Terje Riis-Johansen (Sp): Jeg skal få stille justisministeren følgende spørsmål:

Situasjonen i Kosovo er fortsatt svært vanskelig. Dette medfører at det i Norge i dag er kosovoalbanske flyktninger med en svært usikker framtid. Mange av disse er barn født i Norge.

Mener statsråden tvungen retur fortsatt er målet for denne gruppen flyktninger?

Statsråd Gerd-Liv Valla: Jeg vil først understreke at de kosovoalbanere som for tiden ikke kan sendes hjem, ikke er flyktninger, men asylsøkere som har fått avslag på sine søknader nettopp fordi de ikke er å anse som flyktninger etter FNs flyktningkonvensjon og utlendingsloven. De fyller heller ikke vilkårene for å få opphold på humanitært grunnlag. Hadde de vært flyktninger, ville de hatt krav på å få opphold i Norge.

Jeg vil ellers påpeke at det ikke er situasjonen i Kosovo som gjør at hjemsendelse ikke kan skje pr. i dag. Hindringen består i praktiske problemer knyttet til selve hjemsendelsen. I den forbindelse viser jeg tildet jeg sa i Stortingets spørretime den 9. april på et tilnærmet likt spørsmål fra representanten Lisbeth Holand. Jeg viste da til at personer som har fått avslag på sin asylsøknad, plikter å forlate landet i tråd med utlendingslovgivningen som dette storting har vedtatt. Inntil nylig har det for flere innen denne gruppen vært mulig å reise frivillig til Jugoslavia, mens situasjonen i dag er mer uklar på dette punktet med hensyn til innreise.

Jeg vil ellers fremheve at utlendingsmyndighetene har vært spesielt oppmerksom på det representanten spør om - barnefamilier. Barnefamilier som er i den situasjonen hvor hjemreise ikke har vært mulig, har vi vært spesielt oppmerksom på. Flere familier har således blitt innvilget vanlige oppholdstillatelser, nettopp av hensyn til barna og barnas behov for å få en stabil tilværelse.

Utgangspunktet er naturligvis at de som ikke fyller de vanlige vilkår for opphold i Norge, skal forlate landet. Midlertidige problemer med hjemsendelse fører heller ikke automatisk til at vedkommende fyller vilkårene for opphold her. Samtidig er det klart at et langvarig opphold i Norge, hvor vedkommende selv ikke kan lastes for at hjemreise ikke er skjedd, vil være ett moment av flere i en helhetsvurdering av om en vanlig oppholdstillatelse skal gis.

Terje Riis-Johansen (Sp): Jeg takker statsråden for svaret. Aller først til det vanlige, nær sagt, det som går på hva som er situasjonen i de enkelte land. Som i andre tilsvarende situasjoner så er det vel litt forskjellige oppfatninger om det, og det kunne være interessant om statsråden kunne utdype akkurat det lite grann, for det er helt klart at det er andre som mener at situasjonen i Kosovo er en noe annen enn det som ble sagt her nå.

Det som er bra i det statsråden her svarer, er forholdet til barnefamilier, at det er saker som blir vurdert spesielt, sjøl om jeg er litt usikker på - og det er neste poeng - hva dette fører til i praksis. For jeg har vært i kontakt med mange som nå er i en situasjon som er svært vanskelig rett og slett fordi de har barn som i praksis er å regne som statsløse. De har søkt om å få statsborgerskap i tidligere Jugoslavia, men får ikke det, og samtidig er det sagt til dem at de skal tilbake. Jeg oppfatter at det er noe som ikke helt stemmer her i forhold til det konkrete, til den målsettingen statsråden trakk opp her.

Statsråd Gerd-Liv Valla: Først en kommentar til Riis-Johansen angående situasjonen i Kosovo. Den er vanskelig, men i likhet med de fleste andre land vurderer ikke norske myndigheter situasjonen i Kosovo forå være slik at enhver kosovoalbaner har behov for beskyttelse, slik vi f.eks. har lagt til grunn - og la til grunn i det vi gjorde før jul - når det gjelder bosniere som har flyktet fra borgerkrigen i Bosnia. Vi foretar en konkret og individuell vurdering av hver enkelt sak, og det er faktisk i samsvar med anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger.

Så tok representanten opp et spørsmål om statsløse barn, slik jeg skjønte spørsmålet hans. Jeg har fått opplyst at dette ikke dreier seg om statsløse barn. Barn født av jugoslaviske borgere som oppholder seg i Norge, er jugoslaviske borgere, ifølge jugoslavisk statsborgerlovgivning.

Kirsti Kolle Grøndahl hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Terje Riis-Johansen (Sp): Like fullt er situasjonen den at det er konkrete eksempler på at de ikke får den status som statsråden her viser til, og jeg håper da at statsråden tar et initiativ overfor myndighetene i tidligere Jugoslavia for å sørge for at det blir en orden på dette, for en kan jo sjøl tenke seg den situasjonen som mange opplever når de får avslag på søknader om statsborgerskap og samtidig ikke får opphold i Norge. Det er en følelse av ikke å høre hjemme noe sted.

Samtidig må jeg da litt tilbake til utgangspunktet, at situasjonen i Kosovo faktisk er vanskelig, som statsråden i og for seg også innrømmer. Jeg ber statsråden ta med det i vurderingene videre. For det er ikke tvil om at også mange av dem som har reist tilbake, har fått problemer både i forbindelse med forfølgelse i hjemlandet og også dette med diskriminering, som er svært utbredt i det området nå. Så jeg må bare oppfordre statsråden til å ta med det i det videre arbeidet, samtidig som det blir tatt et initiativ overfor myndighetene i tidligere Jugoslavia.

Statsråd Gerd-Liv Valla: Når det gjelder kontakten til myndighetene i tidligere Jugoslavia, ivaretas den primært av Utenriksdepartementet, og jeg har fått opplyst at reglene om statsborgerskap er slik som jeg sa. Og det må følges opp i hvert enkelt tilfelle.

Men jeg gjentar når det gjelder Kosovo: Selvfølgelig er situasjonen der vanskelig. Det har vi sagt hele tiden. I samsvar med anbefalinger fra FNs høykommissær for flyktninger vurderer vi det enkelte tilfellet, og når noen ikke har fått opphold her, er det fordi de ikke anses å komme inn under utlendingsloven og FNs flyktningkonvensjon.