Børge Brende (H): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til finansministeren:

Finansministeren er meget bekymret over den kolossale utlånsveksten. Samtidig lover kommunalministeren at flere grupper enn i dag skal få billigere boliglån fra Husbanken.

Er det Regjeringens holdning at det er et riktig signal med flere billige lån i en situasjon med kraftig utlånsvekst, og hvor problemet er boligtilgang, ikke manglende kredittilgang, som i så fall bare fører til at alle overbyr hverandre?

Statsråd Gudmund Restad: Som representanten Brende påpeker, er jeg bekymret over den sterke utlånsveksten. Økningen i husholdningenes, bedriftenes og kommunenes samlede bruttogjeld de siste 12 månedene fram til utgangen av juni var på hele 100 milliarder kr eller 8,8 %.

Økningen i publikums opplåning reflekterer at norsk økonomi er inne i en sterk oppgangskonjunktur. Kredittveksten er en av flere indikatorer som viser at det er nødvendig å begrense den samlede etterspørselen og kjøle ned temperaturen i økonomien. Regjeringen vil gi sin vurdering av den økonomiske situasjonen og av hvilke tiltak som vi anser nødvendig i tilleggsproposisjonen, som vil bli fremmet i neste uke.

Det er ikke nødvendigvis en motsetning mellom behovet for å bremse den generelle utlånsveksten og Husbankens virksomhet. Som et instrument i boligpolitikken skal Husbanken bidra til å nå målsettingen om at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. I den sammenheng er det ønskelig at Husbanken spesielt skal hjelpe de grupper som trenger det mest, f.eks ungdom, funksjonshemmede og andre som har vanskeligheter med å komme inn på boligmarkedet. Vi kan oppnå dette uten at det tas sikte på en generell utlånsvekst i Husbanken. Regjeringen vil for øvrig vurdere Husbankens utlånsrammer i forbindelse med tilleggsproposisjonen.

Når det gjelder i hvilken grad Husbankens utlånsvirksomhet påvirker boligprisene, er det slik at Husbanken vil kunne bremse prisveksten på boliger i annenhåndsmarkedet dersom Husbanken kan bidra til å øke boligtilbudet. Men vi må i denne sammenheng også vurdere om det er tomtetilgangen eller kapasiteten i byggenæringen som bremser nybyggingen av boliger. Det er også viktig å vurdere den samlede kredittilgangen til boligmarkedet.

La meg samtidig understreke at banker og andre kredittinstitusjoner må lære av historien, slik at vi ikke gjentar feilene fra i går. En forsvarlig kredittvurdering av utlånssøkere og låneformål er en forutsetning for sunn bankdrift og en god samfunnsøkonomisk utvikling.

Børge Brende (H): Jeg takker for svaret, men jeg ser i og for seg ikke at det var en oppklaring av det paradoks som fremstår når finansministeren over hele førstesiden i Dagens Næringsliv sier at han er meget bekymret over utlånsveksten, og kommunalministeren i Dagsnytt samme dag varsler at hun ønsker å øke utlånene fra Husbanken. Da er det ikke en total omlegging av Husbanken kommunalministeren ønsker. Hun ønsker i henhold til intervjuet en videre utlånsvekst, utviding av rammene. Hva er det Husbanken står for da? Det er 60 % lånefinansiering hvor man stiller opp med stort sett de samme rentene som man gir i bankene. Om man låner de pengene i Kreditkassen, Den norske Bank eller Husbanken spiller ingen rolle. Mitt spørsmål til finansministeren er: Er han enig når kommunalministeren sier at hun tror at det å la Husbanken spille en mer aktiv rolle for finansieringen av boliger vil føre til at prisene går ned? Vil det få ned prisene hvis man låner ut mer?

Statsråd Gudmund Restad: Representanten Brende hevder at det er et paradoks i det at kommunalministeren ønsker økte rammer i Kommunalbanken og mitt ønske om at kredittveksten bør dempes. Det er, som jeg sa i mitt første svar, ikke nødvendigvis noe paradoks. Det er ikke slik at en eventuell økt ramme i Husbanken må føre til økt kredittvekst. Det er den samlede utlånsveksten fra Husbanken og andre statsbanker og det øvrige bankvesen som vil avgjøre om det blir mer eller mindre kredittilgang. Så jeg er ikke enig i Brendes vurdering av effekten av eventuelt å øke Husbankens rammer. Jeg har ikke dermed sagt at det vil bli resultatet. Det vil man måtte vente med å få svar på til tilleggsproposisjonen legges fram.

Når det gjelder spørsmålet om å påvirke prisene, er det slik at hvis det blir bygd flere boliger og tilbudet på boliger blir større, vil prisen i annenhåndsmarkedet gå ned, og det kan ha en positiv effekt i så måte.

Børge Brende (H): Forstår jeg finansministeren rett, er han av den oppfatning at det har ikke noe å si om man øker utlånsrammene på de vanlige oppføringslånene i Husbanken, såfremt man strammer inn på utlånsveksten i andre private banker som tilbyr stort sett lånevilkår på lik linje. Hvordan skal finansministeren stramme inn overfor de andre bankene, slik at Husbanken eventuelt kan få utvidet sin kvote? Jeg har også følgende kommentar til det som finansministeren tok opp. Hvis det skal ha noen hensikt at Husbanken skal gå inn og gjøre noe rimeligere, ber jeg Regjeringen gi en kort kommentar til det å gjøre om Husbanken til en førstegangsetablererbank, slik at lånene som lånes ut gjennom Husbanken, kanskje kan bli topplån, altså det som skal dekke finansieringen mellom 60 % og opp til 100 %. Der har Husbanken en spesiell rolle å spille, for der er utlånene langt dyrere for de utsatte gruppene.

Statsråd Gudmund Restad: Husbanken som andre statsbanker har en spesiell rolle å spille. De skal ikke være konkurrenter til de ordinære bankene, men har en spesiell rolle å fylle, og det må vi følge opp også når det gjelder Husbanken.

Når det gjelder hvilke muligheter man har til å begrense utlånsveksten i de ordinære bankene, skal det innrømmes at de mulighetene er begrenset. Men i et låneforhold har man to parter, en utlåner eller tilbyder, og en låntaker. Når det gjelder tiltak rettet mot låntakerne, er det slik at siden vår regjering vil føre en pengepolitikk med sikte på stabil kronekurs, er ikke renteøkning et aktuelt alternativ, selv om det ville være det mest effektive for å begrense etterspørselen etter lån. Så overfor lånekundene må man nøye seg med å appellere. Det har kanskje en begrenset effekt. Man kan innføre sparestimulerende tiltak. Hvorvidt og i hvilket omfang det vil skje, vil man få svar på når tilleggsproposisjonen legges fram. Overfor bankene er det heller ikke all verdens muligheter lenger, men man kan i hvert fall sørge for at Kredittilsynet følger praksisen i bankene enda tettere, og man kan i hvert fall ikke slakke av på de soliditetskrav man stiller overfor bankene.