Arne Haukvik (Uavh): Eg tillèt meg å stille følgjande spørsmål til samferdselsministeren:

Kva bør gjerast med NSB slik at dei ikkje treng å leige konsulenthjelp for om lag 100 mill. kr i året?

Statsråd Sissel Rønbeck: Jeg har fått opplyst fra NSB BA at det for 1997 er budsjettert med kjøp av konsulenttjenester for ca 121 mill. kr over driftsbudsjettet og ca 19 mill. kr over investeringsbudsjettet. Dette utgjør henholdsvis ca 2,3 % av driftsbudsjettet og ca 1 % av investeringsbudsjettet, og jeg er enig i at dette kan virke høyt.

Når en skal vurdere konsulentbruken til NSB i 1997, må en være oppmerksom på at NSB er inne i en svært omfattende omstillingsprosess i forbindelse med gjennomføringen av Effekt 600. I tillegg har selskapet et svært høyt aktivitetsnivå innenfor stasjons- og eiendomsutvikling, særlig i forbindelse med utbyggingen av Gardermobanen.

NSB har funnet det mest hensiktsmessig å leie inn ekstern konsulenthjelp for å løse disse oppgavene. Etter hvert som utviklingsaktiviteten rundt Gardermobanen og omstillingsprosessen i NSB avtar, vil omfanget av konsulenttjenester bli redusert.

Jeg forutsetter at NSBs styre, som har det forretningsmessige ansvaret for NSB BA, fortløpende vurderer behovet for ekstern konsulenthjelp i selskapet, og at de medvirker til å holde dette på et nøkternt og kostnadseffektivt nivå.

Arne Haukvik (Uavh): Eg takkar for svaret og har lyst til å nemne følgjande:

I ei innstilling frå kontroll- og konstitusjonskomiteen, Innst.S.nr.178 (1995-1996), viste ein samla kritisk komite til at Riksrevisjonen hadde avdekt svikt når det galdt Nærings- og engergidepartementets og underliggande etatars bruk av konsulentar gjennom val av konsulent, kontraktinngåing, gjennomføring og evaluering av oppdrag. NSB ligg, som me veit, under eit anna departement, og kritikken galdt derfor ikkje NSB i den samanhengen. Men reint generelt er det eit krav frå Riksrevisjonen og kontrollkomiteen at innleigde konsulentar bare skal brukast når etaten sjølv ikkje har fagkunnskap, og at det skal arbeidast ut strategi for når og korleis innleigde konsulentar skal brukast. Vidare heiter det at det skal ligge føre skriftleg kontrakt, at det skal arbeidast ut ein plan for arbeidet før oppdraget, at det skal drivast intern kontroll under oppdraget, og at det skal førast tilbodsprotokoll. Konsulentane må òg vurderast.

Det heiter frå Riksrevisjonen at departementet har eit overordna ansvar for å føre tilsyn med etatane sin bruk av løyvingane. Har departementet den oversikta?

Statsråd Sissel Rønbeck: Jeg kan ikke stå her og si at departementet har fullstendig oversikt over bruk av konsulenter og oppfølging av regelverket i alle våre underliggende virksomheter og etater. Derimot vil jeg understreke at det som sies fra Stortingets side både i denne og andre forbindelser når det gjelder Riksrevisjonens synspunkter, blir tatt meget alvorlig og formidlet videre. Dette er også blant de forhold som det er kontakt med underliggende etater om jevnlig.

Arne Haukvik (Uavh): Eg takkar for svaret. Eg skjønner at ein så stor etat som NSB treng å leige inn litt hjelp. Me skal ikkje misunne dei det. Men samtidig må eg seie at det er ikkje lett å vere jernbaneentusiast når ein ser pengebruken i NSB. Eg har nok ein gong lyst til å nemne som døme kva NSB gjorde med utgreiinga av jernbanetunnel i Gamlebyen, der Stortinget for to år sia sa at me ønskte jernbanen i tunnel gjennom Gamlebyen. Da kom dei tilbake, etter å ha brukt ca 20 mill. kr på utgreiing, med eit alternativ som ingen har bedt om, og som ingen kunne bruke eller ville gå inn for - dei svara ikkje på om dei skulle legge tunnel der det var mest naturleg å legge den. Eg vil påstå at da sløser ein i alle fall bort 18 - 20 mill. kr.

Kan me rekne med at statsråden passar på at NSB ikkje sløser med pengar, men brukar pengar der det er nødvendig?

Statsråd Sissel Rønbeck: Jeg er helt enig i at det er svært viktig å ha en mest mulig effektiv bruk av de midlene som stilles til disposisjon på jernbanesiden.

I vurderingen av hvilke tiltak som til syvende og sist er mest effektive, vil også representanten Haukvik få rikelig anledning til å spille en viktig rolle, i første omgang i forbindelse med behandlingen av jernbaneplanen, som ligger i Stortinget nå. Når det gjelder gamlebyspørsmålet - som jeg oppfatter som et helt annet spørsmål - vil jeg minne om at vi fra departementet side, for å være helt sikre på at en her gjør det Stortinget vil en skal gjøre i det videre utredningsarbeidet, kommer til å legge fram saken for Stortinget før den er ferdig utredet. Stortinget får også anledning til å komme tilbake til den saken i løpet av høsten.