Stortinget - Møte onsdag den 28. mai 1997
Spørsmål 9
Lars Gunnar Lie (KrF): Eg vil på vegner av Hilde Frafjord Johnson reisa følgjande spørsmål til nærings- og handelsministeren:
Statsråden har tidligere varslet opprettelse av en slags møteplass for myndigheter og næringsliv i handels- og menneskerettighetsspørsmål. Ifølge Aftenposten 13. februar 1997 skal kun tre departementale representanter og en menneskerettighetsforsker være med. Både fra NHOs og Amnesty Internationals side har en bedt om et bredere forum.
Vil statsråden sikre at representanter for norsk næringsliv og menneskerettighetsorganisasjonene får delta permanent i utvalget, og når vil det komme i gang?
Statsråd Grete Knudsen: Som representanten Lie påpeker, har jeg tatt initiativ til å etablere en møteplass som skal bidra direkte til økt kunnskap, bevisstgjøring og erfaringsutveksling om etikk og internasjonalisering. Jeg er glad for igjen å få anledning til å redegjøre for hensikten med denne møteplassen, og for igjen å få presisere hvordan denne er tenkt å fungere.
Regjeringen har understreket at bedriftene selv har et ansvar for å formidle holdninger og verdier som vi gjenkjenner som våre. Regjeringen har ikke ønsket å ta fra bedriftene deres selvjustis, og ønsker ikke å opptre som verdenspoliti for å overvåke de etiske sidene ved bedriftenes engasjement i utlandet.
Vi erkjenner like fullt at spørsmålet om hvordan bedriftene skal forholde seg i konkrete situasjoner, er noe myndighetene må følge nøye med i og forholde seg til. For å kunne bistå med informasjon og råd til bedrifter som står overfor konkrete etiske problemstillinger i tilknytning til sin virksomhet i utlandet, er det derfor etablert en møteplass for etikk og internasjonalisering med forankring i Nærings- og handelsdepartementet.
Jeg har lagt stor vekt på at arbeidet med de etiske spørsmålene skal integreres i det løpende eksport- og internasjonaliseringsfremmende arbeid for øvrig. Etiske spørsmål skal ikke gjemmes bort i et eget utvalg for spesielt interesserte. Det hører hjemme som en naturlig integrert del av det daglige arbeid. I Nærings- og handelsdepartementet er arbeidet med disse spørsmålene derfor forankret i den enheten som har det daglige ansvar for våre bilaterale økonomiske forbindelser med andre land. Bedrifter som ønsker råd og informasjon, kan henvende seg direkte til denne enheten.
Det er videre etablert en liten kjerne med representanter for myndighetene, arbeidslivets parter og ekstern ekspertise på menneskerettsspørsmål som støttespillere for departementet. Ressurspersoner fra en større krets av bedrifter, forskningsinstitusjoner og frivillige organisasjoner trekkes inn etter behov, og de kan selv ta initiativ.
Foruten å stå til rådighet for enkeltbedrifter som måtte henvende seg, skal møteplassen også bidra til økt kunnskap, bevisstgjøring og erfaringsutveksling f.eks. ved at det arrangeres seminarer og temamøter som fokuserer problemstillinger bedriftene møter i sitt internasjonale engasjement - igjen dette med de jevnlige drypp som en naturlig del av virksomheten.
Som jeg tidligere har fremhevet ved en rekke anledninger, er det ikke mangel på utvalg og fora der de etiske utfordringene diskuteres og utredes på mer prinsipielt grunnlag. Arbeidslivets parter har sine egne råd og utvalg. I Utenriksdepartementets rådgivende menneskerettighetsutvalg deltar departementer, arbeidslivets parter og frivillige organisasjoner. Likeledes har etiske spørsmål en naturlig plass i andre råd og utvalg, f.eks. i tilknytning til de regionale planene og de såkalte nærings- og profileringsrådene som er opprettet ved våre utenriksstasjoner.
Det har med andre ord aldri vært vår intensjon å opprette et nytt permanent utvalg med bred representasjon fra alle interesserte parter og med en funksjon som overlapper allerede eksisterende råd og utvalg. Det ble det også uttrykkelig gitt melding om da representanten Bondevik her tidligere foreslo opprettet et slikt fast utvalg. Etter vår erfaring nå har det liten hensikt. Jeg har imidlertid sett behovet for å etablere en arena som ivaretar behovet for informasjon og råd i tilknytning til de praktiske, konkrete situasjoner den enkelte bedrift stilles overfor i sitt internasjonale engasjement. Et slikt behov kan vanskelig ivaretas gjennom opprettelsen av et stort permanent utvalg. Bedriftenes behov vil være varierende, og arbeidet må derfor tilpasses den enkelte bedrifts behov der og da og fungere på en måte som gjør dialogen reell, og at den blir til nytte.
Jeg kan derfor berolige representanten med at møteplassen er etablert, og at den vil være en drivkraft for å bidra til økt kunnskap og bevisstgjøring om disse spørsmålene. Jeg kan også forsikre om at det fra departementets side vil bli lagt stor vekt på å spille på lag med alle gode krefter som kan bidra til denne prosessen, både fra næringslivet, de frivillige organisasjonene og akademiske miljøer.
Lars Gunnar Lie (KrF): Eg tolkar statsråden sitt svar - som eg takkar for - som imøtekomande eit stykke på veg i høve til det spørsmålet som eg stilte. Eg er samd med statsråden i at verksemdene har eit eige ansvar og må sjå sitt eige ansvar.
Det som er klart, er at det er stor interesse for dette både i NHO og blant mange menneskerettsorganisasjonar. Det vil vera uheldig dersom Regjeringa snevrar inn møteplassen eller ein får kjensle av at møteplassen vert snevra inn.
Eg vil be statsråden om å svara på kva slags organisasjonar ein tenkjer seg skal vera med i den gruppa av støttespelarar som statsråden signaliserte at ein vil ha.
Statsråd Grete Knudsen: Jeg er glad for at representanten Lie ser positivt på denne gruppen. Vi må igjen ta utgangspunkt i det som er hensikten. Hensikten er at bedriftene skal få informasjon, og at de skal få hjelp til å takle vanskelige situasjoner, slik at de skal kunne håndtere kanskje en meget problematisk situasjon med samme moral ute som hjemme. Da må vi ha en holdning og rutiner som gjør at vi klarer å få til den åpne dialogen, slik at det er etikken innen hver eneste bedrift.
I kjernegruppen er det en fast representanten for Menneskerettighetsinstituttet, og ellers vil representanter for arbeidslivets parter, miljøorganisasjoner og Amnesty trekkes inn etter behov.