Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Mitt spørsmål til barne- og familieministeren lyder slik:

På vitjing i Manglerud bydel i Oslo 28. mai 1997 uttalte statsråden at ho ynskjer meir fleksible løysingar når det gjeld forholdet mellom talet på vaksne og barn i barnehagane.

Meiner statsråden dette gir signal om barnehagen som ein stad der vaksne har tid og tryggleik for det einskilde barnet?

Statsråd Sylvia Kristin Brustad: Jeg er svært opptatt av at barnehagen skal være et sted der barn får omsorg, trygghet og læring i lek og samvær med andre barn og voksne. Vi har barnehager med god kvalitet i Norge, og det skal vi fortsatt ha. Men innenfor den rammen må det likevel være mulig å ha anledning til å snakke om fleksibilitet og andre måter å organisere barnehagene på. Og da snakker jeg ikke bare om bemanning.

Barnehageloven sier at bemanninga i barnehagene skal være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Skjønnsbegrepet « tilstrekkelig » er benyttet for å si noe om hvor stort personale en barnehage må ha totalt sett. Hva som er tilstrekkelig, må vurderes ut fra antallet barn sett i forhold til omsorgs- og tilsynsansvaret. Det er et ansvar for eieren av barnehagen å sørge for at dette er oppfylt, og det er et ansvar for kommunen å føre kontroll med at arbeidsstokken til enhver tid er stor nok. Med tilfredsstillende pedagogisk virksomhet er ment at barnehagen skal drives i samsvar med formålsparagrafen i barnehageloven og rammeplanen.

I forskriften til barnehageloven har departementet gitt regler om pedagogisk bemanning i barnehagene. Disse sier at det skal være én pedagogisk leder pr 14 - 18 barn over tre år, og én førskolelærer eller pedagogisk leder pr. 7 - 9 barn under tre år, og der barnas oppholdstid er mer enn seks timer. Det er denne forskriften jeg har sagt at jeg vil vurdere å gjøre mer fleksibel. Bakgrunnen for det er at jeg ser at den kan være til hinder for den fleksibiliteten vi ønsker, både når det gjelder tallet på barn i hver gruppe, aldersblanding, oppholdstid og tallet på dager barnet skal være i barnehagen, som vi vet kan variere.

Erfaringene fra Utviklingsprogrammet for barnehagene viser bl.a. at personalet selv også mener at denne måten å regulere tallet på barn pr. førskolelærer ikke alltid er like hensiktsmessig. Noen dager i uken trenger kanskje noen flere barn å være i barnehagen, mens det andre dager kan være færre. Måten forskriften er bygd opp på, henger igjen fra den tida vi for det meste hadde heldagsbarnehager der barna gikk full tid hver eneste dag.

Når vi nå nærmer oss full dekning av barnehageplasser - vi er ikke i mål, men vi nærmer oss målet - trenger vi etter mine begreper noe mer fleksible løsninger. Jeg ønsker ikke gjennom dette på noen måte å senke kvaliteten i de barnehagene vi har, men jeg mener det må være rom for å tenke over om forskriften slik den er i dag, er tjenlig nå som 6-åringene går over i skolen, flere små barn kommer inn i barnehagene, vi har fått ett års foreldrepermisjon, og vi får mange varianter av barnehagetilbud. Jeg tror også vi vil få mer aldersblanding i barnehagene, noe jeg for øvrig hilser velkommen.

Før vi fikk rammeplanen var forskriften om pedagogisk bemanning den viktigste sikringen for pedagogisk kvalitet i barnehagen. Nå sikrer rammeplanen denne kvaliteten på en annen måte. Denne legger vekt på trygghet og omsorg i hverdagslivet, nærhet i samspillet med voksne og barn, og omsorg både for det enkelte barn og for gruppen som sådan. For å få dette til må barnehagen både ha førskolelærere og annet personell som til sammen gir barna både omsorg, tilsyn og læring. Jeg vil også legge til at en selvfølgelig trenger noen flere voksne for de små barna enn for de store. Men etter mine begreper er det den totale bemanninga i den enkelte barnehage som må telle.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Trygg omsorg står sentralt når foreldre drøftar korleis dei sjølve skal løysa eigen kvardag i forholdet mellom omsorg og eventuelt arbeid. Der valet står mellom barnehage, dagmamma eller eventuelt permisjon frå eige arbeid, er det den tid og merksemd dei vaksne har til det einskilde barnet som står sentralt. Då er det stor forskjell på ein barnehage som har i gjennomsnitt tre 1-åringar og 2-åringar pr. vaksen, og ein som har opp til f.eks. fire.

Meiner statsråden at hennar standpunkt er eit signal om ytterlegare tryggleik for småbarnsforeldra, eller ser ho at det ho faktisk seier no, kan verta oppfatta som det stikk motsette?

Statsråd Sylvia Kristin Brustad: Jeg mener at mitt svar på spørsmålet fra representanten Meltveit Kleppa er et ja til trygghet for barn i barnehage. Det er også et ja til at vi faktisk ønsker å nå målsettinga om full barnehagedekning. Derfor har jeg satt spørsmålstegn ved om det er riktig å ha nasjonale normer når det gjelder bemanninga, nettopp fordi det vil variere så mye fra barnehage til barnehage og fra kommune til kommune.

Jeg vil også understreke at for Arbeiderpartiet har det aldri vært aktuelt å lage barnehager som en slags oppbevaringsplass. Vi ønsker barnehager av god kvalitet. Men vi må også passe på at vi ikke lager regler, normer og forskrifter som er så firkanta og så rigide at de faktisk ikke tjener saka, nemlig barna.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er eit faktum at Regjeringa har redusert utdanninga for førskulelærarar med 240 plassar. Sett saman med det faktum at statsråd Brustad tidlegare har lufta forslaget om å få andre yrkesgrupper inn i barnehagen, understrekar det den uro som mange no føler. Ho fekk så mykje motbør mot forslaget om å plassere snikkarar i barnehagen at ho trekte det. No brukar ho i staden uttrykket fleksibilitet i talet.

Når vi no, som statsråden seier, snart nærmar oss målet om det som kan karakteriserast som full barnehagedekking, er det trist å konstatera at ho sjølv sår monaleg tvil om kvaliteten på denne typen barnehage. Det er ikkje grunn til ... (presidenten klubber) ... eg skal stoppa der.

Statsråd Sylvia Kristin Brustad: Det er ikke jeg som har sådd tvil om at det trengs god kvalitet i barnehagen. Det er det i så fall representanten Kleppa som har gjort. Jeg har på vegne av Arbeiderpartiet nå minst tre ganger sagt at vi skal ha høy kvalitet i barnehagen.

Når det gjelder førskolelærerne, har Regjeringen lagt fram en plan som betyr at vi vil ha tilstrekkelig antall utdannede førskolelærere i barnehagen. Det er ikke tvil om at de er nøkkelpersonellet. Når det gjelder debatten om snekkere i barnehagene som foregikk tidligere dette halvåret, tror jeg representanten Meltveit Kleppa vet at det var et eksempel satt på spissen. Det var selvfølgelig aldri meningen at snekkere skulle inn i barnehagen og overta stillingene til førskolelærerne. Det var et eksempel på at det også i barnehagen kan være viktig å trekke inn andre yrkesgrupper.

Jeg bare gjentar: Det er mye som kan gjøres uten at en forringer kvaliteten i barnehagen. I Gjøvik kommune har de f.eks. byttet ut 60 store barn med 60 små barn, med samme bemanning og med støtte fra det lokale Førskolelærerlaget og Kommuneforbundet. Så kreativitet etterlyses, og det til beste for barna.