Kjellbjørg Lunde (SV): Eg har fylgjande spørsmål, eigentleg til statsministeren:

Det er norsk politikk å innarbeide internasjonale konvensjonar i vårt lovverk.

Kvifor vil ikkje Regjeringa innarbeide Dei sameinte nasjonane sin barnekonvensjon i barnelova?

Statsråd Sylvia Kristin Brustad: Internasjonale konvensjoner gjennomføres i norsk rett på tre måter: Det er ved henvisning, omskrivning eller konstatering av rettsharmoni, dvs. at det konstateres at det er samsvar mellom konvensjoners krav og norsk rett, slik at lovendring ikke er nødvendig.

Den vanligste gjennomføringsmetode for menneskerettighetskonvensjonene er å konstatere såkalt rettsharmoni. Da FNs barnekonvensjon ble ratifisert av Norge 8. januar 1991, ble slik rettsharmoni konstatert, med ett forbehold. Dette var et forbehold som ble opphevet 19. september 1995 som følge av toinstansreformen i vår straffeprosesslovgivning.

18. september 1989 ble det opprettet et offentlig utvalg med oppdrag å se på forholdet mellom internasjonale konvensjoner og norsk lovgivning. Utvalget foreslo ikke å henvise til FNs barnekonvensjon. Når det gjaldt begrunnelsen for ikke å henvise til FNs barnekonvensjon, la utvalget særlig vekt på at Barnekonvensjonen er en spesialkonvensjon som utdyper det vernet som allerede følger av de alminnelige menneskerettighetskonvensjonene, som beskytter enhver, også barn. Særlig kan FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter framheves. I tillegg til at barn er beskyttet av det vernet som gis enhver, fastslår Artikkel 24 i denne konvensjonen at ethvert barn uten forskjellsbehandling skal ha rett til slike beskyttelsestiltak som dets stilling som mindreårig krever.

Utvalget la også vekt på at mange av Barnekonvensjonens bestemmelser er vage og i noen grad skjønnsmessige. De vil derfor gi mindre veiledning for domstolenes avgjørelser i konkrete saker.

Det presiseres videre i utredningen at når utvalget mener at en bør ta utgangspunkt i hovedkonvensjonene, innebærer det selvsagt ikke at særkonvensjonene blir mindre viktige. Dersom noen særkonvensjoner skulle inntas i en lov, ville det imidlertid være vanskelig å forsvare hvorfor noen, men ikke alle tas med.

Regjeringa er nå i ferd med å utarbeide en proposisjon med bakgrunn i utredningen om lovgivningen om menneskerettighetskonvensjoner, og vil i denne sammenhengen også vurdere nærmere spørsmålet om hvilke menneskerettighetskonvensjoner det bør henvises til i norsk lov. I Norge har vi imidlertid et godt utbygd lovverk for barn. Vi har barneloven, barnevernsloven, arbeidsmiljøloven, vergemålsloven osv. som spesielt verner mindreårige. Vi har også bestemmelser om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter som også omfatter barn.

Departementet har en aktiv oppfølging av barnekonvensjonen, og vi arbeider nå med Norges andre rapport til FNs barnekomite. Norge fikk for øvrig ros av barnekomiteen for sin barnepolitikk under behandlinga av Norges første rapport.

Kjellbjørg Lunde (SV): Eg skal takke for svaret.

Ja, det er vel ei trøst for statsråden og Regjeringa at dei av og til får ros. Det er faktisk slik at vi har ei ganske bra lovgjeving for barn i Noreg. Men det har vist seg at utanlandske barn som er her i Noreg av dei grunnar vi veit dei er her, ikkje har det same rettsvern i forhold til føresegnene om barns beste som vi har i vårt lovverk, som norske barn. Det er ganske mange som har vore opptekne av dette spørsmålet om barnelova sine føresegner kontra f.eks. føresegnene i utlendingslova. Dette tok vi opp i samband med behandlinga av førre innvandrarmeldinga på initiativ frå mange menneskerettsorganisasjonar, også Redd Barna. I striden som fylgde, og i dei debattane vi har hatt seinare, har det vore heilt klart presisert frå regjeringshald at utlendingslova skal ha førerett framfor barnelova. Ei rekkje jusprofessorar og andre som er opptekne av desse spørsmåla, har påpeikt at den praktiseringa vi har i forhold til den typen barn som eg refererer til, ikkje er i samsvar med konvensjonen. Derfor vil eg no spørje denne statsråden: Er det no slik at den gjennomgangen som ho viser til no, vil sikre det same rettsvernet for f.eks. desse asylsøkjarbarna som blir sende ut av landet? Det er etter mange si oppfatning heilt i strid med både vår barnelov og Barnekonvensjonen i FN. Er det slik at det no vil bli rydda opp i dette, slik at barn med den tragiske bakgrunn som mange asylsøkjarbarn har, skal ha same rettsvern som norske barn?

Statsråd Sylvia Kristin Brustad: La meg aller først understreke at den barnekonvensjonen vi har, er i tråd med det som er gjeldende norsk rett. Jeg vil også understreke at det som Regjeringa representert ved Justisdepartementet nå jobber med, er en menneskerettslov, og det er i den forbindelse at det jeg var inne på i mitt hovedsvar, vil bli vurdert.

Når det gjelder konkrete spørsmålet omkring utenlandske barn og norske barn, er det jo også i forbindelse med den type saker en selvfølge at forholdet til Barnekonvensjonen blir vurdert. Det blir vurdert, og det aktes også å bli vurdert i framtida. Når det gjelder det konkrete spørsmålet omkring det som dreier seg om Barnekonvensjonen, vil altså det bli vurdert i forbindelse med menneskerettsloven som Regjeringa nå jobber med.

Kjellbjørg Lunde (SV): Det er snart ti år sidan dette spørsmålet kom høgt opp på den politiske dagsordenen i samband med at vi då vi behandla innvandrarmeldinga, oppdaga at asylsøkjarbarna ikkje eingong var registrerte som sjølvstendige individ når dei blei behandla i vårt system. Og så har det ved jamne korsvegar blitt tatt opp dette med det generelle gapet mellom korleis vi behandlar utanlandske barn og norske barn i forhold til barns beste.

Sakkunnige fråsegner og heilt klare oppfatningar i eit stort fleirtal i det norske folk om at desse barna ikkje har det same rettsvern som dei andre, har ikkje ført til noka forbetring. Derfor har Redd Barna igjen teke dette spørsmålet opp, aktualisert sjølvsagt no i samband med utsendinga av dei to foreldrelause barna, der avgjerda no blei endra. Derfor vil eg spørje statsråden om det ikkje snart no er på tide å skjere igjennom og vise det kvinnemotet som skal til for å vise at vi meiner alvor, at vi ikkje skal ha forskjellsbehandling av barn når det gjeld barns beste i dette landet.

Statsråd Sylvia Kristin Brustad: Det bør ikke herske noen tvil om at vi ikke ønsker forskjellsbehandling av barn i forhold til de lover og regler som gjelder i forhold til norsk lovgivning.

Jeg understreker det jeg sa i mitt forrige svar, at forholdet til barnekonvensjonen blir vurdert i slike saker. Det er selvfølgelig slik at en i en del sammenhenger må foreta en helhetsvurdering. Men jeg er helt sikker på at Justisdepartementet, som behandler denne typen saker, holder fanen høyt i forhold til hva som er barns beste. Det er selvfølgelig også slik at det blir nøye vurdert i alle slike saker. Det er blitt gjort fram til nå, og det vil komme til å bli gjort i framtida. Vi vil også komme tilbake til det som dreier seg spesielt om barn i forhold til den menneskerettighetsloven som jeg allerede har vært inne på.