Jorunn Hageler (SV): Jeg har følgende spørsmål til planleggings- og samordningsministeren, som jeg forstår skal besvares av barne- og familieministeren:

I forbindelse med en stor IT-satsing på Fornebu vil mye fagkunnskap bli sentralisert dit. I dag finnes mange fagmiljøer og mye spisskompetanse innen IT andre steder i landet.

Hvilke strategier har Regjeringa lagt opp for videre utvikling av disse miljøene, og for å bevare fagmiljøene ute i regionsentrene?

Statsråd Sylvia Kristin Brustad: I langtidsprogrammet har Regjeringa lagt fram forslag til en nasjonal IT-satsing på Fornebu. IT-satsinga skal bl.a. bidra til å styrke næringslivet og IT-miljøene i distriktene og fungere som et nasjonalt og internasjonalt knutepunkt. Ett av Regjeringas mål er å få satt Norge på det internasjonale IT-kartet og gjøre norske aktører og miljøer mer synlige og attraktive.

Det private initiativet som er tatt, er i stor grad inspirert av hva en har fått til i Silicon Valley, et område som leder an i IT-utviklinga, og som trekker til seg kompetanse internasjonalt. Særlig når det gjelder IT-anvendelser har Norge fortrinn på nisjeområder og sterke fagmiljøer som kan vise til gode resultater.

Ei viktig side ved Regjeringas samlede strategi vil være å utvikle kompetansen i næringslivet, forskning og utdanning. I et slikt opplegg vil det være viktig å trekkeressurspersoner til Norge og hente kunnskap og kompetanse til våre fagmiljøer. Et « fyrtårn » som blir lagt merke til, kan bidra til dette. I et slikt perspektiv vil ikke Fornebu bli en trussel, men en mulighet.

Utvikling og anvendelse av IT står for en økende del av veksten i næringslivet. Fordi Norge er et lite land med få og sårbare fagmiljøer er det viktig med samarbeid og samspill mellom disse og det nye Fornebu-miljøet - dette for at satsinga ikke skal utarme IT-miljøene våre. Den nasjonale satsinga innebærer altså ikke flytting og sentralisering til Fornebu.

Et nytt miljø på Fornebu skal supplere og tilføre eksisterende miljøer internasjonale kontakter og muligheter. Det kan gi grunnlag for ny virksomhet og for knoppskyting, også i distriktene.

De regionale miljøene spiller nøkkelroller i formidling av kunnskap til og fra lokale brukermiljøer, brukermiljøer som vil være svært sentrale i utviklinga av nye IT-anvendelser.

Regjeringa har igangsatt en rekke programmer for forsknings- og teknologiformidling. Disse er rettet mot de regionale miljøene og distriktene og skal styrke kunnskapen og bidra til nettverksbygging. Tiltakene er i særlig grad rettet mot små og mellomstore bedrifter.

Regjeringa har forutsatt at en IT-satsing på Fornebu ikke skal utformes slik at fagmiljøer andre steder i landet svekkes. Dette er meddelt de interessenter som har meldt seg så langt, og vi registrerer at disse distriktshensynene blir reflektert i de planer som nå presenteres, f.eks. fra IT Fornebu. Dette vil være med som en premiss når de endelige avtaler skal inngås.

Jorunn Hageler (SV): Jeg vil takke statsråden for svaret og har merket meg at IT-satsinga på Fornebu ikke skal svekke den satsinga man finner i resten av landet. Det kan ikke være tvil om at det ut fra miljøet f.eks. rundt NTH i sin tid og NTNU/SINTEF-miljøet er blitt etablert mange teknologibedrifter, og at dette har vært svært fruktbart for Midt-Norge. Det kan heller ikke være tvil om at det fortsatt er et stort potensial for å skape nye kunnskapsbaserte virksomheter i regionen. Slik er det også mange andre steder rundt i landet.

Skal det nå tas et nasjonalt krafttak for å øke utdanningskapasiteten innen IT-relaterte studieretninger, er det vanskelig å skjønne at det kan skje uten at det tilføres friske penger. Kostnadene pr. student i disse studiene er som kjent lave. Mangelen på kvalifisert IT-personell er stor - det er en knapphetsressurs i samfunnet.

Er statsråden enig i at det er en nasjonal oppgave å øke utdanningskapasiteten innen IT-tekniske studier?

Statsråd Sylvia Kristin Brustad: Nå var oppfølgingsspørsmålet litt utenfor hovedspørsmålet, og jeg er ikke eksperten på dette området i Regjeringa. Men det er ingen tvil om at skal vi greie de utfordringene vi står overfor innenfor informasjonsteknologien i tida framover, trenger vi selvfølgelig folk som kan noe om dette. Hvordan det skal skje i forhold til utdanning, opplæring osv., ønsker ikke jeg å gå i detaljer om her i dag, men det er klart at Regjeringa har for øye hvilke utfordringer som skjer her.

Jeg tror også det er viktig å ta med seg i den forbindelse at vi her kan stå overfor en spesiell utfordring når det gjelder skillet mellom kvinner og menn, for vi ser at informasjonsteknologien så langt i stor grad er dominert av menn. Det starter helt fra barna er små og fortsetter videre oppover. Vi ønsker å legge til rette for strategier som gjør at alle kan ta del i dette, og at en selvfølgelig også har muligheten til å benytte seg av det - dessuten at folk fra alle deler av landet og fra begge kjønn selvfølgelig kan være med.

Jorunn Hageler (SV): Jeg takker for svaret. Jeg kan umulig se at satsing på utdanning er utenfor spørsmålet. Det må vel tvert imot være midt i kjernen av det vi snakker om.

Det er nemlig en viss grunn til bekymring i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, der Universitetet i Trondheim ikke får midler til flere datastudieplasser til høsten. Universitetet ønsker å fordoble antall datastudieplasser, bl.a. for å opprette en egen jenteklasse. Statsråden var opptatt av at man måtte satse spesielt på jenter og IT. Her har man muligheten til det fordi universitetet vil opprette en egen jenteklasse. Man vil også møte utfordringa fra datasenteret på Fornebu. Regjeringa ser ut til å mene at universitetet heller må omdisponere internt, og resultatet kan bli nedprioritering av samfunns- og språkfagene.

Mener statsråden dette vitner om en vilje fra Regjeringas side til å utvikle fagmiljøer og spisskompetanse innen IT?

Statsråd Sylvia Kristin Brustad: Jeg ønsker ikke å legge meg opp i den stortingsbehandlinga av revidert nasjonalbudsjett som nå foregår, og heller ikke å gå direkte inn i den debatten. Selvfølgelig er det behov for å få flere utdannet innenfor denne sektoren, men jeg vet at det er potensial for visse omprioriteringer også innenfor den sektoren.