Elsa Skarbøvik (KrF):

Ved Ramnes skole i Vestfold er det gjennom flere år blitt utdelt bibler til 5.-klassingene gjennom et samarbeid kirke/skole. Etter innføring av faget kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering har skolemyndighetene gitt uttrykk for at slik utdeling ikke kan fortsette på samme måte som tidligere.

Hva er statsrådens syn på en slik utdeling av bibler til elevene?

Statsråd Jon Lilletun: Etter grunnskulelova § 7-4 er måla for faget m.a å « gje grundig kjennskap til Bibelen og kristendommen som kulturarv og evangelisk-luthersk tru ».

I « Læreplanverket for den 10-årige grunnskulen » heiter det:

Opplæring i faget kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering skal gi elevene grundig innsikt i kristendom og hva kristen livstolkning innebærer, og god kunnskap om andre verdensreligioner og livssyn. Sentrale kunnskapsområder er derfor de klassiske bibelfortellingene og annet stoff fra Bibelen, hovedlinjer og hovedpersoner i kristendommens historie og grunntrekk i kristen tro og etikk.

Eg synest derfor det er viktig at elevane vert kjende med Bibelen. I tilknyting til faget har det òg vore utarbeidd nye lærebøker og læremiddel. Bibelen kan vere eitt av fleire supplement til desse. På denne bakgrunnen synest eg det er greitt at kyrkjelydar deler ut biblar til elevane. Eg er klar over at det er viktig for kyrkjelydar å kunne dele ut biblar i lokalsamfunnet, og at det er lang tradisjon for at slik utdeling skjer på skular. Skulen bestemmer likevel sjølv korleis elevane skal verte kjende med Bibelen.

Barn til foreldre som ikkje ynskjer at barna deira skal få delt ut Bibelen til eige, er sjølvsagt ikkje forplikta til å delta ved ei slik utdeling. Eg viser til grunnskulelova § 13-10, som gjev fritak for religiøse aktivitetar.

Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg tolker også svaret positivt for de skoler som gjerne vil fortsette med å dele ut Bibler i samarbeid med kirken. Kirken er en viktig del av lokalsamfunnet, og jeg tolker også grunnskoleloven slik at Bibelen er en viktig del av litteraturtilfanget som skal tilføres skolen. Er det da riktig tolket at man ut fra dette kulturperspektiv og skolens formålsparagraf kan si at kunnskap om Bibelen fortsatt skal være en viktig del av undervisningen og derfor må brukes i skolene?

Statsråd Jon Lilletun: Eg deler den tolkinga som representanten Skarbøvik hadde i forhold til svaret.

Når det gjeld det siste som representanten Skarbøvik sa, om at ein kunne bruke Bibelen i undervisninga, er det sjølvsagt ikkje berre i kristendomsfaget med religions- og livssynsorientering ein kan det. Bibelen er jo ei av dei vesentlege bøkene i verdslitteraturen, og det ville vere merkeleg om ein ikkje skulle kunne bruke den i undervisninga i norsk skule. Eg gjentek òg den andre delen, om at det sjølvsagt er skulen sjølv som bestemmer korleis desse bibelforteljingane og den delen av litteraturen skal gjerast kjend, om det er via lærebøker eller bruk av Bibelen.

For å gjenta: Det er heilt fint at biblar vert delte ut, og det er heilt fint at den vert brukt både i kristendomsfaget med religions- og livssynsorientering og i skulen sin kvardag elles.