Eva Lian (Sp): Jeg skal få lov til å stille følgende spørsmål til sosialministeren:

I forbindelse med Innst.S.nr.66 (1996-1997), behandlet i desember 1996, oversendte Stortinget til Regjeringen et forslag for vurdering og oppfølging når det gjaldt riktig praktisering av samordningsloven for pensjoner slik at ingen kan tape på å ha opptjent pensjonspoeng i folketrygden.

Hvor står denne saken nå?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Saken er under oppfølging og forberedende behandling med sikte på å komme fram til en ordning som Stortinget har bedt om, slik at pensjonister i offentlig sektor ikke skal tape på pensjonsopptjening i folketrygden. Dette er også i tråd med Stortingets signaler i forbindelse med behandlingen av velferdsmeldingen, hvor det heter at tjenestepensjonsordningene ikke må utvikle seg til å bli mer enn supplerende ordninger til folketrygden.

Dagens praktisering av samordningsloven følger av lovendringer i 1989 og 1992. Slik samordningsloven § 23 nr. 2 lyder fra 1989, kan det i enkelte tilfelle være fordelaktig at medlemmet i en tjenestepensjonsordning i offentlig sektor har lav egenopptjening i folketrygden. Dette var en utilsiktet virkning av lovendringen i 1989, som ellers er gunstig for pensjonistene.

En ytterligere endring av samordningssystemet slik Stortinget har bedt om, vil kreve lovendring. Departementet tar sikte på å sende et par modeller på høring til høsten og å legge fram lovforslag ved årsskiftet. Dette er en vanskelig sak, hvor oppfatningene er delte.

Spørsmålet er tidligere vurdert av Samordningsutvalget, ledet av professor Asbjørn Kjønstad, og utvalget drøftet flere ulike modeller. Samordningsutvalgets flertall konkluderte imidlertid med at det ikke burde foretas noen endring på dette området, og fikk i høringsrunden stort sett tilslutning fra pensjonskassene og fra arbeidstakerorganisasjonene.

Enkelte pensjonistorganisasjoner derimot har på samme måte som Stortinget fortsatt innvendinger til dagens system. Særlig gjelder dette ordningen for gjenlevende ektefelle med egen tjenestepensjon. En utilsiktet virkning av lovendringen i 1989 er at blant gruppen medlemmer med forholdsvis lav opptjening i folketrygden sammenlignet med pensjonsgrunnlaget i tjenestepensjonsordningen kommer enkelte bedre ut etter samordningen med folketrygden enn pensjonister med høyere opptjening. Dette skyldes at lav egenopptjening kompenseres både gjennom kombinert tilleggspensjon i folketrygden og av bruttogarantien i tjenestepensjonsordningen i offentlig sektor. Dessuten samordnes egenpensjon fullt ut, mens merytelse fra avdød ektefelle er samordningsfri.

Førtidspensjonister i offentlig sektor kan i dag også tape såkalt fiktivfordel ved fortsatt opptjening i folketrygden som gir lavere sluttpoengtall. Med fiktivfordel forstås en samordningsfri del av folketrygdens tilleggspensjon som gis i tilfeller hvor sluttpoengtallet i folketrygden er høyere enn det sluttlønnen i tjenesten skulle tilsi.

Etter departementets oppfatning er det nå viktig å finne fram til rimelige løsninger som ikke kompliserer samordningssystemet ytterligere. En endring må være grundig vurdert og gjennomdrøftet. Derfor tar saken også noe tid, noe alle berørte er tjent med.

Slik sosialkomiteen ber om i sin innstilling, vil lovforslag om dette som sagt bli lagt fram samtidig med enkelte andre forslag fra Samordningsutvalgets utredning, og dette blir ved årsskiftet 1997/98.

Eva Lian (Sp): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg synes det er positivt at det legges opp til at lovforslag fremmes om ca et halvt år. Det er viktig at det skjer om ikke så altfor lenge, fordi mange av de menneskene det gjelder, begynner å bli eldre mennesker. Som statsråden sa i sitt svar, kom lovendringene i 1989, med en oppfølging i 1992, og nå er det 1997, snart 1998. Da er det viktig at dette kommer på plass slik Stortingets flertall har bedt om i Innst.S.nr.66 (1996-1997). Jeg synes det er ganske ille hvis det er slik forskjellsbehandling at hvis begge ektefeller har vært offentlig ansatt, taper de ikke i pensjon, mens hvis den ene ektefellen har vært ansatt i det private næringsliv, og den andre har vært offentlig ansatt, taper de på en samordning. Dette må rettes opp. Jeg håper at statsråden er enig i det, og at statsråden kan bekrefte at hun er det.

Statsråd Hill-Marta Solberg: Jeg må nok medgi at jeg ble en smule usikker på representanten Lians fortolkning av hva som egentlig er problemstillingen, etter det siste spørsmålet. Jeg må først slå fast at dagens praktisering av samordningsloven er korrekt. Den er sågar stadfestet av Høyesterett, slik at det foregår ingen feil i dette systemet. Poenget er at det er mange som mener at det er uheldig at systemet åpner for at enkelte med lav opptjening skal komme bedre ut enn de med høy opptjening. Her er det altså ikke noen som får for lite, det er faktisk slik at systemet åpner for at noen får mer.

Det nye i denne saken er at Landslaget for offentlige pensjonister har gitt uttrykk for at man ønsker en mer rettferdig ordning, selv om det kan innebære at noen får mindre. Forholdet har vært ganske grundig vurdert både av ekspertgruppe og av Samordningsutvalget, som ikke har kommet fram til en måte å gjøre det på. Men som jeg allerede har sagt, arbeider departementet med det formålet å komme fram med et lovforslag som skal rydde opp i dette. Samtidig må vi erkjenne at det er meget komplisert å forene disse to bruttopensjonsordningene, den ene med 30 års opptjening og den andre med 40 års opptjening.

Eva Lian (Sp): Jeg betviler ikke kompleksiteten i spørsmålene knyttet til samordning. Men et eksempel som er framsatt i Dok.nr.8:66 (1995-1996), som er bakgrunnen for Innst.S.nr.66 (1996-1997), viser at en enke som selv har opptjent tilleggspensjon i folketrygden, ved en samordning faktisk vil få en reduksjon på 18.000 kr. Det er den type samordning jeg håper at statsråden vil ta opp i forbindelse med det lovendringsforslaget som hun sa kommer ved årsskiftet 1997-98, at dette også blir sett på i forbindelse med lovendringen. Jeg håper at statsråden kan bekrefte at dette vil tas med.

Statsråd Hill-Marta Solberg: Som jeg sa i mitt første tilsvar, kommer vi ved årsskiftet til å legge fram forslag som følger opp ulike sider, flere sider, ved det som ligger i Samordningsutvalgets innstilling, og nettopp denne problematikken er en viktig del av det. Så departementet kommer tilbake til disse problemstillingene - ja.