Jan Tore Sanner (H): Jeg vil stille følgende spørsmål til olje- og energiministeren:

I NRK Dagsnytt 17. oktober 1997 varsler statsråd Marit Arnstad at det kan bli aktuelt å bygge ut andre vassdrag enn Øvre Otta for å sikre industrien tilgang på kraft på rimelige vilkår.

Hvilke vassdrag er det statsråden har i tankene?

Statsråd Marit Arnstad: La meg først få lov å oppklare den smule misforståelse som kan ligge i representanten Sanners spørsmål, om hva som faktisk ble varslet i et radiointervju den 17. oktober. Det som ble sagt, var at det i Voksenåsen-erklæringen ikke ligger et like klart nei til utbygging av vannkraft som til de to planlagte gasskraftverkene. Det betyr på ingen måte at vi står foran en ny vannkraftepoke. Tvert imot, utbygging av vannkraft er på hell i Norge. Drøyt 112 TWh er allerede bygd ut, og ca 35 TWh er vernet.

Som det framgår av det politiske grunnlagsdokumentet for Regjeringen, skal fornybar energi fortsatt spille en viktig rolle i utviklingen av norsk industri. For å nå det målet må vi i første omgang rette tiltakene mot forbrukssiden. Regjeringen går inn for å dempe veksten i energiforbruket gjennom en mer offensiv og framtidsrettet energipolitikk.

For å oppnå det vil Regjeringen legge vekt på en rekke tiltak. Industrien må prioritere energiøkonomisering, økt energieffektivitet og satsing på økt verdiskaping gjennom nye produkter og produktutvikling. Bruken av elektrisitet til varmeformål må reduseres gjennom bl.a bruk av bioenergi og varmepumper, og det må satses på fornybare energikilder som vind-, sol- og bølgekraft.

Stortinget foretok senest i 1993 en rullering av Samlet plan for vassdrag. Sammen med prosjekt som tidligere er unntatt fra Samlet plan, er det vannkraft som fortsatt kan bygges ut uten at det blir for store konflikter med miljøinteresser og andre brukerinteresser. Men videre utbygging av vannkraft vil først og fremst være konsentrert om det som det er mulig å hente ut på opprusting og moderninsering av vannkraftanlegg. Her fins det et potensial som er frigitt til konsesjonsbehandling. Men det er ikke grunnlag her og nå til å kunne gå nærmere inn på de enkeltprosjekt som etter hvert vil bli tatt opp til sluttbehandling.

Jan Tore Sanner (H): Jeg vil først takke for svaret.

Jeg hadde ikke forventet at statsråden skulle varsle hvilke vannkraftverk som kunne være aktuelle å bygge ut. Men jeg har jo registrert at i avisen Firda varsler statssekretær Håkon Giil at det kan være aktuelt å bygge ut Ortnevikvassdraget og Kjøsnesfjorden. Spørsmålet til statsråden vil være om dette er noe som kun står på statssekretærens agenda, eller om det også ligger i planene til statsråden.

Ellers er bakgrunnen for at jeg reiste dette spørsmålet at Norge i henhold til dokumentasjon fra NVE går mot et solid underskudd på kraft. Det gjelder ikke bare det norske markedet, det gjelder også det nordiske markedet. Jeg kan ikke se at det foreligger noen samlet strategi fra Regjeringens side for å rette opp den ubalansen som er vel dokumentert. Vil statsråden legge frem som en sak for Stortinget hvilken strategi man har for å rette opp i den ubalansen som er dokumentert?

Statsråd Marit Arnstad: La meg først få lov til å si at det er ikke mulig for meg å gå inn på konkrete enkeltprosjekter. Det er en rekke prosjekter som er forhåndsmeldt eller under konsesjonsbehandling, enten i NVE eller i Olje- og energidepartementet, men jeg kan ikke gå noe nærmere inn på enkeltprosjekter som etter hvert vil bli tatt opp til sluttbehandling.

Det er en viktig og krevende oppgave hvordan man skal klare å redusere forbruket av elektrisitet i Norge. Vurderingen av tiltak som kan bidra til det, ser departementet nå på på en bredere basis. Det såkalte Energiutvalget skal fram til sommeren gjennomføre en utredning som skal vurdere energi- og kraftbalansen fram mot år 2020. Det er et viktig arbeid, for det er viktig å få en bedre forståelse av hvordan energi og elforbruk avhenger bl.a av tiltak som energiøkonomisering, prisendringer og reguleringer.

Utvalget skal også analysere mulighetene for og konsekvensene av en stabilisering av energiforbruket. Resultatet av dette arbeidet vil danne et viktig grunnlag for en senere vurdering av tiltak både på forbruks- og produksjonssiden.

Jan Tore Sanner (H): Jeg registrerer at statsråden legger vekt på ønsket om å dempe forbruket av kraft, og det er selvfølgelig et ønske som de aller fleste av oss vil kunne slutte oss til. Men jeg tror også statsråden vil se at det er ikke tilstrekkelig for å møte det dokumenterte kraftunderskuddet vi står overfor. Foreløpig har den nye regjeringen varslet at den vil gå mot gasskraftverk, den sier nei til utbygging av Øvre Otta, den sier ja til rimelig kraft til kraftkrevende industri, og den sier nei til å importere mer kraft som er laget på kull fra andre nordiske land.

Det er ikke tilstrekkelig for å møte det dokumenterte kraftunderskuddet utelukkende å satse på enøk, bioenergi og varmepumper. Dette er tiltak som må komme i tillegg til en mer offensiv strategi. Jeg har bl.a merket meg at statsråden har ønsket å bruke pris som et virkemiddel for å dempe forbruket. Er det slik at den nye regjeringen nå ønsker å heve prisen på elektrisk energi til forbrukerne for å dempe energiforbruket? Er det det som skal være den offensive strategien for å møte kraftunderskuddet?

Statsråd Marit Arnstad: Det er korrekt observert at det er et mål for Regjeringen å arbeide for en reduksjon av veksten i forbruket av energi. Til det trenger man en bred gjennomgang av mulige virkemidler for å kunne nå et slikt mål. Og den energiutredningen som nå er under arbeid, har et mandat og et utgangspunkt som kan gi grunnlag for en slik bred gjennomgang. I etterkant av den vil Regjeringen vurdere videre hvilke tiltak som er nødvendig.

Det er også i sammenheng med den brede gjennomgangen jeg har sagt at man kan ikke unnta en vurdering også av prisspørsmålet. Det betyr ikke at det er konkludert omkring prisspørsmålet, men prisspørsmålet hører naturlig med i en bred gjennomgang av tiltak som kan bidra til å redusere energiforbruket.

For øvrig må jeg få lov til å si at i motsetning til representanten Sanner har nok denne Regjeringen tro på at det fins et betydelig potensial når det gjelder energiøkonomisering og alternative energikilder som det er mulig å gjøre mer ut av.