Erik Solheim (SV): Jeg skal få stille dette spørsmålet til finansministeren:

Daværende næringsminister Jens Stoltenberg bad i 1995 Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning fjerne to kapitler i en rapport, fordi disse kapitlene var ubehagelige for Regjeringen i gasskraftsaken.

Er det vanlig praksis i departementene at rapporter som inneholder synspunkter som står i strid med Regjeringens standpunkt, sensureres, og mener finansministeren at det kan forsvares å bruke av skattebetalernes midler til forskning hvor bare konklusjoner som passer Regjeringen, er tillatt?

Statsråd Jens Stoltenberg: Spørsmålet fra representanten Solheim kan i korthet besvares med at det ikke er praksis at departementene sensurerer forskning som ikke passer Regjeringen. Det ville være helt uholdbart om det var praksis - det ville også være helt uakseptabelt, og derfor er det selvfølgelig ikke tilfellet. La meg likevel føye til noen refleksjoner og vurderinger knyttet til den problemstillingen representanten Solheim reiser.

Over statsbudsjettet bevilges det årlig 9-10 milliarder kr til forskning og forskningsinstitusjoner. Dette gir grunnlag for en stor forskningsaktivitet som i all hovedsak styres av forskningsmiljøene selv. Forskningsbevilgningene må ikke forveksles med de utredningsbudsjettene, av langt mer begrenset størrelse, som departementene har for å kunne benytte ekstern ekspertise, konsulenter og andre i utredning av særskilte spørsmål som kommer opp i det løpende arbeidet innenfor departementenes forvaltningsområde.

Slike konkrete utredningsoppdrag blir ikke belastet forskningsbevilgningene og blir slik sett ikke betraktet som forskning sett fra departementenes side, men blir betraktet som det å kjøpe seg konsulent- og utredningsbistand. Slike konkrete utredningsoppdrag krever en god og tett kontakt mellom oppdragsgiver og utreder for å sikre at en får belyst de spørsmål som vi trenger å få utredet, at den faglige kvaliteten er tilfredsstillende, og at arbeidet skjer fordi økonomiske og tidsmessige rammer som er gitt. Styringen fra oppdragsgiver skjer ved at det utformes en oppdragsbeskrivelse. Det vil også være rutinemessig kontakt med dem som utfører arbeidet, for å drøfte ulike spørsmål som kommer opp under vegs, og for å sikre at oppdraget tolkes på samme måte av oppdragsgiver og utreder.

Departementet fant at en del av de problemstillinger som var tatt opp av SNF, lå utenfor oppdraget - utenfor det mandatet som departementet ønsket å utforme. Dette førte til at vurderinger knyttet til gasskraft og spørsmål knyttet til Gassforhandlingsutvalgets rolle i forhold til innenlandsk salg av naturgass i sluttrapporten ble utelatt. Dette har utrederne redegjort for i forordet til rapporten, som kom for flere år siden, slik at det har vært full åpenhet om dette og ikke noe nytt at det var tilfellet. Det ble det redegjort for da rapporten ble publisert i 1995.

Jeg vil også legge til at de som arbeider med slike utredningsoppdrag, selvfølgelig har mulighet for å ta opp problemstillinger fra utredningene i andre sammenhenger, bl.a. gjennom artikler og publikasjoner som har faglig debatt som formål. Det har også forskerne fra SNF gjort i denne konkrete saken, og det er det selvfølgelig helt i orden at de gjør. Å drive noen som helst form for sensur av forskning er helt uaktuelt. Fagmiljøenes selvstendighet er en viktig forutsetning for kvalitet og troverdighet, og det har vi alle sammen nytte av.

Erik Solheim (SV): Jeg synes statsrådens svar er veldig alvorlig, kanskje langt mer alvorlig enn han selv forstår. Det statsråden gjør, er jo i sin helhet å bekrefte den saksframstilling som finnes i bladet Kraft Journalen. Han bekrefter at departementet for den delen av forskningsmidlene som altså er oppdragsmidler, som han kaller det, velger man ut den institusjonen som passer best. Han bekrefter at når en konklusjon ikke passer, dvs. man tar opp noe departementet ikke liker at man tar opp, er det i orden å sensurere det bort. Og han bekrefter også at det er i orden at dette gjøres på en slik måte at ingen av oss andre kan forstå hva som skjer, og han kaller dette « full åpenhet ».

Dette er ettpartistat, at Arbeiderpartiet bruker titalls millioner kroner - kanskje sågar hundrevis av millioner kroner - til sine partipolitiske formål. Det er aldeles uakseptabelt at dette betales over statsbudsjettet, slik at alle andre partiers velgere skal være med og betale for partipolitiske formål. Dette minner om sovjetstat, hvor alt underlegges ett senter.

Jeg vil til slutt spørre statsråden veldig konkret: Kan statsråden bekrefte eller avkrefte den påstand som settes fram her om at det sågar er brukt økonomisk press mot forskningsinstituttet i denne saken?

Statsråd Jens Stoltenberg: Jeg synes det er ganske alvorlig at representanten Solheim bruker så sterke ord og så sterke insinuasjoner på så svakt grunnlag. Jeg har ikke bekreftet alt det representanten Solheim påstår at jeg har bekreftet. Jeg har sagt det jeg har sagt. Han utlegger f.eks. at jeg har bekreftet at vi sensurerer konklusjoner som ikke passer. Jeg prøvde å si flere ganger at det ikke er tilfellet, og så sier han at jeg har sagt det motsatte. Han sammenligner oss med sovjetstat, og det synes jeg er ganske alvorlig.

Det jeg prøvde å si, var at f.eks. Finansdepartementet og Næringsdepartementet bruker store summer på å finansiere forskning. Det er normal forskning styrt av forskningsinstitusjonene, og der er det mange eksempler på at de institusjonene og de forskerne har publisert kritiske rapporter og vurderinger av det Regjeringen foretar seg. Det er også hensikten med de bevilgningene, og det er det ingen som har tenkt å blande seg borti, enten det er noen i Statistisk sentralbyrå som er kritiske f.eks. til Regjeringens vurdering av gasspolitikk, eller det er noen i SNF som har en annen vurdering. Dette er altså en del av Regjeringens interne arbeid for å lage en stortingsmelding - som ikke engang går under bevilgningen på forskningsbudsjettet.

Erik Solheim (SV): Først merker jeg meg jo at statsråden overhodet ikke kommenterer mitt spørsmål. Og nå er det andre gang den påstanden settes fram om at det er brukt økonomisk press i denne saken, og jeg ber igjen om at det nå blir kommentert.

For øvrig er det statsråden og ikke jeg som har trukket opp det nye skillet, som ikke var meg bekjent før jeg kom til Stortinget i dag, mellom forskning i sin alminnelighet og departementenes egne utredningsmidler. De siste er altså underlagt politisk styring på en helt annen måte. Det er interessant fordi det er nytt. Jeg kjente iallfall ikke til det, og jeg tror jeg har ganske mange med meg på det punktet.

Det nye er altså: Denne typen utredningsmidler kan man da sette ut til den institusjonen man selv vil, og man kan kutte ut - man kan velge om man vil kalle det sensur eller ikke - ubehagelige konklusjoner, og man kan altså framstille dette på en slik måte at ingen i denne sal forstår hva som foregår.

Realiteten i dette er jo at de utredningsmidlene departementet har, ikke lenger kan kalles forskningsmidler, og at ingen i denne sal kan bruke dette i framtiden fordi vi vet at dette er bestilte konklusjoner fra Regjeringens side og har ikke noe med uavhengig forskning å gjøre.

Statsråd Jens Stoltenberg: I den grad representanten Solheim ikke visste om den forskjellen er det i tilfelle hans problem. Det er altså Stortinget som bevilger disse pengene, og det er Stortinget som har trukket opp styringen f.eks. av forskningsinstitusjonene og Norges forskningsråd.

Næringsdepartementet bevilget omtrent 1 milliard kr til Forskningsrådet. Det styres og forvaltes på den måten Forskningsrådet skal styres og forvaltes på, med den uavhengighet man der har. Så har man - jeg tror det er i størrelsesorden 20 mill kr på energisiden til utredningsoppdrag. Da hyrer man inn konsulenter, har en del av dem f.eks. internt i departementet hvor de deltar på møter. I dette tilfellet deltok de på interne møter i departementet og var integrert i departementets arbeid når det gjaldt arbeidet med en stortingsmelding. Det er en annen type oppdrag, en annen type penger, og det framgår bl.a. av statsbudsjettet.

Det jeg prøver å si, er at når man bruker 1 milliard kr av forskningsbevilgningen som styres av Næringsdepartementet på den ordinære måten med Forskningsrådet, med den faglige uavhengigheten, er det selvfølgelig en grunn til at man har noen millioner der man bruker det til konsulentbistand, enten den hentes fra Havforskningsinstituttet, fra konsulentbyråer eller i dette tilfellet her, fra SNF.