Bente Øyan Sveum (Frp): Mitt spørsmål til helseminister Gudmund Hernes er som følger:

Ved regionalavdelingen ved Brøset psykiatriske sykehus i Trondheim, « det tidligere Reitgjerdet », har det over lang tid vært særdeles vanskelige arbeidsforhold for det spesialutdannede helsepersonell. Personalflukt fra sykehuset kan nå føre til driftsstans ved sikkerhetsavdelingen. Fylkeslegen i Sør-Trøndelag overveier nå å sette sikkerhetsavdelingen under tilsyn.

Hva kan, og hva vil helseministeren gjøre for å rydde opp i arbeidsforholdene ved Brøset psykiatriske sykehus?

Statsråd Gudmund Hernes: Regional sikkherhetsavdeling Brøset er godkjent for drift med ti pasienter fordelt på to sykeposter. Avdelingen drives i henhold til avtale med staten, som også yter årlige driftstilskudd. Brøset har regionfunksjon for helseregionene IV og V. Under samme faglige og administrative ledelse drives også en fylkeskommunal sikkerhetspost som ble opprettet med fem plasser i 1995. Denne er i 1996 utvidet til åtte plasser ved hjelp av øremerkede tilskudd fra staten til opprettelse av flere sikkerhetsplasser.

Fylkeslegen i Sør-Trøndelag opplyser at det psykiske helsevern i Sør-Trøndelag fylkeskommune sliter med rekruttering av fagpersonell. Nytilsettinger holder ikke tritt med avgangen. Dette gjelder også avdeling Brøset, som i alle år har hatt problemer med å skaffe nok personell med ønsket fagbakgrunn, med unntak av hjelpepleiere. Sikkerhetsavdelingen på Brøset har hele tiden også ligget lavere enn de øvrige sikkerhetsavdelingene i dekning av fagstillinger.

Bakgrunnen for den aktuelle situasjon er en lønnskonflikt fra juni 1995. Lønnskonflikten ble behandlet som voldgiftssak, og kjennelse ble avsagt 23. april 1997. Arbeidstakerorganisasjonene er misfornøyd med resultatet og er bekymret for at dette vil vanskeliggjøre rekrutteringen av fagpersonell ytterligere.

I løpet av de to siste ukene har det vært ny kontakt mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune og arbeidstakerorganisasjonene om lønns- og arbeidsforholdene ved avdeling Brøset. Fylkeslegen opplyser at det er avholdt møte mellom partene, og at det er enighet om å gjenoppta reelle drøftinger med sikte på å komme fram til ny lønns- og arbeidsavtale. Tidsfrist for dette arbeidet er satt til 15. juni 1997. Videre opplyser fylkeslegen at driftssituasjonen ved regional sikkerhetsavdeling Brøset gir grunn til bekymring, men gitt at de tiltak som er iverksatt eller blir iverksatt, virker etter intensjonene, vil avdelingen være sikret fortsatt drift. Fylkeslegen finner ikke at nåværende drift er faglig uforsvarlig.

I tillegg til faste møter med institusjonens ledelse hver annen måned har fylkeslegen bedt om å bli holdt løpende orientert om utviklingen ved avdelingen.

Bente Øyan Sveum (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, som høres lovende ut i og med at det er kommet i gang nye forhandlinger.

Jeg har et tilleggsspørsmål. Brøset psykiatriske sykehus er sannsynligvis det sykehuset i landet som behandler de aller tyngste pasientene, og det synes derfor for meg meningsløst at personalet ved Brøset skal ha dårligere arbeidsforhold og avlønning enn eksempelvis dem ved de tilsvarende avdelingene ved Gaustad, Dikemark og Sandviken i Hordaland. Staten bevilger, som helseministeren var inne på, over statsbudsjettet 7 mill. kr til Brøset, noe som skulle tilsi at også staten har et ansvar for forholdene ved Brøset psykiatriske sykehus. Sykehuset går med store årlige overskudd, og økonomien skulle derfor ikke være til hinder for at personalet ved Brøset fikk de samme lønns- og arbeidsbetingelser som f.eks. tilsvarende personell ved sterkavdelingen ved Gaustad, Dikemark og Sandviken i Hordaland.

Mener ikke statsråden at kravene fra personalet ved Brøset er rimelige sett i forhold til hvilke betingelser man har på tilsvarende avdelinger, og bør ikke statsråden medvirke til at det skjer en forbedring?

Statsråd Gudmund Hernes: Det ville være ganske uvanlig dersom man skulle gå til lønnsforhandlinger fra Stortingets talerstol, og det ville være enda mer usedvanlig dersom en statsråd gjorde det, når det faktisk er fylkeskommunen som er arbeidsgiver og part i forhandlingene.

Hvis det forholder seg slik at tilsvarende avdelinger har lønnsbetingelser som avviker fra det de har ved Brøset, føler jeg meg også ganske trygg på at arbeidstakerne selv er i stand til å fremføre sine synspunkter overfor sin arbeidsgiver, og det må derfor være opp til de berørte parter å sluttføre slike forhandlinger.