Jan Simonsen (Frp): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til justisministeren:

VG skrev 25. mai 1997 om en politiinformant som har bidratt til å oppklare flere narkotikasaker, og som nå føler seg i livsfare fordi han har vitnet i flere rettssaker og derfor har avslørt sin identitet.

Vil justisministeren sørge for at denne informanten snarest mulig får hjelp fra det offentlige til å skaffe seg en ny identitet, og hvilke regler mener justisministeren generelt bør innføres for å sikre politiinformantene bedre i fremtiden?

Statsråd Gerd-Liv Valla: Opplysninger fra personlige kilder er ofte avgjørende for avdekking og oppklaring av alvorlig kriminalitet. Slike kilder kan være personer som enten befinner seg i det kriminelle miljøet, eller de kan stå utenfor de kriminelle miljøer. For politiet har det tradisjonelt vært to forskjellige problemstillinger man står overfor ved bruk av personlige kilder: Det ene er spørsmålet om hvilken beskyttelse politiet kan gi kilden, og det andre spørsmålet er i hvilken grad kilden kan gis en godtgjørelse for utlegg m.v. til oppklaring av saken. Jeg anser at det er det første spørsmålet representanten Simonsen retter søkelyset mot.

Vitne- eller kildebeskyttelse er et begrep som innbefatter en rekke tiltak, bl.a. hvordan vitnet eller kilden kan få hjelp av politiet til å få ny identitet og relokalisering.

Når det gjelder den konkrete saken det vises til, har jeg vært i kontakt med Oslo politikammer. Jeg har fått opplyst at det har vært møter hvor en har tilbudt hjelp av forskjellig karakter, men av hensyn til angjeldende person ønsker jeg ikke å gå ut og kommentere konkrete hjelpetak i denne saken offentlig.

Men på bakgrunn av det jeg har fått opplyst av politiet, legger jeg til grunn at vedkommende kilde har fått et tilfredsstillende tilbud innenfor de rammer norsk lovgivning gir, med sikte på å skaffe seg en ny identitet og en beskyttet tilværelse.

Generelt gjelder det at politiet kan tilby å skaffe arbeid og bolig, kontantstøtte til livsopphold i overgangsperioder, hjelp til å skifte identitet osv.

Når det så gjelder den andre delen av spørsmålet til representanten Simonsen, vil jeg vise til Metodeutvalget, som avgav sin innstilling i mars i år. Utvalget har tatt opp spørsmålet om bruk av kilder, herunder spørsmålet om beskyttelse av kilder. Denne innstillingen vil nå snart bli sendt på høring og deretter undergitt ordinær behandling i departementet.

Jeg finner det derfor ikke riktig nå å kommentere spørsmålet om hvilke regler som bør innføres for å sikre politiets kilder i fremtiden.

Jan Simonsen (Frp): Denne informanten benekter selv at han har blitt gitt noe tilfredsstillende tilbud om ny identitet. Og det faktum at han fremdeles beveger seg rundt i Oslo, lett gjenkjennelig med sin gamle identitet, tyder da også på at han ikke har fått et tilbud som er tilfredsstillende. Jeg håper derfor at justisministeren én gang til vil se på denne saken og om noe kan bli gjort, ellers risikerer man altså livet til denne personen.

Jeg har her med meg rettsprotokollene fra to rettssaker som dokumenterer at denne personen har vært til uvurderlig hjelp i politiets arbeid med å oppklare narkotikasaker. Han er en av samfunnets anonyme helter. Beklageligvis er han altså ikke anonym lenger for det kriminelle miljøet, og føler seg i livsfare. Derfor håper jeg justisministeren vil ta på seg ansvaret og gå grundigere inn i denne saken og sørge for å få en løsning som hjelper denne personen, og også sørge for at man snarest mulig får retningslinjer som er gode nok for alle de andre som er i samme situasjon.