Karin Andersen (SV): Jeg vil få stille følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:

I tunnelarbeidet rundt om i landet er det brukt samme helseskadelig tetningsstoff som det er brukt ved tunnelarbeidene på Gardermobanen. De som har arbeidet med stoffet, har ikke hatt mulighet til å beskytte seg mot helseskader fordi stoffet ikke har blitt merket og fordi Arbeidstilsynet, selv om de har hatt informasjon om stoffet, ikke har foretatt seg noe. Helseskadene kan være store og alvorlige.

Hvordan vil kommunalministeren ivareta ansvaret myndighetene må ta for de helseskadene tunnelarbeiderne kan ha blitt påført?

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: På bakgrunn av det store antall av kjemikalier som brukes i arbeidslivet i Norge, har ikke Arbeidstilsynet kapasitet til å kontrollere alle merkeetiketter og produktdatablad. Det er produsents og importørs plikt å gi korrekte opplysninger og å sørge for at opplysningene oppdateres i takt med ny viten. Hele handelssystemet for kjemikalier bygger på tillit til at produsent og importør oppfyller sine plikter.

Jeg ser meget alvorlig på den mangel på korrekt informasjon fra importørene som er avdekket i denne saken. Økokrim har satt i gang full etterforskning av sakskomplekset og vurderer eventuelt straffeansvar for brudd på arbeidsmiljøloven. Arbeidstilsynet vil bistå Økokrim med faglig assistanse i forbindelse med etterforskningen.

Arbeidstilsynet kartlegger nå hvor det aktuelle tetningsmidlet er blitt brukt andre steder i Norge og vil påby helsekontroll der det er nødvendig ut fra bruksomfang og eksponeringsnivåene. Videre planlegger Statens arbeidsmiljøinstitutt et prosjekt for å kartlegge skader på det ytre nervesystemet hos arbeidere som kan ha blitt eksponert for Siprogel eller Rhoca-Gil.

Arbeidsplasser hvor disse tetningsmidlene benyttes, har dessuten krav om verne- og helsetjeneste. Arbeidstilsynet skal dermed informeres om eventuelle helseskader som kan knyttes til bruken av disse kjemikaliene. Dessuten har alle leger plikt til å rapportere til Arbeidstilsynet sykdommer som kan relateres til eksponering i arbeidssituasjoner.

Karin Andersen (SV): Jeg vil takke statsråden for svaret og for at Regjeringen tar ansvar for helsekontroll for dem som kan ha fått slik helseskade. Hva som blir avdekket, vil sjølsagt måtte virke inn på hvilke tiltak man så må sette inn, og hvem som i så fall skal stilles til ansvar. Men jeg synes ikke at det er betryggende at Arbeidstilsynet i så liten grad har kapasitet til å kontrollere merkeetiketter og produktdatablad som det ser ut til at de har. Gjensidig tillit har ikke virket. Det viser denne saken, og det kan koste både samfunnet store penger og den enkelte arbeidstaker store helseskader. Mener statsråden at det er forsvarlig å fortsette en slik gjensidig tillitspraksis?

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Jeg vil bare få lov å minne om at vi har ca 8.000-10.000 kjemiske stoffer i ca 50.000 produkter i Norge i dag. Etter mitt skjønn vil det være umulig å tenke seg at vi kan lage et system hvor myndighetene skal kunne detaljkontrollere en slik mengde. Vi vil etter mitt skjønn også i framtida til en viss grad måtte stole på at de opplysningene som vi får fra produsenter og importører av kjemiske og helseskadelige stoffer, er korrekte. Nå må vi avvente den videre utviklingen i denne saken og se hva som blir avdekket. Men jeg vil igjen minne om det ansvar som produsenter og importører har, og ikke minst det ansvar som arbeidsgivere har i henhold til arbeidsmiljøloven § 11.

Aud Blattmann hadde her overtatt presidentplassen.

Karin Andersen (SV): Statsråden minner om hvor mange slike stoffer vi som arbeidstakere blir utsatt for, og at kontrollsystemet sjølsagt kan være vanskelig å få svært finmasket. Problemet kan jo også være mengden og sammensetningen av stoff, og det er kanskje vanskelig å ha oversikt over hvordan dette virker sammen. Men når statsråden sier at en « til en viss grad » fortsatt må stole på dette systemet, tolker jeg det som et signal om at man kanskje må gå noe lenger i å øke kapasiteten for kontroll av dette systemet. Er det riktig at jeg kan tolke statsrådens svar på denne måten?

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: I første omgang vil departementet ta initiativet til en gjennomgang av Produktregisterets rutiner ved deklarering i forhold til å vurdere de muligheter som Produktregisteret har til en mer aktiv rolle i forhold til klassifisering. En mulighet er at Produktregisteret sender ut melding til produsenter og importører om å endre klassifiseringen av stoffer i stofflisten. Men dette er altså ting som vi nå vil sette i gang en gjennomgang av for å se om det er mulig å stramme inn noe på de rutiner som man har praktisert fram til i dag.