Syver Berge (Sp): Eg stiller følgjande spørsmål til landbruksstatsråden:

Intensjonsavtalen Statens næringsmiddeltilsyn hadde med dei 6 regionale næringslaboratoria som vart oppstarta i 1992, er oppsagt med verknad frå 1. januar 1998.

Har staten gått bort frå det Stortinget fastla i 1992 med eit desentralisert laboratoriumsystem?

Statsråd Dag Terje Andersen: Som et ledd i arbeidet med å bygge opp nødvendig kompetanse innenfor nye næringsmiddelanalyser og for å styrke kvalitetssikringsarbeidet, har SNT hatt en intensjonsavtale med noen kommunale eller interkommunale næringsmiddeltilsyn fra 1. januar 1993. Avtalen med disse regionale eller såkalte SLAN-laboratoriene - det står for Statens laboratorietjenester for næringsmiddelanalyser - gjelder fram til 1. januar 1998.

De regionale laboratoriene har i tillegg til sine vanlige oppgaver innenfor det kommunale næringsmiddeltilsynet utført analysetjenester på oppdrag fra Statens næringsmiddeltilsyn. Dessuten har de hatt ansvaret forå veilede de andre kommunale næringsmiddeltilsynene i regionen i kvalitetssikring og vært til hjelp ved oppbyggingen av et godkjent kvalitetssikringssystem av egne analyser.

Kostnadene ved disse tiltakene har vært betalt av Statens næringsmiddeltilsyn med et fast årlig beløp. I tillegg har laboratoriene fått betalt for de enkelte analyseprosjektene som er utført for SNT.

De fleste regionlaboratoriene og mange av de andre kommunale næringsmiddeltilsynenes laboratorier er nå godkjent. Når det gjelder veiledningsarbeidet i forbindelse med oppbyggingen av kvalitetssikringssystemene, er også det arbeidet så godt som gjennomført.

I det videre arbeidet med å sikre forbrukerne trygge matvarer vil det være svært viktig å utnytte den kunnskapen som nå er bygd opp, på en effektiv måte. En vil derfor videreføre det samarbeidet og den arbeidsdelingen som er bygd opp, og basere dette på årlige prosjektavtaler med de laboratoriene som har den nødvendige kunnskapen. Dette vil opprettholde en spredt laboratoriestruktur som nå. Opplegget med årlige prosjektavtaler med regionale og lokale laboratorier blir samtidig mer fleksibelt og kostnadseffektivt enn tidligere.

I tråd med det Stortinget fastla i 1992, ønsker SNT dessuten å stimulere de mange små kommunale laboratoriene til å utvide samarbeidet med regionallaboratoriene. Det vil redusere utgiftene for de mest avanserte analysene.

Syver Berge (Sp): Eg takkar for ein del gode tankar i det svaret som kom frå landbruksstatsråden.

Slik det har vore fram til i dag, har desse regionale laboratoria hatt 500.000 kr i året som grunnfinansiering, slik at dei har hatt ein basis å arbeide ut frå. Slik eg ser det, er det to trekk i føringane frå departementet. Det skal vere fri konkurranse på laboratoriemarknaden og ei sterkare sentralisering av tenestene til Veterinærinstituttet og Statens veterinære laboratorier, og det er dette som er faren. Dersom vi skal gå direkte berre på pris, kan vi få ei sentralisering av tenestene. Derfor blir spørsmålet til landbruksstatsråden: Meiner han at dei regionale landbrukslaboratoria er sikra framover etter at SNT sa opp intensjonsavtalen med desse laboratoria og dermed har heilt endra sin brukarstrategi?

Oddbjørg Ausdal Starrfelt hadde her teke over presidentplassen.

Statsråd Dag Terje Andersen: Nei, det er ikke en sentralisering av analyseoppgaver. Det er sånn at Veterinærinstituttets laboratorium fungerer sammen med Folkehelsas laboratorium som referanselaboratorium for næringsmiddelanalyser. De er ikke en del av de regionale og skal ikke ta seg av sånne rutineanalyser som dem vi har lagt ut til de regionale laboratoriene.

Men mulighetene for at flere analysemuligheter opprettholdes i distriktene burde heller være bedre med den modellen som jeg har pekt på nå etter at avtalen utløper, ikke etter at avtalen ble oppsagt, som det ble sagt. Det er en avtale som gjelder fra 1993-98. I tillegg til de regionale laboratoriene som etter hvert har blitt åtte og ikke seks som det står i spørsmålet - det er blitt noen flere enn i utgangspunktet - blir det mulig også for de kommunale næringsmiddeltilsynenes laboratorier å få prosjektoppgaver fra staten. Det skulle bidra til at denne type kunnskap blir enda bedre spredt utover landet.

Syver Berge (Sp): Vi veit at vi er no inne på eit område der ein vil få auka aktivitet, og vi vil få større krav til å dokumentere kvalitet, særleg når det gjeld mat. Eg vil da spørja statsråden: Vil statsråden vere oppteken av i alle fall å kontrollere at vi ikkje får ei sentralisering av tenestene, at vi har desentralisert kunnskap, slik at vi er sikra eit skikkeleg kontrollapparat utover heile landet?

Statsråd Dag Terje Andersen: Jeg er enig i at aktiviteten på denne sektoren sannsynligvis kommer til å øke framover, fordi vi stadig gjør et bedre arbeid i forhold til å kontrollere bl.a. den maten vi skal spise og produksjonskjedene i forhold til det. Jeg mener at når vi i tillegg til at vi har åtte regionale laboratorier, kan bruke noen av de kommunale til å løse oppgaver i samarbeid med SNT, burde det borge for at vi nettopp sprer denne type kunnskap utover hele landet.

Men i tillegg til det synes jeg det er viktig å nevne at enkelte av de nye analysemetodene er veldig avanserte, veldig avansert faglig og veldig avansert når det gjelder krav til utstyr. I en del sånne eksempler må det være rasjonelt at vi ikke har spisskompetanse på alle områder på alle steder. Spesielt når det gjelder utstyrssiden vil en mulig arbeidsfordeling selvfølgelig gi oss mer penger tilbake til kontroll. Det er det som til sjuende og sist er det viktige, at produksjonskjedene er skikkelig kontrollert.