Jan Petersen (H): Jeg har et spørsmål til statsministeren, som åpenbart prioriterer samråd i Bergen foran Stortinget. Spørsmålet lyder som følger:

Stortinget vedtok i møte 17. oktober 1996, etter forslag fra Høyre, å igangsette en maktutredning. Stortinget skulle fastsette mandat og retningslinjer, men etter forslag fra Regjeringen. Regjeringens forslag ble etterlyst av Jan Petersen i Dagens Næringsliv 25. mars 1997.

Når venter statsministeren at det vil foreligge et forslag fra Regjeringen til Stortinget om en slik ny utredning?

Statsråd Sylvia Kristin Brustad: I sin tale til AUF-landsmøtet den 12. oktober i fjor lanserte Thorbjørn Jagland forslaget om en ny maktutredning. Dette ble fulgt opp av representanten Jan Petersen i trontaledebatten den 17. oktober, hvor det ble foreslått at det skulle igangsettes enmaktutredning og at Stortinget skulle vedta mandat og fastsette retningslinjer for denne utredningen. Arbeiderpartiets gruppe støttet dette forslaget, som ble vedtatt.

En maktutredning vil måtte pågå over flere år, og vil være noe annet enn en direkte oppfølger av den forrige - 20 år etter. Den må derfor forberedes og tilrettelegges på en god måte. Regjeringen tar sikte på å presentere et forslag til mandat og opplegg for den nye maktutredningen samtidig med fremleggelsen av forslag til statsbudsjett for 1998.

Jan Petersen (H): Det er helt riktig at det var Thorbjørn Jagland som i sin tid nevnte dette på AUF-landsmøtet. I så måte var det høyst påfallende at statsministeren selv ikke interesserer seg så mye for saken at han var i stand til å besvare et direkte spørsmål i gårsdagens debatt. Men det er jo greit at noen i Regjeringen følger denne saken.

Jeg har ikke noen grunn til å si at jeg er fornøyd med det svaret som ble gitt. Det vitner om den tafatthet og mangel på fremdrift som vi nå ser i regjeringen Jagland. Og mitt spørsmål til barneministeren er: Hvorfor i alle dager hadde det ikke vært mulig å få denne saken frem i inneværende storting? Tiden har tross alt gått helt siden oktober, da denne ideen var fremme, og likevel har man ikke greid å få dette fra seg. Hva er forklaringen på at man ikke greier å få slike saker unna?

Statsråd Sylvia Kristin Brustad: Jeg vil for det første ta avstand fra karakteristikker om tafatthet og mangler i Regjeringa, og også fra de karakteristikker som ble gitt om statsministeren i sakens anledning.

Det ble sagt at det var et tafatt svar. Spørsmålet var: Når venter statsministeren at det vil foreligge et forslag fra Regjeringa om en slik ny utredning? Det fikk representanten Petersen et veldig klart svar på. Og jeg gjentar det svaret, nemlig at forslag til mandat og opplegg for dette skal legges fram sammen med statsbudsjettet for 1998. Det syns jeg er et veldig klart og konkret svar på spørsmålet, og jeg gjentar også at dette er et arbeid som er veldig viktig. Derfor ønsker Regjeringa også å bruke den nødvendige tid, slik at vi kan legge fram et godt forslag for Stortinget - altså i forbindelse med budsjettet for 1998.

Jan Petersen (H): Barneministeren fulgte åpenbart ikke helt med. Det jeg sa, var at statsministeren i går ikke var i stand til å besvare spørsmålet om hvordan det var gått med en sak som han selv har lansert.

Ellers registrerer jeg at barneministeren mener at det å bruke et helt år på dette forslaget ikke på noen måte gir uttrykk for noen form for tafatthet. Da må jeg bare konstatere at den standarden man legger seg på i Regjeringen når det gjelder fremdrift, er meget bekymringsfull, og jeg konstaterer at man altså ikke stiller større krav til seg selv enn at man faktisk bruker et helt år på å lage et mandat for et opplegg som statsministeren selv føler for. Dette er semre greier!

Statsråd Sylvia Kristin Brustad: Jeg vil bare gjenta det jeg allerede har sagt, at Arbeiderpartiet og Regjeringa har ønsket å bruke tid på denne saken, fordi vi mener at det er en viktig sak. Jeg viser også til hva som står i vårt eget prinsipp- og arbeidsprogram, der det er omfattende ting en er nødt til å gå gjennom før en legger det fram her.

Når det så gjelder påstanden om at det er lite framdrift i de saker som kommer fra Regjeringa, kan jeg vise til alle de saker som er lagt fram, og at Stortinget ikke rekker å behandle en del av dem på grunn av dårlig tid. Denne saken kommer i forbindelse med statsbudsjettet, og vi får tilstrekkelig anledning til å gå nøye gjennom den da.