Håkon Giil (Sp): Eg skal få stille fylgjande spørsmål til miljøvernministeren:

Romerikes Blad meldte 20. mai 1997 om den kraftige lokale motstand mot Coca-Colas etablering i Robsrud Næringspark i Lørenskog.

Har miljøvernministeren forståelse for lokalbefolkningens innvendinger, og i så fall er det noe sentrale myndigheter kan gjøre for å gripe inn i slike uheldige situasjoner og opptre som ombud for lokalmiljøet?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Ifølge bestemmelsene i plan- og bygningsloven gis lokalbefolkningen mulighet til å fremme sine synspunkter både under utredningen og planbehandlingen av et tiltak. Offentlig høring skal finne sted både under utredningsprosessen etter bestemmelsene om konsekvensutredninger og i forbindelse med kommunens behandling av reguleringsplanen.

Planene til Coca-Cola Drikker as om etablering i Robsrud Næringspark i Lørenskog kommune har vært til behandling etter bestemmelsene om konsekvensutredninger i plan- og bygningsloven.

Meldingen for tiltaket har vært lagt ut til offentlig ettersyn, hvor bl.a. lokalbefolkningen gjennom velforeningene har avgitt uttalelser.

På bakgrunn av meldingen og høringsuttalelsene til denne godkjente Nærings- og handelsdepartementet meldingen i samråd med Miljøverndepartementet.

I godkjenningsbrevet til Coca-Cola Drikker as forutsettes det at det i den videre planprosess samarbeides med lokalbefolkningen gjennom velforeningene, bl.a. når det gjelder en lokal trafikkanalyse, framtidig bruk og utnyttelse av et skogbelte mellom det planlagte tiltaket og boliger, og ved utformingen av de avbøtende tiltak som er foreslått av Coca-Cola Drikker as på bakgrunn av høringsuttalelsene.

Plan- og bygningsloven legger ansvaret for arbeidet med reguleringsplaner til kommunene. Det er derfor Lørenskog kommune som fatter endelig planvedtak så lenge det skjer innenfor de rammer og retningslinjer som er gitt fra nasjonalt og regionalt nivå.

Lørenskog kommune har nå reguleringsplanen for Coca-Colas etablering i Robsrud Næringspark liggende ute til offentlig ettersyn fram til 6. juni, altså førstkommende fredag. Lokalbefolkningen kan dermed også i denne fasen påvirke planen ved å fremme sine synspunkter i form av merknader til planen før kommunestyret fatter sitt vedtak. Kommunestyrets vedtak av reguleringsplanen kan påklages til fylkesmannen.

Det er bare når det foreligger innsigelse på grunnlag av nasjonale eller regionale interesser at vedtaksmyndigheten overføres til Miljøverndepartementet.

Odd Eriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Håkon Giil (Sp): Eg takkar statsråden for svaret.

Det kan vere mogleg at denne saka også har regionale konsekvensar. Statsråden viste også til plan- og bygningslova sin heimel for at Miljøverndepartementet kan gripe inn, og eg går ut frå at han då tenkte på § 17-1, som som nemnt gir Miljøverndepartementet høve til på visse vilkår å gripe inn. Spørsmålet vert: Har statsråden vurdert eller vil statsråden sjå på om det i denne saka er aktuelt å gripe inn eller setje i verk tiltak med tilvising til §17-1, og då legg eg til grunn at det er som fylgje av at motsegner vert fremja.

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Som det framgikk av mitt første svar, har saken vært behandlet helt og holdent etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven, og alle prosedyrer som der er beskrevet, også når det gjelder lokalbefolkningens muligheter for å fremme sine synspunkter, er fulgt helt ut.

Som jeg også sa, kan kommunestyrets endelige vedtak påklages til fylkesmannen.

Plan- og bygningslovens § 17-1, som dreier seg om statlig reguleringsplan, bruker vi veldig sjelden. Det er det at åpenbare nasjonale interesser tilsier det, som i tilfelle må være begrunnelsen, og så langt kan ikke vi se at det er noen slike åpenbare nasjonale interesser som er truet ved den etableringen av Coca-Cola som det er snakk om her.