Kjell Magne Bondevik (KrF): Jeg har følgende spørsmål:

Det fremgår av en rapport at det har forekommet mislighold og korrupsjon med økonomiske midler i palestinske områder.

Hvordan ser utenriksministeren på dette, hva blir gjort i sakens anledning, og hva har skjedd siden et tilsvarende spørsmål var oppe i Stortinget 11. desember 1996?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: I en intern revisjonsrapport som er utarbeidet på oppdrag av Yasir Arafat, framsettes det påstander om omfattende svikt i innkrevingen av offentlige midler og manglende kostnadskontroll i flere ministerier under de palestinske selvstyremyndighetene. Rapporten skal ifølge nyhetsmeldinger konkludere med at det palestinske statsapparatet ikke har fått inn midler fordi befolkningen ikke har betalt eller vært i stand til å betale pålagte offentlige avgifter, eller fordi tomter er solgt til lavere pris bl.a. for å sikre sosial boligbygging. Offentlige inntekter skal også være gått tapt ved at toll ikke ble innkrevd på eiendelene til hjemvendte palestinske flyktninger. Den palestinske « riksrevisor » har uttalt at det ikke er grunnlag for å si at beløp er underslått. Rapporten skal heller ikke omtale bistandsmidler.

Regjeringen har som leder for den internasjonale giverlandsgruppen og betydelig bistandsyter bedt om innsyn i den interne rapporten.

Statssekretær Jan Egeland hadde allerede den 26. mai en samtale med den palestinske ministeren for planlegging og internasjonalt samarbeid, Nabil Sha'at. Egeland framførte Regjeringens dype bekymring over påstandene som skal være framsatt i rapporten. Han gjorde det klart at dersom de viser seg riktige, kan det få følger for den videre bistand til palestinske myndigheter.

Utenriksministeren har også i et brev til president Arafat tatt opp denne saken. Brevet ble overlevert i Gaza på lørdag. Arafat gav uttrykk for at han hadde mottatt sterke reaksjoner på rapporten fra flere givere. Det skal i morgen være et møte i Washington i giverlandsgruppen. Arafat lovte at Nabil Sha'at da vil redegjøre for innholdet i denne rapporten.

Innsyn, ryddighet og samordning i den palestinske økonomi har vært en sentral målsetting for samtlige giverland. Dette har vi gjentatte ganger minnet de palestinske myndighetene om, og det vil vi også gjøre på møtet i Washington i morgen. Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet, FNs spesialkoordinator for de palestinske områdene, flere internasjonale revisjonsfirmaer og nå også den svært årvåkne palestinske riksrevisjonen overvåker bruken av det palestinske selvstyrets midler.

Kjell Magne Bondevik (KrF): Jeg takker miljøvernministeren for svaret på vegne av utenriksministeren.

Selv om bistandsmidler ikke direkte er berørt av det som har skjedd, berøres de selvsagt likevel indirekte. Norge og andre land bevilger som kjent betydelige midler som skal gå til mennesker som trenger økonomisk og sosial bistand i palestinske områder, og hvis palestinerne ikke selv greier å holde orden på sin økonomi og det skjer mislighold, vil det forverre problemene for dem som trenger bistand, og dermed undergrave bistanden. Det kan ikke fortsette. I tilfelle kan vi etter mitt syn både fra norsk og andre lands side måtte revurdere bistanden til palestinske områder. Jeg er glad for at det fremgikk av statsrådens svar at det har også den norske regjering varslet.

I tillegg til dette har det også vært fremme at midler til palestinske områder har gått inn på konti utenom det palestinske finansdepartements kontroll. Det var fremme i spørretimen den 11. desember i fjor. Utenriksministeren sa at det skulle det ryddes opp i innen 1. mars i år. Jeg vet ikke om utenriksministerens settestatsråd her i dag kan svare på om det nå har skjedd innen fristen. Hvis ikke Berntsen kan svare på det - og det har jeg en viss forståelse for - ber jeg om at han formidler spørsmålet, slik at vi kan få svar på annen egnet måte.

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Når det gjelder det siste, kan jeg bekrefte representanten Bondeviks antakelser, at jeg ikke kan svare konkret på spørsmålet om etablering av konti utenom myndighetenes kontroll. Men dette spørsmålet skal jeg selvsagt bringe videre til utenriksministeren slik at han får informert Stortinget og representanten Bondevik på en tilfredsstillende måte.

Så når det gjelder det første, om bistanden. Den norske bistand i de palestinske områdene er ganske omfattende, og kontrollrutinene er etter vår oppfatning der tilfredsstillende.

Når det gjelder bistand som kanaliseres via multilaterale organisasjoner, er det slik at organisasjonene selv foretar revisjon av regnskapene for de enkelte prosjektene. Kontrollen med bruk av norske bistandsmidler gitt direkte til palestinske områder har også etter Regjeringens mening fungert tilfredsstillende. I et enkelt tilfelle ble det avdekket uregelmessigheter og det ble gjennomført en egen revisjon for å rydde opp i dette forholdet. For øvrig har Riksrevisjonen i april i år gjennomført en undersøkelse av forvaltningen av norsk bistand til palestinske myndigheter via det norske representasjonskontoret i Gaza. Det ble i denne gjennomgangen ikke funnet noe å utsette på forvaltningen, verken av den tosidige bistanden eller de midler som kanaliseres via multilaterale organisasjoner.

Kjell Magne Bondevik (KrF): Jeg er glad for, som det også framgikk av det siste svaret, at kontrollen med både norsk og multilateral bistand er skjerpet i forhold til palestinske områder. Det trengtes. Men jeg vil igjen minne om at selv om kontrollen med den direkte bistanden etter hvert begynner å bli god, vil den bli undergravd dersom det skjer mislighold av andre palestinske midler som skulle ha gått til den nødlidende befolkning. Derfor er det viktig at Norge, som har formannsposisjonen i giverlandsgruppen, også følger den siden aktivt opp på grunnlag av den rapporten som nå kommer.

Jeg ber om at Stortinget f.eks. i forbindelse med høstens budsjett, når vi blir invitert til å bevilge til bistand, får en redegjørelse om hva som skjer fra norsk side også som formann i giverlandsgruppen forå bringe palestinsk økonomi for øvrig i orden, slik at ikke bistanden indirekte blir undergravd.