 50.000 kjemiske produkter. Når det gjelder kreftfremkallende kjemikalier spesielt, antas det årlig å produseres og importeres noe over 1 mill. tonn slike stoffer i Norge. Disse er fordelt på hundrevis av produkttyper og brukes i en lang rekke bransjer.

Det er altså et faktum at kreftfremkallende kjemikalier benyttes i arbeidslivet i Norge i dag. Dette er akseptert i samfunnet under forutsetning av at arbeidsgiver og arbeidstaker blir kjent med helsefaren knyttet til håndtering av slike kjemikalier, og at de nødvendige vernetiltak for å beskytte arbeidstaker dermed kan bli iverksatt. Arbeidstilsynet er opptatt av dette problemområdet og har nå under ferdigstillelse en ny forskrift om arbeid med kreftfremkallende kjemikalier.

Siprogel og Rhoca-Gil kan gi alvorlige helseskader. Det er det ingen uenighet om. Å forby dette kjemikaliet ville imidlertid gjøre det nødvendig med en grundig vurdering av hvilke tetningsmidler som skulle erstatte det, og hvilken helse- og miljøfare erstatningsstoffene kunne ha. Arbeidstilsynet vurderer at Siprogel og Rhoca-Gil er forsvarlig å bruke når det brukes korrekt og når arbeidstaker beskyttes med riktig verneutstyr.

Selv om akrylamid ved riktig bruk er forsvarlig sett fra et helsesynspunkt, vet vi mindre om konsekvensene for det ytre miljøet, hvor vi ikke kan beskytte oss på samme måte. Myndighetene vil derfor foreta en grundig gjennomgang av dette.

Karin Andersen (SV): Jeg vil takke statsråden for svaret, som igjen fokuserer på at norsk arbeidsmiljø er preget av svært mange ulike og til dels også svært giftige stoffer, og at summen av dette er vanskelig å overskue. Vi har tidligere i dag hørt at systemet med merking og kontroll ikke har fungert betryggende. Ville det da ikke være riktig å benytte føre var-prinsippet når det gjelder godkjenning og bruk av slike stoffer? Og ville ikke et forbud nå kunne tvinge fram mer helse- og miljøvennlige stoffer, slik det har skjedd i andre situasjoner?

Nå er det sikkert riktig, slik kommunalministeren sier, at Arbeidstilsynet vurderer dette stoffet som forsvarlig når man bruker korrekt verneutstyr. Men jeg kunne også tenke meg å spørre kommunalministeren om det er et mål å få ned mengden slike stoffer i arbeidsmiljøet, eller ikke.

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: På det siste spørsmålet kan jeg svare et ubetinget ja. Når vi hører om den enorme mengden helseskadelige stoffer som finnes og som brukes i et så enormt stort omfang som det vi nå gjør i Norge, er det klart at det er en målsetting å få bruken av disse stoffene ned. Det som vil bli utfordringen, er å finne erstatningsstoffer som gir færre helseskader og som er mindre farlig, ikke bare for arbeidstakerne som bruker dem, men vi må også få en vurdering av hva de betyr for miljøet generelt.

Som jeg også avsluttet mitt første svar med: Vi foretar nå en brei gjennomgang for også å se på de virkningene som dette stoffet har for det ytre miljøet. Det er det nemlig enda mindre kunnskap om for øyeblikket - og det er kanskje der hovedproblemet faktisk ligger nå.

Karin Andersen (SV): I mitt spørsmål viser jeg til at i hvert fall delkunnskaper om disse stoffene har vært kjent både av Yrkeshygienisk Institutt og av Arbeidstilsynet. Men forskning har i ettertid sikkert kommet med nyere opplysninger om disse stoffene. Det skjer jo hele tiden. Mener statsråden at de rutinene som er mellom Yrkeshygienisk Institutt og Arbeidstilsynet, er gode nok, og at de i dette tilfellet har blitt fulgt slik at viten som har vært tilgjengelig, også faktisk har blitt brukt?

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Vi må gå gjennom alle rutiner vi har i dag, for å se om vi kan forbedre dem. Ingen er tjent med at vi skal oppleve å få en slik situasjon igjen at det plutselig oppstår et så helsefarlig stoff som det viser seg er brukt uten at arbeidstakerne er kjent med det. Det kan også tyde på at heller ikke arbeidsgiverne har vært fullt innforstått med hvor farlig dette stoffet var. Målet vårt må være å hindre at vi får noe slikt i framtida.